Quintet - medifa.se
Nummer 4 • Desember 2010 Nytt fra Quintet Behov for nasjonale retningslinjer ved rehabilitering av skader i bekkenbunn Av Mathilde Myklebust Tverrfaglighet og bredde 4.-5. november 2010 ble det avholdt et spennende tverrfaglig symposium på Bekkensenteret, Akershus univer sitetssykehus. Temaet var fødselsskader i bekkenbunn og konsekvenser, forebygging og behandling av disse. Denne gangen lyktes arrangørene virkelig med å få fram viktigheten av tverrfaglig samarbeid og bredde i faget. Professor John O. DeLancey fra The Pelvic Floor Research Group, Michigan, ble introdusert av professor Kari Bø som ”the great star”. Han åpnet konferansen med en spennende forelesning med flotte 3D bilder av den funksjonelle, mekan iske bekkenbunnen. Han la vekt på at vi må forstå hvorfor skaden kommer før vi gjør noe med den, og vi må vite hvordan en frisk bekkenbunn fungerer. um 1999 ile - Viktig med riktig kontraksjon Professor Kari Bø understrekte nok en gang hvor viktig det er at vi undersøker at pasientene aktiverer riktig muskulatur. Studier har vist at kun 68 % utfører en riktig kontraksjon. Spørsmålet er om de resterende 32 % av pasientene som presser kan ende opp med en prolaps? Professor Philip Van Kerrebroeck, Maastricht University Medical Center, la vekt på at det er viktig å bruke litt ekstra tid på første konsultasjon og undersøke hva som skal behandles. Han stiller også krav til pasientene. Om pasienten ikke vil gjøre bekkenbunnstrening får de ikke tilbud om operasjon. Konklusjon Konklusjonen etter to dagers symposium var ganske tydelig: Det bør lages nasjonale retningslinjer for behandling av denne pasientgruppen. Alle bør først tilbys og gjennomgå konservativ behandling før eventuelt kirurgi tilbys, og det bør opprettes multidisiplinerte team. Maastricht University Medical Center har lykkes med dette. Utfordringen er å kunne møte pasienten og finne den beste behandlingen. John O. DeLancey oppfordret oss til å motivere pasientene til å bli mer aktive i sin egen helse. Quintet AS spesialiserer seg på behandlingshjelpemidler mot inkontinens, samt utstyr for smertelindring og muskelrehabilitering. Innen inkontinensbehandling tilbyr vi en serie av elektrostimulatorer og EMG biofeedbackapparater som kan rekvireres kostnadsfritt gjennom ditt helseforetak. Vi har dessuten et utvalg av treningshjelpemidler som blir distribuert via apotek og bandagister eller som kan kjøpes direkte i vår nettbutikk. Innen smertelindring og muskelrehabilitering tilbyr vi ulike TENSapparater og NMES/TEMS-apparater. Les gjerne mer på www.quintet.no. 20 09 10-år sju b Det mest innerverte området i kroppen Mindre imponerende var det ikke da tidligere overlege i nevrologi Ragnar Stien, Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål, avsluttet hele konferansen med sin forelesning om bekkenbunnens nerveforsyning og minnet oss på at bekkenbunnen ikke bare er mekanisk som en bro, men er det mest innerverte området i kroppen. Et knippe arrangører, forelesere og deltakere. NYTT FRA FORSKNINGSFRONTEN Av Kjersti Hatlebekke Erektil dysfunksjon og bekkenbunnstrening Norske forskningsresultater kan tyde på at bekkenbunnstrening har effekt hos menn med sviktende ereksjon. Siv Mørkved, professor i samfunnsmedisin ved NTNU og forskningssjef ved St. Olavs hospital i Trondheim, har ledet prosjektet hvor de har fulgt en gruppe prostataopererte menn. Studien ser primært på bekkenbunns trening og inkontinensproblematikk. Resultater tyder på at bekken bunnstrening også kan ha effekt på sviktende ereksjon. Resultatene er ennå ikke analysert, men hun hen viser til tidligere utenlandske forsk ningsresultater med gode resultater. Les mer på www.forskning.no og www.fysioterapeuten.no. Quintet kommenterer: Grace Dorey har publisert flere artikler om effekt av bekkenbunnstrening for erektil dys- funksjon og urininkontinens hos menn. Her er et par av hennes artikler på PubMed: 1Randomised controlled trial of pelvic floor muscle exercises and mano metric biofeedback for erectile dysfunction. Grace Dorey, Mark Speakman, Roger Feneley, Annette Swinkels, Christopher Dunn and Paul Ewings, British Journal of General Practice, November 2004 819-25. (Kan lastes ned gratis!) Resultatene er i tråd med det flere av våre terapeuter rapporterer om effekt av bekkenbunnstrening med EMG biofeedback (NeuroTrac ETS) og anal sensor for pasienter med urininkontinens etter prostatektomi. 2Restoring pelvic floor function in men: Review of RTC’s. Grace Dorey, British Journal of Nursing 2005 Oct 27-Nov. 9:14(19)1014-8, 1020-1. Hvordan velge riktig produkt? – Elektrostimulator og/eller biofeedbackapparat Av Hanna Solberg I forrige nyhetsbrev fokuserte vi på stressinkontinens og elektrostimulering, og kom med tips for hvordan du kan tilpasse et standard stimuleringsprogram for den enkelte bruker. I dette nyhetsbrevet fokuserer vi på overaktiv blære og hvordan elektrostimulering kan brukes for best mulig behandlingseffekt. I framtidige nyhetsbrev vil vi fokusere på andre indikasjoner, men hoved essensen for bruk av elektrostimuler ing finner du i disse to artiklene. Ved bruk av elektrostimulering i forbindelse med analinkontinens, lekkasje etter prostatektomi, blandingsinkontinens osv, utnyttes de samme virkningsmekanismene. For de av dere som ønsker en enkel anbefaling på hvilket type apparat som egner seg best for hvilke pasienter, kan kanskje anbefalingene nedenfor ha en viss nytteverdi: NeuroTrac Continence Den enkle, lille elektrostimulatoren. De fleste programmene er forhåndsinnstilte, og brukeren forholder seg til lite informasjon på displayet. Dette apparatet egner seg for tera peuter som ønsker en enkel tilnærm ing til bruk av apparatur. Det tar kort tid å lære pasientene i å bruke appa- ratet. Passer for pasienter med overaktiv blære, også i forbindelse med stimulering av tibialis. NeuroTrac PelviTone En litt mer avansert elektrostimulator. De fleste programmene er også her forhåndsinnstilte, men du har flere muligheter i å lage egne programmer med individuelle sekvenser. Andre typer stimuleringspulser antas å gi noe bedre behandlingseffekt. Passer for pasienter med overaktiv blære og blandingsinkontinens (flere sekvenser i programmene kan behandle både stress og urgekomponent samtidig). NeuroTrac ETS Vår kombinerte elektro stimulator og EMG biofeedbackapparat. Kan brukes av alle typer pasienter der elektrostimulering/biofeedback er anbefalt, men gjerne primært pasienter med stressinkonti nens, blandingsinkontinens, smerteproblematikk og analinkontinens. Bruk av dette apparatet krever litt erfaring og kunnskap fra terapeut, men forhåndsinnstilte programmer gjør også dette apparatet enkelt å bruke. Bruk av kombinerte programmer (elstim/bio) krever engasjement og motivasjon av pasient. Vi anbefaler gjerne å starte med elstim først for så gradvis å inkludere biofeedback. NeuroTrac Simplex Vårt enkle EMG biofeedbackapparat. Brukes av terapeuter der pasienter ikke har behov for elektrostimulering for igangsetting og bevisstgjøring av bekkenbunnsmuskulatur, eller der elektrostimulering er kontraindisert. Flotte tilbakemeldings- Nytt fra Quintet • Nummer 4 • Desember 2010 Tips for bruk av elektrostimulering ved overaktiv bære Av Bente Lunde Ved overaktiv blære og elektrostimulering skal strømstyrken være så høy som bruker kan tåle, dvs. opp mot smertegrense, men likevel ikke ubehagelig. Kommer bruker for lett opp i 80 mA og kan tåle mer, er det aktuelt å velge et program med større pulsbredde, altså et sterkere program. Apparatet går til ca. 90 mA, avhengig av hvilken pulsbredde som er valgt. Det er fullt mulig å likevel ha effekt av behandlingen, selv om det gjerne tar litt lenger tid. Første føling av strøm FS (First Sensation) sier noe om bruk erens sensibilitet og gir en pekepinn på om programvalg passer bruker. FS skal helst ikke være over 30 mA og skal kunne ganges med 2-3 for å komme opp i et terapeutisk nivå. Er FS eksempelvis 25 mA, så er tera peutisk nivå mellom 50 og 75 mA. Virkningsmekamismene Det sympatisk hemmende systemet via hypogastricusnerven (Th10 –L2), hemmer detrusoraktivitet gjennom Edvardsons refleks. Elektrostimuler ing gir en reflektorisk hemming av detrusor, via pudendalnerven som igjen aktiverer de hemmende nervebanene til n. hypogastricus og pelvicus. Hypogastricus står for en aktiv avslapping av detrusor (blæremuskelen) og sørger for at blærehalsen og urinrøret lukker seg under fylningsfasen. Pelvicus sørger for blærekontraksjoner under miksjon og pudendalnerven ”forsyner” den ytre sphincter og er viktig for bekkenbunnens aktivitet (se beskrivelse under). (Forts. fra s. 2) muligheter til pasientene om bekkenbunnens funksjon og styrke. NeuroTrac Simplex kan også være et godt, enkelt hjelpemiddel for testing av bekkenbunn og innlæring av avspenning ved hjelp av biofeedback. NeuroTrac Simplex kan kobles til vårt softwareprogram i likhet med NeuroTrac ETS. Nervus Hypogastricus opererer på lave frekvenser 5-10 Hz og skal ha høy strømstyrke med kontinuerlig stimulering. Valg av apparat FS bestemmer hvilket program som bør velges og noen ganger hvilket apparat som passer best i forhold til hvilken behandling vi ønsker å gi. Eksempel på knip-/hvileverdier ved bruk av vårt softwareprogram. NeuroTrac Continence – det enkleste apparatet. •PO6: 10Hz og 200 µsek i pulsbredde – det beste førstevalget. •PC1: 10 Hz og 300 eller 450 µsek i pulsbredde. NeuroTrac PelviTone – apparatet med flest muligheter. Det gir også en bedre stimulering for de med større grad av overaktiv blære. PelviTone leverer symmetriske pulser i motsetning til Continence sine asymmetriske pulser. Dette er ment å gi en dypere elektrostimulering. Det at pulsene har ulik form gjør at lik pulsbredde, f.eks. 200 µsek, gir en sterkere stimulering ved bruk av PelviTone. •P07: 10HZ og 200µsek i pulsbredde – det beste førstevalget. •PC1: 10Hz og 2 faser, 300 µsek og 330 µsek i pulsbredde. •PC2: 10Hz og 3 faser, 275 µsek, 300 µsek og 330 µsek. •PC3: et program med fire faser beregnet på blandingsinkontinens. Oppfølging og progresjon i behandlingen Bruk apparatet minst 3 ganger pr. uke, gjerne daglig. Bruk av lokal østrogen kan være gunstig for behandling etter menopause pga tynnere vaginale slimhinner. Det kan noen ganger være nyttig å endre program underveis for å komme enda nærmere målet – en blære med normal aktivitet. Vedlikeholdsbehandling Når bruker har fått effekt av behandlingen, noe som kan variere fra dager til måneder med flittig bruk av apparatet, er det viktig å ikke slutte for brått. Det kan være greit å trappe ned med 1-2 be handlinger pr. uke, hver sjette uke. Mange trenger vedlikeholdsbehandling 1-2 ganger pr. måned for å holde den overaktive blæren i sjakk. Mange blir helt bra av behandlingen, noen trenger ny behandling etter noen år og velger å søke om varig utlån av apparatet. De som har varig utlån bruker apparatet enten intensivt i perioder eller noen få behandlinger i uken eller måneden. Ta kontakt hvis dere ønsker hjelp til tilpasning av program, men husk at de fleste kommer langt med et av de to programmene beskrevet som første valg. Nytt fra Quintet • Nummer 4 • Desember 2010 Menstruasjonssmerter (dysmenoré) skyldes kramper i livmoren. Smertene behandles vanligvis medikamentelt eller med p-piller. Flere studier har vist god effekt av TENS for å lindre smertene. TENS reduserer ikke aktiviteten i livmormuskelen, men blokkerer smertesignalene slik at de ikke når fram til hjernen og stimulerer hjernen til å frigjøre endorfiner. Elektrodene plasseres i det smertefulle området. Oftest er dette buk eller mage. To elektroder kan også plasseres i korsryggen. Høyfrekvent eller høyintensitetsstimulering på høy strømstyrke i ett minutt. Når du kjenner at menstrua sjonssmerten kommer, skrur du opp til du kjenner at strømmen begynner å motvirke smertene. •Elektrodene plasseres i det smertefulle området på magen på hver side av midtlinjen. Elektroder kan også plasseres i korsryggen om smerten er sterkest der. •Høyfrekvent, 80Hz eller høyintensitetsstimulering på høy strømstyrke i ca. ett minutt eller til smertene er borte. •Behandlingen kan gjentas flere ganger. Dokumentasjon •Schiøtz H.A, Jettestad M, Al-Heeti D. Treatment of dysmenorrhea with a new TENS device (OVA). J Obstet Gynacol. 2007 Okt; 27(7):726-8. Studien konkluderer med at TENS er en god metode for å behandle og lindre menstruasjons smerter uten bruk av medikamenter. •Proctor, M.L et al. Cochrane review 2002. Høyfrekvent TENS har effekt på menstruasjonssmerter, men ikke lavfrekvent TENS. •Wall and Melzack’s Textbook of Pain, 5th ed. Edited by Stephen B. McMahon, Martin Koltzenburg. Utgitt på Elsevier Churchill Livingstone forlag 2006. Ch. 38, s. 585. I menylinjen øverst på Quintets nettsider kan du gå direkte til vår faktabank. Der kan du blant annet hente brukerveiledninger, faglig dokumentasjon, litteratur, presseklipp og informasjon om behandling av ulike indikasjoner. Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe mer! Anamnese Kvinne, 51 år med blandingsinkonti nens. Vannlatingsregistrering over 2 døgn viser 19 miksjoner pr. døgn med snittvolum 0,75 dl og 18 g urin lekkasje på 1 døgn. Stresstest 65 g lekkasje. Flowmetri med normal klokkeformet kurve, men hun later vannet kun for 71 ml. Ingen resturin. Behandling Henvist fra gynekolog, oppstart juni 2008, av sluttet mai 2009. NeuroTrac Continence program 06, kjenner stimulering ved 30 mA, ubehagsgrense ved 68 mA. Starter behandling ved ca. 62 mA. Pasienten er godt motivert for behandling. Enkle blæretreningsråd som forsøk på miksjoner med ca. 2 timers intervaller samt bekkenbunnstrening. Effekt av systematisk elektrostimulering første måned, siden noe ujevnt bruk, snittstyrke 76 mA. Avtaler bruk av program 06 daglig, med pause i helgene. I tillegg registrere drikkemønster og -mengde siden blæretreningen ikke fungerte optimalt. Ved oppfølging har hun henholdsvis 80 og 69 mA i snitt strømstyrke, regulert drikke mønster og redusert mengde fra ca. 3 til 2,5 liter daglig. Hun forsette med apparatet ca. 3 ganger ukentlig. Hun forsetter med ca. 2 timers intervaller på toalettbesøkene. I tillegg skal hun forsøke å intensivere bekkenbunnsøvelsene. Resultat I mai 2009 viser miksjonsliste 6 toalettbesøk, middelvolum 3,25, max volum 6 dl og totalt 19,5 dl. Hun er svært fornøyd med resultat og egen innsats. Det gjøres flowemetri med en noe hakkete kurve, maxflow 22ml/s, totalt 130 ml, som kontrolleres med manuelt mål. Resturin 10 ml. Pasienten sier hun presser litt på for å bli godt tømt. Instrueres i gode teknikker ved toa lettbesøk. Hun har god kontroll over urgencysymptomene, og stresskomponenten er redusert i både mengde og hyppighet. Bruker nå kun små truseinnlegg ved behov. Forbedring fra 19 miksjoner til 6 med gjennomsnitts volum fra 0,75 til 3,25 dl. ub ileum 199 Quintet AS ble etablert i 1999, og har siden oppstarten arbeidet for å tilby kvalitetsprodukter, faglig kompetanse og god veiledning og service innenfor produktområdene våre. Dette fokuserer vi på hver dag, noe som gir trygghet for våre kunder og samarbeidspartnere. 09 20 9- Quintet AS P.b. 97 Bønes, N-5849 Bergen Tlf. (+47) 55 98 15 55 Faks (+47) 55 98 15 56 [email protected] www.quintet.no Terapeut Uroterapeut Sølvi-Maj Ristesund, gyn. pol, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus. sj Av Mathilde Myklebust Overaktiv blære og blandingsinkontinens 10-å r TENS ved menstruasjonssmerter
© Copyright 2025