Klasseledelse i teknologiske omgivelser. Grunnleggende opplæring i sammenhengede håndskrift, stavskrift. Digital kompetanse: Jeg er opptatt av at eleven til enhver til skal ha mulighet til å benytte det verktøyet som er best egnet til oppgaven. Oppgaver som gir størst læringsutbytte med blyant og papir, skal utføres analogt. Andre oppgaver er hensiktsmessig å gjøre digitalt. For å velge riktig verktøy, er det avgjørende at læreren har tilstrekkelig digital kompetanse. Uten oversikt er det ikke mulig å beherske dette. Sammenhengende skrift - stavskrift LK06 Kompetansemål i skriving etter trinn 2: - vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping Elevene skal altså i løpet av andre skoleår øve på sammenhengende håndskrift. Jeg har valgt stavskrift, fordi bokstavenes grafiske uttrykk er mest lik grunnformene som vi møter i trykte bokstaver i bøker. For å nå disse målene kreves det mye øvelse. Det er viktig å forstå betydningen av en funksjonell håndskrift. Forskning viser at man husker innholdet bedre når man former teksten for hånd. Hjernen arbeider på en annen måte når bokstavene skapes av den som skriver. På tastatur er alle bokstavene like, rent motorisk. Tradisjonelt brukes det på skolene en skrivebok for elevene, f.eks.: «Elle melle». Denne tar for seg bokstav for bokstav i en pedagogisk rekkefølge. I tillegg lager læreren egne håndskrevne tekster som skrives svakt inn i et linjesystem, kopieres og limes inn i elevens arbeidsbok. Det blir ikke nok øvelse av dette, læreren har ingen mulighet til å produsere nok materiell. Nettbrett i kombinasjon med SmartBoard SmartBoard og programvaren SmartNotebook har vært brukt i klasserommene i mange år. De fleste elevene på småtrinnet vet hvordan den digitale tavla og programvaren virker. Dette gir fantastiske muligheter i håndskriftsopplæringen. For å gjennomføre dette opplegget trenger man SmartBoard og hver elev bør ha sitt eget nettbrett (Windows 8 med SmartNotebook installert). Dette gir samme skjermbilde på elevens nettbrett som læreren har på tavla. Til iPad finnes en lettversjon som app. Den kan brukes. Fordeler med å øve håndskrift på nettbrett: 1.Klasseledelse: Vi lever i nettbrettenes tidsalder. Alle barn er tiltrukket av nettbrett og er veldig motiverte for å arbeide med disse. Det gjør at det er lett å øve inn rutiner og strukturer i klasserommet. Min erfaring er at de blir veldig lydhøre, pliktoppfyllende og fokuserte på oppgaven når de får et nettbrett på pulten. De lytter til lærerens instruksjoner og løser oppgavene i den takten læreren ønsker. Det er viktig for læreren å benytte seg av denne muligheten for å strukturere læringsmiljøet. Dette arbeidet begynner med utdelingen av nettbrettene. Det er forbausende å observere hvor rolige sjuåringer kan være når de venter på nettbrettet sitt. De skjønner at dette er verdifulle ting, og de vil for alt i verden ikke miste denne muligheten. Selvfølgelig kan ytre faktorer påvirke teknologien og skape kaos, men er man forberedt, så går det helt smertefritt. I dette arbeidet benytter elevene en brukerkonto uten passord. Denne typen arbeid er øvelser og det er unødvendig å lagre. Dermed trenger man ikke å koble nettene til nettverk. Programvaren er helt identisk med den læreren bruker på tavla, så eleven skal gjøre nøyaktig det samme som læreren. Dermed er tekniske problemer så godt som luket bort, og det eneste man må passe på er at nødvendig programvare er installert og brettene er ladet opp. 2.Ingen kopiering Siden øvelsene skjer på SmartBoard og berøringsfølsom skjerm, trenger man ikke å kopiere øvelsene på papir. Dette er kostnadsbesparende og produserer ikke papirsøppel. Det gir også mindre rot i klasserommene. 3.Motoriske fordeler: På dette stadiet tar vi ikke i bruk blyant. Vi sporer med pekefingeren både på tavla og på nettbrettet. Nå er det bokstavenes former og måten de ulike bokstavene bindes sammen på, som skal læres. Elevene behøver ikke å plages med blyantgrep. Dette utjevner forskjellen på motorisk sterke og svake elever. Elevene blir heller ikke trøtte i handa. Systemet gir også store muligheter for individuell tilpasning. For noen elever er det hensiktsmessig å øve med veldig store bokstaver. De kan få øve etter tur på SmartBoarden. Etter hvert kan bokstavstørrelsen reduseres, og barnet kan spore på nettbrettet sitt. Noen elever får ikke til å skrive på et blankt ark. Da kan læreren skrive med en farge først, så sporer eleven med en annen farge oppå det læreren har skrevet. Etter tilstrekkelig øvelse på nettbrettene, er elevene klare for det endelige målet – nemlig å skrive med blyant på vanlig papir. 4.Motivasjon: Vi merker at det er lettere å få elevene til å skrive på nettbrett enn på papir. Det er ingen sak å viske ut og skrive på nytt. Det er ikke demotiverende. Her er ikke noe papir som krøller seg, går hull på eller blir stygt når man visker. Eleven kan skrive det samme ordet mange ganger med forskjellig farge oppå hverandre. Det går til og med an å skrive med smilefjesstrek. Alt dette er med på å motivere for håndskrift. Vi registrerer ingen motstand, tvert imot gleder elevene seg til disse øktene. Progresjon: Det virker som om det er riktig å begynne med sammenhengende skrift like etter at elevene har startet andre skoleår. Det er ikke uvanlig at de har lært både de store og små bokstavene på dette tidspunktet. De fleste elevene kan lese – i hvertfall enkeltord. Det kan vel være ulikt syn på rekkefølgen av innlæringen av bokstavene, men siden barna allerede kan lese, har vi valgt å gå etter bokstavenes form. Det er naturlig å starte med . Så kommer , fordi bevegelsen er den samme. Den skal bare forlenges opp på loftet i «bokstavhuset». Liten På samme måte vil , og og kan være neste. være i familie osv. I starten lager alle elevene EN linje som alle bokstavene skal skrives på. Etter hvert innfører vi «bokstavhuset» med tre linjer, kjeller, første etasje og loft. Videre er det naturlig å minske størrelsen på bokstavene når finmotorikken utvikles. Erfaringene våre er udelt positive. Vi har fokuserte og motiverte elever som liker å øve håndskrift på denne måten. Vi observerer også at resultatene med blyant og papir også er av bemerkelsesverdig kvalitet. Det gjør oss relativ sikre på at metoden er verdt å satse på. Hans Petter Skog Kontaktlærer på trinn 2, 2014 Mortensnes skole, Tromsø.
© Copyright 2025