1. No category

Byrådssak
402/15
Lekende læring - Fysisk aktivitet, kultur og helse i skolefritidsordningen
ASKI
ESARK-237-201324851-16
Hva saken gjelder:
Mange av barna på 1.- 4. trinn i bergensskolen går også i skolefritidsordningen (SFO). Byrådet er opptatt
av at SFO skal være en trygg arena som fremmer god helse, stimulerer til sosiale aktiviteter og gir barna
muligheter for allsidig lek og varierte aktivitetsformer. Byrådet har derfor tatt initiativ til en gjennomgang
av SFO i Bergen, der målsettingen er å vise status og sikre videre utvikling av kvaliteten i tilbudet.
Skolefritidsordningen har andre forutsetninger, mandat og målsettinger enn den ordinære
grunnopplæringen.
Men i likhet med grunnopplæringen skal også skolefritidsordingen stimulere barns lyst til å lære, oppdage
og utforske. Barn lærer på mange ulike måter og på flere ulike læringsarenaer. Læring skjer ikke bare i
klasserommet, men også i SFO-tiden gjennom lek, positiv samhandling med barn og voksne og gjennom
fysisk aktivitet og utfoldelse både før og etter skoletid. Byrådet vil understreke at SFO fremdeles skal
være et fritidstilbud på skolen. For å sikre bredde i SFO-aktivitetene, foreslår byrådet at alle SFO skal
tilby en fast aktivitet innenfor både fysisk aktivitet og kunst/kultur.
Lederrollen i bergensskolen krever i dag at en er tett på praksis og pedagogisk ledelse i SFO fordrer at
SFO-leder jobber en del av sin arbeidstid ute i SFO. Byrådet vil at SFO-ledere skal drive pedagogisk
ledelse i tråd med føringene som er gitt for skolelederne i Bergen. Det er SFO-leders faglighet og
pedagogiske innsikt som er med å sikre den pedagogiske og barnefaglige kvaliteten i SFO. Det skal derfor
ved nytilsettinger av avdelingsledere for SFO, stilles et krav om minimum 3-årig relevant
høgskoleutdanning, fortrinnsvis pedagogisk høgskoleutdanning.
Måltidene i SFO kan ha en viktig miljøskapende verdi og betydning for blant annet helse, trivsel og
læring i skolen. Mange SFO serverer sunne måltider. Det er imidlertid variasjoner mellom de ulike SFO
knyttet til omfang og pris. Byrådet ønsker sterkt at det skal serveres smøremåltider på SFO hver dag til
kostpris. Det må imidlertid først utredes hva det vil koste å tilrettelegge bygget fysisk for en slik ordning.
SFO som allerede er tilrettelagt for smøremåltid skal tilby dette hver dag til kostpris. Det vil være frivillig
for den enkelte foresatte om de ønsker å ta imot dette tilbudet.
Det har vært et pilotprosjekt med Hordaland Idrettskrets om AktiVane på flere skoler med SFO i Bergen.
Deltakelse fra skolene har vært frivillig. Byrådet ønsker å vektlegge fokuset på fysisk aktivitet i SFO og
vil gjennomføre anbudsrunde slik at dette kan utvikles videre.
Byrådet mener det er et behov for i større grad å sikre at hver SFO driver et jevnlig og systematisk
kvalitetsutviklingsarbeid for å utvikle kvaliteten på SFO-tilbudet i Bergen. Byrådet vil derfor at det skal
gjennomføres en årlig intern egenvurdering av kvaliteten på SFO-tilbudet. Fagavdelingen for barnehage
og skole vil innhente eksempler på god praksis for egenvurdering, og vil utarbeide en veiledning til bruk
for dette. Veiledningen skal være frivillig for SFO å benytte. Sammen med den årlige
brukerundersøkelsen som ble innført våren 2015, skal egenvurderingen utgjøre et refleksjonsgrunnlag
som skal brukes internt på den enkelte SFO til å drøfte og utvikle god praksis.
1
Saksfremlegg og forslag til vedtak vil ikke medføre økonomiske konsekvenser utover det som fremgår av
byrådets forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019.
Saken har vært drøftet med fagorganisasjonene den 7.10.2015. Særutskrift fra drøftingsmøte følger
vedlagt.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre. Vedtatt av Bergen bystyre i møte 240111, sak 21-11,
endret ihht vedtak 181213, sak 294-13. § 3.2 Vedtak i politiske enkeltsaker. Enkeltsaker som innebærer
prinsipielle politiske avveininger.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1. Ved nytilsettinger av avdelingsleder for SFO, stilles et krav om minimum 3-årig relevant
høgskoleutdanning, fortrinnsvis pedagogisk høgskoleutdanning.
2. SFO ledere skal drive pedagogisk ledelse i tråd med føringene som er gitt for skolelederne i Bergen.
3. SFO skal gjennomføre årlig intern egenvurdering av kvaliteten på tilbudet.
4. SFO skal tilby en fast fysisk aktivitet og en fast aktivitet innenfor kunst/kultur.
5. SFO som er tilrettelagt for smøremåltid skal tilby dette hver dag til kostpris.
Dato:
13. oktober 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
Jana Midelfart Hoff
byråd for barnehage og skole
Vedlegg:
- Særutskrift fra drøftingsmøte.
2
Saksutredning:
1. Bakgrunn for saken
Svært mange barn som begynner på skolen i dag har også plass i skolefritidsordningen, både før og etter
ordinær skole. En full plass tilsvarer i overkant 20 timer i løpet av en uke, og utgjør for mange
skolestartere rundt halvparten av tiden de oppholder seg på skolen.
Byrådet er opptatt av at SFO skal være en trygg arena som fremmer god helse, stimulerer til sosiale
aktiviteter og gir barna muligheter for allsidig lek og varierte aktivitetsformer. Byrådet har derfor tatt
initiativ til en gjennomgang av SFO i Bergen, der målsettingen er å vise status og sikre videre utvikling
av kvaliteten i tilbudet.
I 2013 utformet Utdanningsdirektoratet en egen nettressurs om kvalitet i skolefritidsordningen.
http://www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/Kvalitetsutvikling-i-SFO/. Direktoratet viser her til at kvalitet i
SFO i liten grad er definert, men har forsøkt å identifisere 3 hovedfaktorer som antas å ha betydning for
kvalitet i SFO:
 Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO.
o Ledelsesforankring – ledelsesmodell, mål og oppfølging.
o Felles organisering og planlegging.
o Kompetanse for SFO ansatte og ressursutnyttelse på tvers.
 Forventningsavklaring, informasjon og dialog med hjemmet.
 Innholdet i SFO.
o Omfang, bredde og variasjon i tilbudet.
o Verdigrunnlag, læringsmiljø og medvirkning.
Kvalitetsfaktorene som benyttes av direktoratet vil i denne saken bli brukt som utgangspunkt for å
vurdere status, utfordringer og tiltak for videreutvikling av kvaliteten ved SFO i Bergen.
For å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag som forutsetning for å utarbeide en sak om SFO er det
gjort en kartlegging av ulike sider ved SFO-tilbudet i Bergen. Kartleggingen ble gjort ved hjelp av
spørsmål som ble utformet i itslearning og sendt til alle SFO. De ulike temaene som ble etterspurt i
kartleggingen var omfang av og type aktiviteter i SFO, mat og betalingsordninger, ledelse, kompetanse og
hvordan kvaliteten i den enkelte SFO følges opp. Det var rektor og SFO-leder som ble bedt om å svare på
kartleggingen i fellesskap.
56 av i alt 69 ordninger har svart på kartleggingen. Det tilsvarer en svarprosent på 81 prosent, noe som
gjør at det som fremkommer er representativt for ordningene i Bergen. Kartleggingen har gitt et godt
grunnlag for å utarbeide saken og for å komme med forslag til hvordan en kan videreutvikle tilbudet i
Bergen. Resultatene fra kartleggingen vil bli knyttet til de enkelte kapitlene i saken.
Det er også utviklet en ny felles brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO som ble gjennomført
første gang våren 2015. Foresatte med barn i SFO fikk spørsmål om innhold, trivsel og rammene for SFO.
Resultatene fra brukerundersøkelsen er også brukt som grunnlag i saken.
Innledningsvis vil først nasjonale retningslinjer for SFO og lokale føringer for SFO i Bergen kort omtales.
3
2. Innledning
De første norske fritidshjemmene som ble etablert på 1950-tallet, var i første omgang ikke knyttet til
grunnskolen, men hadde sitt opphav i lov om barnevern, som på den tiden inneholdt bestemmelser om
daginstitusjoner for barn. På 1970-tallet ble det foreslått (NOU 1979:20) at fritidshjem lagt til skolene
burde bli den vanligste driftsformen fremover. Mot slutten av 1980 årene ble fritidshjemmene erstattet av
skolefritidsordningen1, og antallet plasser har økt fra 11.000 barn på landsbasis i 1989 til i 2015 da over
150 000 elever går på SFO Av disse har nesten 90 000 elever fulltidsplass. De siste ti årene har andelen
elever på 1. - 4. trinn som deltar i SFO, økt med 8 prosentpoeng, og ligger i dag på 63 prosent.
Opprettelsen og utviklingen av skolefritidsordningen kan sees på som en konsekvens av den generelle
samfunnsutviklingen knyttet til endring av familiestrukturen, hvor det er behov for andres tilsyn med
barna fordi arbeidsdagen gjerne er lengre enn skoledagen hos de minste skoleelevene. I stortingsmelding
nr. 40 (1992-1993),...vi smaa, en alen lange, ble det i forbindelse med innføringen av 6-årsreformen i
grunnskolen, lagt vekt på at skolefritidsordningen skulle gi barna omsorg, lek, sosial læring og deltakelse
i kulturaktiviteter.
2.1 Nasjonale retningslinjer for tilbudet
Nasjonalt er det uttrykt at SFO ikke er en del av grunnskoleopplæringen, men skal være en trygg
oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og
fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov. Det finnes få nasjonale føringer knyttet til
tilbudet pr. i dag, men det er likevel en målsetting at ordningen skal bidra til helhet og sammenheng for
barna gjennom samarbeid med skole og foreldre, samt utnytte lokale kultur- og fritidstiltak i nærmiljøene.
Utdanningsdirektoratet viser også til at SFO bør bidra med sosial og uformell læring, fysisk utfoldelse,
lære barna gode matvaner, samt bidra til inkludering av barn med en annen kulturbakgrunn og barn med
særskilte behov.
Det stilles krav i lovverket til at ordningene skal ha ulike vedtekter som blant annet regulerer eierforhold,
opptaksmyndighet, opptakskriterium, opptaksperiode og oppsigelse, foreldrebetaling, leke- og
oppholdsareal, daglig oppholdstid og årlig åpningstid, samt bemanning og ledelse. Vedtektene skal gi
foreldre informasjon, og sikre forutsigbarhet i drift av ordningen. Lokale vedtekter gir også foreldre og
foresatte større muligheter til å påvirke gjennom lokaldemokratiet.
På følgende lenke finnes en oversikt over relevant regelverk som gjelder for SFO:
http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-ettertema/Leksehjelp/Regelverk-for-skolefritidsordningen-SFO/.
2.2
SFO i Bergen
Bergen kommune har to sentrale dokumenter når det gjelder føringer og retningslinjer for tilbudet,
bystyresaken «Friere skolefritid», fra 2010, b-sak 103/10, og Håndbok for SFO som først ble utarbeidet i
2005 og som oppdateres etter behov. Visjon og mål er hentet fra gjeldende håndbok og er følgende:
Skolefritidsordningen i Bergen skal være kjennetegnet av livsutfoldelse, kreativitet, fellesskap og
mangfold. I tillegg er det gitt noen overordnede felles mål:
 SFO skal være et trygt sted for alle barn i ordningen.
 SFO skal gi barna muligheter for allsidig lek og varierte aktivitetsformer.
 SFO skal stimulere til sosiale aktiviteter samtidig som det skal være mulig å være alene.
1
Fra 1.1.1991 ble forskrift om fritidshjem opphevet og betegnelsen skolefritidsordning ble tatt i bruk som samlebegrep for
tilsynsordninger for småskolebarn.
4
 SFO skal være et positivt element i og en integrert del av skolehverdagen, slik at en får til en
helhet i skoledagen for de minste.
 SFO skal som et minimum ha et fast aktivitetstilbud, for å sikre et mer likeverdig aktivitetstilbud.
Det er 69 kommunale grunnskoler som har tilbud om SFO.
I Bergen har utviklingen de siste årene tendert mot at en stadig større andel barn som begynner på skolen
– også tar imot et tilbud om plass i skolefritidsordningen. Skoleåret 2010/2011 var det registrert totalt
8 125 barn i ordningen av totalt 11 343 barn fra 1. – 4. trinn, eller en andel barn i SFO på 71,6 %.
Skoleåret 2014/2015 er dette økt til 75,2 %. Det er størst andel barn som benytter seg av SFO på 1. trinn.
Dette synker utover 2. og 3. trinn og det er lavest deltakelse på 4. trinn.
Når det gjelder heldagsplass har andelen barn i SFO som har benyttet seg av dette ligget mellom 65 og 70
% de siste årene.
I bystyresaken «friere skolefritid», b-sak 103/10, gikk bystyret inn for at SFO fortsatt skal være en arena
hvor fri lek, vennskap og sosial samhandling vektlegges, og at ordningen ikke skulle bli en utvidelse av
skoledagen. I tillegg ble det blant annet vedtatt at SFO skal ha et fast aktivitetstilbud som skal være
kjennetegnet av idrett, kultur, eller andre typer aktiviteter som forming, tekstil, musikk, kunst osv. De
ulike ordningene har hatt frihet til å utforme det faste aktivitetstilbudet. Dette var et ledd i å heve
kvaliteten og sikre et mer likeverdig aktivitetstilbud mellom de ulike kommunale skolefritidsordningene.
I saken ble det i tillegg vedtatt at alle SFO-ledere formelt skal være med i skolens lederteam og det ble
innført søskenmoderasjon for de familier som har flere enn 2 barn i ordningen.
Når det gjelder håndboken skal den være et redskap for å sikre felles rammer og kvalitet i SFO. Den er
ment som veiledning til den enkelte skole om alle sider ved driften av skolefritidsordningene i Bergen
kommune. Håndboken gir en utdyping av vedtektene og skisserer lov-/regelverk, visjon/mål, innhold,
praktiske rutiner samt gir henvisninger til aktuelt stoff.
https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/skole-og
utdanning/grunnskoleopplaring/skolefritidsordning/skolefritidsordning-sfo.
Hver enkelt skolefritidsordning skal i tillegg ha lokale vedtekter som skal inneholde bestemmelser om,
lokale åpningstider, lokal organisering og bemanning, samt bruk av inventar og utstyr, tur- og matpenger,
samarbeid skole/SFO, foreldre/foresatte-samarbeid og eventuelt andre bestemmelser knyttet til lokale
forhold.
Mange ordninger disponerer eget areal til SFO. Primærbasen omfatter vanligvis eget aktivitetsareal med
kjøkkenkrok og ligger gjerne i tilknytning til arealer for småskoletrinnet. SFO baserer seg også i stor grad
på sambruk med skolens øvrige arealer. I skolebruksplanen er det angitt et eget areal/romprogram for
SFO som gjelder ved større rehabiliteringsprosjekter/ombygginger eller nybygg. Det er viktig å
tilrettelegge for at primærbasen til SFO ligger i umiddelbar nærhet til småskoletrinnet, 1. og 2. årstrinn.
Dette legger et godt grunnlag for å utvikle gode sambruksløsninger mellom skole/SFO, og sikre et
funksjonelt skoleanlegg.
3. Innhold og aktiviteter - fysisk aktivitet, kunst/kultur, mat og helse, psykososialt læringsmiljø
og læringsstøttende aktiviteter
SFO er i likhet med skolen en viktig arena for god folkehelse. Det er i barneårene grunnlaget for gode
vaner og holdninger legges. Omfanget av, bredden og variasjonen i SFO-tilbudet har betydning for
kvaliteten i SFO. SFO-hverdagen skal legge til rette for en rekke aktiviteter, og kan blant annet omfatte
lek og sosial læring, fysisk aktivitet og friluftsliv, kulturelle aktiviteter, måltider og læringsstøttende
aktiviteter.
5
I forbindelse med bystyrebehandlingen av saken «Friere skolefritid» ble det derfor vedtatt at alle de
kommunale skolefritidsordningene i Bergen, som et minimum skulle ha ett fast aktivitetstilbud.
Aktiviteten skulle være et tilbud til barna i SFO utover det ordinære leke- og oppholdstilbudet, og kunne
f.eks. inneholde:
 Idrettsrelaterte elementer
 Kunst/kulturrelaterte elementer
Som en oppfølging av dette har byrådet gjennom kartleggingen spurt hvilke type faste aktiviteter som
SFO organiserer, og i hvilket omfang - når det gjelder aktiviteter knyttet til fysisk aktivitet og
kulturaktiviteter, mat og måltider samt læringsstøttende aktiviteter.
3.1
Fysisk aktivitet og kunst/kultur
3.1.1 Eget organisert og planlagt tilbud om fysisk aktivitet i SFO
SFO ble spurt om de har et eget organisert og planlagt tilbud knyttet til fysisk aktivitet. 89 % svarte
bekreftende på dette. De fleste oppgir at barn i SFO får 2-4 timer organisert fysisk aktivitet i uken. I
tillegg kommer frilek og aktiviteter ute som ikke er organisert.
Det er ulikt hvordan tilbudene om fysisk aktivitet er organisert. Enkelte har ulike tilbud tilpasset ulike
trinn og noen har organisert det slik at barna kan velge mellom ulike aktiviteter. Tabellen under viser
fordelingen av aktiviteter blant de som har organiserte og planlagte tilbud om fysisk aktivitet.
Aktivitet
Prosent av de som
har svart som har
tilbud
66 %
Prosent av de som
har svart som ikke
har tilbud
33 %
38 %
62 %
Organisert utelek
26 %
74 %
Bading/svømming
20 %
80 %
Aktivitet i
gymsal/hall
Turer/friluftsgrupper
Omtrent to tredjedeler oppgir at de at de har faste aktiviteter i gymsal eller idrettshall. Her varierer
aktivitetene mellom lek, dans, ballspill, turn og allsidig trening. En SFO har organisert aktivitet i
gymsalen hver morgen før skolestart.
Vel en tredjedel oppgir at de jevnlig har turer eller frilufts grupper. Her varierer det mellom å ha faste
turdager, å ha turdager på langdager, å ha friluftsgruppe en gang i uken eller valgfri friluftsgruppe.
26 % oppgir at de har organiserte aktiviteter ute, som ulike typer ballspill, aktivitetsstasjoner,
friidrettsaktiviteter eller andre faste uteaktiviteter. 20 % av de som har svart har tilbud om
bading/svømmeopplæring. Aktivitetsspennet er stort, og de fleste SFO har en kombinasjon av ulike
aktiviteter.
Blant de som har oppgitt at de ikke har noen organiserte og planlagte tilbud om fysisk aktivitet i regi av
SFO er det en som har et tilbud i regi av Aktivvane. At noen oppgir at de ikke har en fast fysisk aktivitet
betyr ikke at barna ikke er i fysisk aktive, men at dette er ikke organisert som faste, planlagte og
voksenstyrte aktiviteter fra SFO sin side.
6
Byrådsavdeling for barnehage og skole har inngått et pilotprosjekt med Hordaland Idrettskrets om
samarbeid knyttet til mer organisert fysisk aktivitet i SFO, AktiVane. Hordaland idrettskrets og Idrett
Bergen Sør samarbeider om å igangsette AktiVane i bergensskolene i en opplærings- og veiledningsfase.
Modellen innebærer at Idrett Bergen Sør sammen med Hordaland idrettskrets (HIK) kurser og veileder de
ansatte i SFO slik at de selv blir i stand til å drifte et aktivitetstilbud i skolens SFO. Sammen med de SFOansatte kurses også elever fra en nærliggende ungdomsskole som barneskolen har gjort en avtale med.
Disse elevene er med i AktiVane som aktivitetsledere.
AktiVane er utviklet med tanke på allsidig fysisk aktivitet hvor målsettingen er å få flere barn fysisk
aktiv, «mestring for alle gjennom fysisk aktivitet». 6 barneskoler i Bergen har vært med i pilotprosjektet:
- Kirkevoll skole.
- Liland skole.
- Rolland skole.
- Søreide skole.
- Fridalen skole.
- Sædalen skole.
Flere skoler har også meldt sin interesse for å bli med i AktiVane, og det er tilbakemeldt fra noen som har
vært med at de ser positive gevinster hos elevene knyttet til mestring, sosial kompetanse og fysisk
aktivitet.
3.1.2 Eget organisert og planlagt tilbud om kulturaktiviteter
Kartleggingen synliggjorde at 79 % av de som har svart oppgir at SFO har et eget organisert og planlagt
tilbud knyttet til kulturaktiviteter. For de fleste utgjør denne aktiviteten 1-2 timer pr uke.
I likhet med hva som framkom under kartleggingen av fysisk aktivitet, er det også når det gjelder
kunst/kulturaktiviteter et stort mangfold. Tabellen under viser fordelingen av aktiviteter blant de som har
organiserte og planlagte tilbud om kulturaktiviteter.
Aktivitet
Prosent av de
som har svart
som har tilbud
72 %
Prosent av som
har svart som
ikke har tilbud
28 %
30 %
70 %
Spill
18 %
82 %
Dans
11 %
89 %
Drama
9%
91 %
Formings/verkstedsaktiviteter
Musikk
Det som dominerer er ulike typer formings/vekstedsaktiviteter. Her er variasjonen stor, og SFO
rapporterer om male- og tegneaktiviteter, sying, strikking, sløyd og trearbeid og smykkeverksted.
Knapt en tredjedel av ordningene oppgir også å ha en type musikkaktiviteter som en del av det faste
tilbudet. For de fleste av disse innebærer dette kor eller ulike sangaktiviteter. Noen få har også gitarkurs.
Den tredje største gruppen av aktiviteter innenfor kultur er ulike spillaktiviteter, som ulike typer
spillgrupper, her er sjakk en vanlig aktivitet. Det også noen SFO som har dans og/eller drama som faste
aktiviteter, og noen har matkultur/baking.
7
Ellers viser kartleggingen at kreativiteten er stor, med aktiviteter som fra fluebinding, planting og såing,
laging av dukker, småstjerne-arrangement og trommegruppe. Som for fysisk aktivitet varierer tilbudene
mellom SFO og også mellom trinnene.
3.1.3 Utfordringer
Kartleggingen viste at de fleste SFO har en eller flere faste aktiviteter, både innenfor fysisk aktivitet og
kultur. Kartleggingen viser også en stor bredde i aktiviteter. Samtidig viser brukerundersøkelsen fra
våren 2015 at foreldre og foresatte ikke er helt fornøyde med kategorien «lek/aktiviteter i SFO». I
brukerundersøkelsen er de foresatte bedt om å si i hvilken grad de var enige i at «Det er et variert tilbud
med lek og aktiviteter på SFO». Her var det 42 % som oppga å være fornøyde med dette tilbudet. Det var
færre som svarte at de var fornøyd i dette spørsmålet enn de andre spørsmålene i brukerundersøkelsen.
3.1.4 Byrådets vurderinger og forslag
Skolefritidsordningen har andre forutsetninger, mandat og målsettinger enn den ordinære
grunnopplæringen, men i likhet med grunnopplæringen skal også skolefritidsordingen stimulere barns lyst
til å lære, oppdage og utforske. Barn lærer på mange ulike måter og på flere ulike læringsarenaer. Læring
skjer ikke bare i klasserommet, men også i SFO-tiden gjennom lek, positiv samhandling med barn og
voksne og gjennom fysisk aktivitet og utfoldelse både før og etter skoletid.
Byrådet vil understreke at SFO fremdeles skal være et fritidstilbud på skolen. Samtidig skal SFO være en
alternativ læringsarena preget av et stimulerende, lærerikt og mangfoldig tilbud av fritidsaktiviteter som
lek, kultur og fysisk aktivitet. Kartleggingen har vist at det foregår mange aktiviteter i SFO, både innenfor
fysisk aktivitet og kunst/kultur. Samtidig viser brukerundersøkelsen at foresatte ikke synes helt fornøyde
med tilbudet.
I saken «Friere skolefritid» fra 2010 vedtok bystyret at alle de kommunale skolefritidsordningene i
Bergen, som et minimum skulle ha ett fast aktivitetstilbud innenfor enten fysisk aktivitet eller
kunst/kultur. For å sikre bredde i SFO-aktivitetene, foreslår byrådet nå at alle SFO skal ha minimum en
fast aktivitet innenfor både fysisk aktivitet og kunst/kultur.
Det har vært et pilotprosjekt med Hordaland Idrettskrets om AktiVane på flere skoler med SFO i Bergen.
Deltakelse fra skolene har vært frivillig. Byrådet ønsker å vektlegge fokuset på fysisk aktivitet i SFO og
vil gjennomføre anbudsrunde slik at dette kan utvikles videre. Et økt omfang og fokus på fysisk aktivitet
vil medføre et behov for midler i fremtidige økonomiplaner.
3.2. Mat og helse i SFO
SFO er en viktig arena for folkehelse, og dette må i større grad erkjennes. Gode vaner varer livet ut. I
tillegg til fysisk aktivitet og kulturopplevelser er måltider et viktig element. Matglede øker trivsel.
Kartleggingen viser at de aller fleste SFO som har svart serverer en form for måltider i SFO tiden. Det er
kun fire av de 56 som oppgir at de ikke serverer noen måltider eller frukt. Det er imidlertid store
variasjoner mellom de ulike SFO i forhold til hva som serveres og hvor ofte de har måltider.
Servering av varm mat
Varm mat en gang
i uken
Varm mat to til tre Varm mat fire til
ganger i uken
fem dager i uken
Varm mat på langdager/
1-2 ganger i måneden
Ikke varm mat
38 %
4%
32 %
24 %
2%
8
Når det gjelder varm mat viser tabellen over at en tredel serverer varm mat en gang i uken eller på
langdager, og i underkant av en tredel serverer varm mat på langdager. Noe få serverer varm mat oftere
enn en gang i uken.
Servering av smørelunsj
Smørelunsj en dag i
uken
Smørelunsj to til tre
dager i uken
Smørelunsj fire til
fem dager i uken
Smørelunsj på
langdager
Ikke smørelunsj
23 %
5%
18 %
5%
49 %
For smørelunsj, så er det rundt halvparten som serverer dette. Det vanligste er en gang i uken, men en del
har smørelunsj fire til fem dager i uken.
Servering av frukt og grønt
Frukt/grønt Frukt/grønt to til
en gang i
tre ganger i uken
uken
Frukt/grønt Frukt/grønt på langdager/sporadisk
fire til fem servering av frukt
ganger i
uken
Ikke
frukt/grønt
9%
13 %
64 %
7%
7%
Omtrent en tredjedel serverer frukt/grønt. Blant de som oppgir at de serverer frukt/grønt gjøres det som
oftest i kombinasjon med smøremåltid eller annen mat. Kun to SFO serverer bare frukt/grønt.
For de fleste SFO er det imidlertid en kombinasjon som gjelder, for eksempel smørelunsj en dag
kombinert med varm mat en gang i uken, eller varm mat en gang og frukt/grønt en eller flere av de andre
dagene. Som tabellene viser er det få som serverer måltider hver dag.
Det er svært få ordninger som oppgir at de serverer vafler, kaker, boller og lignende mat.
På samme måte som det er forskjeller i forhold til hva som serveres og hvor ofte - er det også forskjeller i
det foresatte betaler for måltider. En tredjedel av de som har en form for matservering tar ikke ekstra
foreldrebetalt for dette. Noen som ikke tar ekstra betalt har servering av måltider relativt sjeldent. Som
f.eks. varmt måltid eller smørelunsj på enkelte langdager. Andre som ikke tar betalt serverer frukt et par
ganger i uken. Samtidig er det også enkelte SFO som oppgir at de serverer opp til fem smørelunsjer i
uken uten å ta ekstra foreldrebetaling for dette. Imidlertid er det slik at de fleste som ikke tar betalt oppgir
at de ikke har mange måltider, men har f.eks. en smørelunsj i uken eller frukt en til to ganger i uken.
Til sammen er det to tredjedeler av SFO som tar seg betalt for måltider. Betalingen varierer fra 35 kr. pr.
måned til 250 kr. i måneden. De som tar betalt over 200 kroner oppgir å servere mat i form av smørelunsj
eventuelt i kombinasjon med varm mat, fem dager i uken. I gjennomsnitt betaler foresatte i snitt 50 kr i
måneden i matpenger i SFO.
Helsedirektoratet har gjennom prosjektet «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter – Helsefremmende
nærmiljøkvaliteter for SFO» i Hordaland som ble gjennomført i 2014/2015 satt fokus på
skolefritidsordningen som en viktig arena i nærmiljøet knyttet til blant annet fysisk aktivitet og måltider i
SFO. Bergen kommune har hatt 3 ordninger som har deltatt i prosjektet, Slettebakken, Løvås, og Christi
Krybbe skoler sine SFO. Slettebakken har hatt spesielt fokus på bedre helse, trivsel og læring gjennom
satsing på godt kosthold i SFO.
9
3.2.2 Utfordringer
En rapport fra Helsedirektoratet fra 2014 viser at ernæringskompetanse hos ansatte i norsk skole og SFO
ikke er god nok, og at mange ikke kjenner til retningslinjene fra helsedirektoratet som er gitt om
skolemåltider. Rapporten viser også at de ansatte i SFO er sentrale i arbeidet med mat og måltider for å
sikre barna et sunt mattilbud og SFO lederne mener det er viktig med kompetansehevende kurs, samt
holdningsskapende arbeid for de ansatte om måltider i SFO.
Som vist over er det store forskjeller mellom de enkelte SFO i Bergen når det gjelder matservering, hvor
ofte det serveres mat og hvor mye foreldrebetaling som tas for måltider. Samtidig ser det ut som om
maten som serveres i hovedsak er sunn mat. Det legges vekt på å servere frukt og grønnsaker, og en er
opptatt av å opprettholde et sunt kosthold.
3.2.3 Byrådets vurdering og forslag
Måltidene i SFO kan ha en viktig miljøskapende verdi og betydning for blant annet helse, trivsel og
læring i skolen. Prosjektet som har vært gjennomført i regi av helsedirektoratet som nevnt over kan gi
nyttige erfaringer i servering av gode og helsefremmende måltider i SFO.
Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltid som skal fremme helse, trivsel og læring gjelder også for
skolefritidsordningen. Høsten 2015 kom det oppdaterte faglige retningslinjer fra helsedirektoratet om
skolemåltider som skal gjøre det enklere å finne de gode grepene for å bedre elevenes måltider. Bedre
kjennskap og informasjon om retningslinjene er viktig. Samtidig bør SFO informere foresatte om hva
slags mat som serveres og hva SFO gjør for å fremme barnas helse knyttet til måltider. Samarbeid med
skolehelsetjenesten i dette arbeidet vil være fornuftig.
Kartleggingen viser at mange SFO allerede serverer måltider. Det er imidlertid variasjoner mellom de
ulike SFO knyttet til omfang og pris. Byrådet ønsker sterkt at det skal serveres smøremåltider på SFO
hver dag til kostpris. Det må imidlertid først utredes hva det vil koste å tilrettelegge bygget fysisk for en
slik ordning. SFO som allerede er tilrettelagt for smøremåltid skal tilby dette hver dag til kostpris. Det vil
være frivillig for den enkelte foresatte om de ønsker å ta imot dette tilbudet. Pris/kostnad på smørelunsjen
må fastsettes og drøftes på den enkelte skole.
3.3
Læringsmiljø og læringsstøttende aktiviteter
3.3.1 Status
Som vist til i kapittelet foran om ledelse er det viktig at SFO er et tilbud som er integrert i skolens
helhetstenking og planlegging. Dette er viktig for å skape kvalitet i sammenhengen og samhandlingen
mellom skole og SFO.
Byrådet er opptatt av at SFO skal være noe annet enn skole, og at tiden barna tilbringer her skal være
fritid. SFO kan allikevel være en arena for læringsstøttende aktiviteter innenfor rammen av lek.
Kartleggingen viste at nær 70 % av alle oppgir at de har en fast eller flere faste aktiviteter i SFO som
inngår som en del av skolens satsingsområde. Halvparten av disse oppgir at dette innebærer aktiviteter
knyttet til skolens lesesatsing /Leselos. For eksempel i form av at SFO har lesegruppe på biblioteket,
høytlesing i spisetiden og at assistentene som har vært på leseloskurs bruker lesing som en naturlig del av
SFO-dagen.
En like stor andel SFO oppgir at de samarbeider med og viderefører skolens arbeid med sosial
kompetanse og psykososialt læringsmiljø. Her nevnes for eksempel Olweus og PALS der skole og SFO
har felles regler og konsekvenser, dialogkurs, «Mitt valg» m.m. En SFO oppgir at skole og SFO har felles
sosialt årshjul, og felles sosiale mål for hver måned.
I tillegg er det flere skoler som har aktiviteter knyttet opp mot skolenes satsinger på regning/realfag,
kommunikasjon og fysisk aktivitet.
10
SFO skal sammen med skolen være med på å utvikle et godt helhetlig læringsmiljø der alle opplever
trivsel og trygghet. SFO er en særlig viktig arena for utvikling av sosial- og relasjonskompetanse hos
barn, der barn kan bruke sine sosiale ferdigheter i praksis, hvor begreper som empati, samarbeid,
selvkontroll og selvhevdelse står sentralt. Her er det viktig at barn og foresatte opplever en kontinuitet i
tilbudene og at barna opplever felles holdninger og verdier hos personalet i SFO og i skolen.
Selv om brukerundersøkelsen viser at foresatte i stor grad opplever at barna kjenner seg trygge og trives i
SFO, er det allikevel en liten andel av foreldrene som svarer negativt på utsagnene om trivsel og trygghet
i SFO.
3.3.2 Utfordringer
Det er en kontinuerlig utfordring å skape trygghet og trivsel for alle barn i SFO, og å skape gode vilkår
for at alle barn kan utvikle sin sosiale kompetanse.
3.3.3 Byrådets vurderinger og forslag
SFO skal være en arena for utvikling av sosial kompetanse gjennom positiv lek og samhandling med
jevnaldrende og voksne. Byrådet vil at SFO inkluderes aktivt i skolens arbeid med det psykososiale
miljøet, og at skoleomfattende satsingsområder innenfor dette området også bør gjelde SFO, eksempelvis
skolenes systemiske arbeid med klasseledelse og programmer for å utvikle elevens psykososiale
kompetanse og/eller forebygge mobbing.
Når det er hensiktsmessig vil byrådet at SFO skal følge opp aktuelle temaer som det arbeides med i
undervisningen, og innarbeide disse i sine planer for SFO, slik som enkelte SFO allerede gjør. For
eksempel kan grunnleggende lese- og skriveopplæring eller regneopplæring være en del av leken og de
praktiske aktivitetene i SFO.
4.
Lederrolle og lederkompetanse i SFO
4.1
Status
Rektor har det overordnede ansvaret for skolefritidsordningen og har pedagogisk, personalmessig og
økonomisk ansvar for tilbudet. Rektor er også SFO-lederen sin nærmeste overordnede. I Bergen
kommune er intensjonen at SFO-leder, uavhengig av utdanning, formelt skal være en del av skolens
lederteam, jf. Friere skolefritid, b-sak 101/10. Dette ble gjort for å sikre tettere og bedre samarbeid
mellom skole og SFO, kompetanseutvikling på tvers, og gode hensiktsmessige rutiner for sambruk av
lokaler. Felles organisering og planlegging er en av de faktorene Utdanningsdirektoratet peker på som
viktige for å skape kvalitet i sammenhengen og samhandlingen mellom skole og SFO. Det er
skoleledelsen som har ansvar for å legge til rette for felles organisering og planlegging.
Et viktig verktøy er årsplanen for SFO. I håndboken skisseres hvordan arbeidet med årsplanen bør foregå.
Der fremkommer det at den enkelte SFO skal utarbeide planer for utvikling av virksomheten med
utgangspunkt i en fritidspedagogisk tenkning. Personalet i SFO skal i nært samarbeid med skolens
ledelse, barn og foresatte, utarbeide en årsplan som gir oversikt over prioriteringer og innhold i året som
kommer. Årsplanen bør være en del av en virksomhetsplan med et tidsperspektiv på 3 til 5 år og
årsplanen skal rulleres årlig. En virksomhetsplan skal si noe om et lengre perspektiv for utvikling av
tilbudet og personalutvikling.
I 2010, da bystyret sist fikk forelagt en sak om SFO, hadde om lag 60 % av SFO lederne en treårig
høyskoleutdanning. Kartleggingen som er blitt gjort i forbindelse med saken viser at denne andelen pr. i
dag steget til 82 % av de som har svart. I all hovedsak er det pedagoger (lærer eller barnehagelærer) som
er avdelingsledere for SFO, men blant de 82 % er det også 16 % som har annen relevant
høgskoleutdanning som for eksempel barnevernspedagog og sosialpedagog.
11
Kartleggingen viser videre at de 18 % som ikke har en treårig høyskoleutdanning innehar ulik type
kompetanse i tillegg til realkompetanse. Dette kan være fagbrev i barne- og ungdomsarbeid, aktivitør,
fritidspedagogikk, ulike typer videreutdanning i pedagogisk veiledning, ulike kurs mm.
SFO ledere med godkjent 3 årlig høyskoleutdanning har tittel som «avdelingsleder SFO», SFO ledere
uten høyskoleutdanning har tittel som «leder SFO/SFO-leder».
Det har tidligere variert om SFO-leder har vært med i skolens ledergruppe, og grad av deltakelse i
ledergruppen. Kartleggingen viser at alle som har svart har SFO-leder med i ledergruppen, men de deltar
i ulik grad i ledermøtene.
4.2
Utfordringer
Det er ulikt hvordan ledelse i SFO Bergen praktiseres, og det varierer i hvilken grad lederrollen i SFO
utøves som en administrativ stilling, eller om SFO leder deltar og er en synlig pedagogisk leder ute i
SFO-hverdagen. Dette var og situasjonen for skoleledelsen i Bergen før en innførte den nye
skoleledelsesmodellen i 2010, der formålet var å styrke den pedagogiske ledelsen av skolen.
Lederrollen i bergensskolen i dag krever at en er tett på praksis. I SFO arbeider mange assistenter og
barne- og ungdomsarbeidere. Det er viktig at SFO-leder kan veilede og støtte personalet for at den
pedagogiske kvaliteten i SFO-tilbudet skal være sikret. Det er derfor et behov for å tydeliggjøre hva
lederrollen i skolefritidsordningen skal innebære.
4.3
Byrådets vurderinger og forslag
Byrådet vil at SFO-ledere skal drive pedagogisk ledelse i tråd med føringene som er gitt for skolelederne i
Bergen. Pedagogisk ledelse fordrer at SFO-leder jobber en del av sin arbeidstid ute i SFO. Dette gir
legitimitet, det gir mulighet til å være modell i arbeidet, og det gir mulighet for å fange opp god og dårlig
praksis der ansatte trenger veiledning eller der den gode praksis skal berømmes og løftes frem.
Byrådet vil at SFO skal være et tilbud som er integrert i skolens helhetstenkning og planlegging. Byrådet
vil derfor fortsatt at samtlige SFO-ledere skal være med i skolens lederteam, i tråd med intensjonene i
«Friere skolefritid», men det må være opp til rektor å vurdere om det er hensiktsmessig at SFO-leder skal
være med i behandlingen av samtlige saker. Spesielt saker som utelukkende er knyttet til skolen.
SFO leder skal delta i lederutviklingen i BBS og SFO leder skal der det er tjenlig være en aktiv deltaker i
den brede kompetansehevingen som foregår gjennom Sammen for kvalitet – Skoleutvikling.
Det er SFO-leders faglighet og pedagogiske innsikt som er med å sikre den pedagogiske og barnefaglige
kvaliteten i SFO. Det skal derfor ved nytilsettinger av avdelingsledere for SFO, stilles et krav om
minimum 3-årig relevant høgskoleutdanning, fortrinnsvis pedagogisk høgskoleutdanning.
5. Kompetanse - SFO personalet
5.1
Status
Det finnes ingen nasjonale kompetansekrav til ansettelser i skolefritidsordningen. Bergen kommune har
siden 2010 avsatt kompetansemidler sentralt for å gi tilbud til ufaglærte assistenter som ønsker
kompetanseheving mot fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Dette har vært med å løfte andelen
fagarbeidere i ordningen.
12
Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) viser følgende utvikling knyttet til bemanning og personalets
formelle kompetanse i Bergen kommune:
2010/2011
2011/2012
2012/2013
2013/2014
2014/2015
Antall årsverk og prosentvis
62 årsverk/ 69 årsverk/ 78 årsverk/ 77 årsverk/ 74 årsverk/
andel med godkjent
7,7 %
8,6 %
9,3 %
8,6 %
8,9 %
lærer/førskolelærerbakgrunn
Antall årsverk og prosentvis
154 årsverk/ 173 årsverk/ 204 årsverk/ 234 årsverk/ 252
andel med fagbrev i barne- og
19,1 %
21,5 %
24,3 %
26,1 %
årsverk/
ungdomsarbeiderfaget
30,4 %
Antall årsverk og prosentvis
590 årsverk/ 564 årsverk/ 557 årsverk/ 585 årsverk/ 502
andel annet personale,
73 %
70 %
66,4 %
65,3 %
årsverk/
assistenter, m.m
60,6 %
Totalt:
806 årsverk/ 806 årsverk/ 839 årsverk/ 896 årsverk/ 828
100 %
100 %
100 %
100 %
årsverk/
100 %
Siden skoleåret 2010/2011 viser det seg at andelen med fagbrev i ordningen har vokst betydelig. Det har
tilsvarende vært en nedgang i assistentandelen i ordningen. Andelen med fagbrev har økt med 11 % fra
2010 til 2014. Andelen assistenter har gått ned med 12 % i samme periode. Andelen med godkjent
lærer/førskolelærerutdanning har økt noe, men tallet her henger sammen med at de fleste av disse har
stillinger som avdelingsleder for SFO.
Sammenlignet med andre større kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med finner en følgende
fordeling for skoleåret 2014/2015:
Kommune
Andelen ansatte med godkjent lærer eller
førskolelærerutdanning eller fagbrev
Oslo kommune
13 % (2200 årsverk totalt).
Bergen kommune
39 % (828 årsverk totalt).
Trondheim kommune
40 % (672 årsverk totalt).
Stavanger kommune
27 % (473 årsverk totalt).
Bærum kommune
19 % (531 årsverk totalt).
5.2 Utfordring
SFO leder må tilrettelegge for at personalet i SFO får utnyttet sin kompetanse på best mulig måte, og at
det etableres en felles kultur for læring mellom ansatte i SFO og skole. Det er et ledelsesansvar å
tilrettelegge for dette.
5.3 Byrådets vurderinger og forslag
Bergen kommune har gode og kompetente ansatte i ordningen og har høyere andel fagarbeidere i SFO
enn flere av de andre byene det er naturlig å sammenlikne seg med. Når det gjelder å utnytte denne
kompetansen på best mulig måte vises det til byrådets omtale under pkt. 3, ledelse og byrådets forslag til
at SFO-leder skal drive med pedagogisk ledelse.
Et annet tiltak som bør vurderes, når det er mulig og SFO har stengt, er å tilrettelegge for felles
planleggingsdager mellom SFO og skole. Disse dagene vil lærerkollegiet få mulighet til å samarbeide
med personalet i SFO. Dette kan gi et godt grunnlag for felles forståelse og samarbeid.
Det er også viktig med kompetanseheving og faglig utvikling i SFO og at skolen prioriterer felles
kompetansehevende tiltak på tvers av skole og SFO. Assistenter og fagarbeidere i skole og SFO er viktige
13
støttespillere i barnas leseutvikling og deltakelse og kursing i skoleomfattende programmer som
«Leselos» er viktig for å understøtte og skape en felles plattform som kan bidra til å øke kvaliteten på
tilbudet.
6.
Oppfølging og vurdering av kvalitet i SFO
6.1
Status
Kartleggingen som er gjort viser at nær 60 prosent av de spurte svarer at de gjennomfører en intern
evaluering av SFO-tilbudet i regi av skolen/SFO. Disse evalueringene er imidlertid ulike i form og
innhold.
Om lag en tredjedel oppgir at de gjennomfører en form for årlig evaluering. Disse er ulike i form og
innhold, for eksempel:
 En årlig evaluering på et personalmøte på slutten av skoleåret
 SFO er årlig tema i FAU-møte og i skolens samarbeidsutvalg
 Skolevandring av SFO
 Spørreundersøkelse i samarbeid med FAU
 Årlig gjennomgang av vedtekter
 Årlig evaluering av aktivitetstilbud
I tillegg er det to SFO som oppgir at de har intern kvalitetsoppfølging etter mal fra kvalitetsoppfølgingen
for skole, på den ene skole baseres denne på undersøkelser blant barna, foresatte og ansatte etter gitte
kriterier.
De øvrige to tredelene av de som oppgir at de gjennomfører en intern evaluering/oppfølging av SFOtilbudet oppgir i hovedsak at de har ukentlige /jevnlige møter med personalet der SFO-tilbudet følges opp
og/eller at tilbudet jevnlig evalueres i ledermøtene.
Flere oppgir også at FAU involveres på ulike måter i oppfølgingen av SFO, ved samarbeid med FAU, at
SFO-leder deltar på enkelte FAU møter og ved at FAU har blitt bedt om innspill til aktiviteter på SFO.
Tre skoler oppgir at de har en kort spørreundersøkelse/brukerundersøkelse knyttet til SFO.
6.2
Utfordringer
Kartleggingen av SFO viste at det er ulikt hvordan og i hvilken grad ledelsen på den enkelte skole
systematisk følger opp innhold og kvalitet i SFO. Samtidig har skoleeier heller ikke hatt noen
systematisk oppfølging av innhold og kvalitet i SFO.
6.3
Byrådets vurderinger og forslag
Byrådet mener det er et behov for i større grad å sikre at hver SFO driver et jevnlig og systematisk
kvalitetsutviklingsarbeid for å utvikle kvaliteten på SFO-tilbudet i Bergen.
Byrådet vil at det skal gjennomføres en årlig intern egenvurdering av kvaliteten på SFO-tilbudet.
Fagavdeling barnehage og skole vil innhente eksempler på god praksis for egenvurdering, og vil utarbeide
en veiledning til bruk for dette. Veiledningen skal være frivillig for SFO å benytte.
Sammen med den årlige brukerundersøkelsen som ble innført våren 2015, skal egenvurderingen utgjøre et
refleksjonsgrunnlag som skal brukes internt på den enkelte SFO til å drøfte og utvikle god praksis.
14
7. Dialog med hjemmet
7.1 Status
Hvorvidt foresatte opplever at SFO-tilbudet er av god kvalitet, henger sammen med hva slags
informasjon de får og hvilke forventninger de har til tilbudet. Foresatte som følger opp og stiller krav til
SFO kan være en viktig ressurs i kvalitetsutviklingsarbeidet ved den enkelte SFO.
I Bergen kommune er det gitt retningslinjer når det gjelder foreldresamarbeid i håndboken knyttet til at
foresatte blir møtt på en positiv og profesjonell måte, at de opplever at barna er trygge og trives, at
foresatte blir invitert til samarbeid og at de får informasjon om driften og forhold som angår barna.
Utdanningsdirektoratet viser til at kommuner som arbeider med kvalitetsutvikling i SFO legger vekt på
forventningsavklaring og dialog med foresatte som et ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet. I flere kommuner
som jobber systematisk med evaluering av kvalitet i SFO, vises det til resultat i
bruker/foreldreundersøkelser som en indikator på kvaliteten i tilbudet. Utdanningsdirektoratet anbefaler at
det gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser for foresatte med barn i SFO. Slik kan kommunen
kartlegge foreldres grad av tilfredshet med det tilbudet den enkelte SFO gir.
I Bergen er det nylig utviklet en ny felles brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO som ble
gjennomført første gang våren 2015. Formålet er å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og
erfaringer med SFO. Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være nyttig for kvalitetsarbeidet ved den
enkelte SFO, samt gi et helhetlig bilde av foreldretilfredsheten for alle SFOene i Bergen. I undersøkelsen
får foreldre med barn i SFO ulike spørsmål om innhold, trivsel og rammene for SFO.
Brukerundersøkelsen og resultatene av denne finnes på følgende lenke og ligger etter resultatene fra
skole. http://www.dksbergen.no/brukerund2015/skoler/hovedrapport_skole.pdf.
Brukerundersøkelsen for SFO i Bergen som ble gjennomført våren 2015 viste at det er liten variasjon i
svarene fra foreldre til barn på forskjellig alder, og om de har gutt eller jente. Foresatte opplever at det er
god trivsel i SFO. De opplever at det er god kontakt mellom barnet og de voksne, og mellom barnet og
andre barn. De er fornøyd med åpningstider, og ganske fornøyde med samarbeidet med SFO, men mindre
fornøyd med utstyr og utemiljø. De foresatte er minst fornøyde med aktivitetene i SFO.
Brukerundersøkelsen gir verdifull informasjon i forhold til hva den enkelte SFO kan arbeide videre med –
og vil være en viktig årlig tilbakemelding fra foreldre og foresatte.
7.2 Utfordringer
Det er viktig å sikre at foreldre og foresatte får tilstrekkelig informasjon om tilbudet, og at SFO har en
informasjonsstrategi som drøftes i ledergruppen.
7.3 Byrådets vurderinger og forslag
Det er viktig at skolens brukerråd og FAU tas med på råd når det gjelder sentrale områder innenfor SFO
sin virksomhet.
Mange foresatte sitt første møte med skolehverdagen er i hente- og bringesituasjonen i SFO. Foresatte
som leverer barna om morgenen og henter om ettermiddagen, forholder seg som oftest til personalet i
SFO. Skolefritidsordningen er derfor en viktig del av skole – hjem-samarbeidet generelt, og det daglige
«møtet» mellom foresatte og ansatte i SFO bør vektlegges og utvikles som en viktig oppgave for
ordningen. Dette vil spesielt gjelde for de foresatte som har de yngste barna fordi det oftest er disse som
følger og henter barna til og fra ordningen.
Flere skoler og SFO arrangerer felles foreldremøter hvor representanter fra skole og SFO samlet gir
informasjon til foreldre. Et felles foreldremøte for SFO og skolen vil være særlig nyttig ved oppstart av
nytt skoleår for skolestartere. God og utfyllende informasjon om bidrar til at foresatte får en oversikt og
15
det skapes en helhet og sammenheng mellom skoletid og skolefritid. Byrådet vil derfor oppfordre til at
det arrangeres felles foreldremøter hvor både representant fra SFO og skolen informerer om tilbudet,
årsplan og planlagte aktiviteter og satsingsområde for SFO. Informasjon om virksomheten og tilbudet
bør også formidles til foreldre gjennom de samme kanaler som skolen benytter.
Når det gjelder brukerundersøkelsen ønsker byrådet at samtlige SFO skal benytte brukerunderøkelsen
som et verktøy i årlig oppfølging og vurdering av kvalitet i ordningen. Brukerundersøkelsen vil også
inngå i fremtidige kvalitetsmeldinger for grunnskolen.
8. Kostnad/pris
8.1 Status
Det er ofte spørsmål knyttet til foreldrebetaling for en plass i skolefritidsordningen mellom de ulike
kommunene og pris sammenliknes også ofte opp mot det som betales for en barnehageplass. Det er viktig
å presisere at barnehageplass er subsidiert med statlige midler. En plass i SFO er ikke subsidiert med
statlige midler og må i utgangspunktet dekkes av kommen eller gjennom foreldrebetaling. Kommunen
kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom foreldrebetaling (selvkostprinsippet).
Pr. i dag dekker kommunen ca. 20 % av kostnadene med å drifte tilbudet. Resterende dekkes av
foreldrebetaling. Månedspris for 2015 er 2380,- kr. for hel plass og 1845,- kr. for ettermiddagsplass.
Skulle foresatte betalt selvkost hadde kostnaden vært rundt 3000,- kr. måneden for en hel plass.
Sammenliknet med flere andre kommuner har Bergen følgende kostnadsmodell i 2015:
Kommune
Pris hel plass pr.
Redusert plass
Moderasjonsordning
mnd.
pr. mnd.
Oslo kommune
2.773, kr.
1.874, kr.
Moderasjon basert på
husholdningsinntekt.
Bergen kommune
2.380, kr.
1.845, kr.
Søskenmoderasjon barn nr. 3.
Trondheim kommune
2.555, kr.
1.715, kr.
Søskenmoderasjon barn nr. 2
og barn nr. 3. Ev. moderasjon
basert på økonomisk situasjon
Stavanger kommune
2780 kr. fra 1.8.2015.
1920 kr. fra
Søskenmoderasjon barn nr. 2.
1.8.2015.
Moderasjon basert på
husholdningsinntekt
Bærum kommune
2.830 kr.
1.280 kr (2 dager) Moderasjon basert på
– 2250 kr. (4
husholdningsinntekt
dager).
Bergen kommune har lavere priser enn flere av de andre kommunene som det er naturlig å sammenlikne
seg med.
8.2 Utfordring
SFO skal være en trygg arena som fremmer god helse, stimulerer til sosiale aktiviteter og gir barna
muligheter for allsidig lek og varierte aktivitetsformer. Det skal også være en inkluderende arena som
bidrar til utvikling av sosial- og relasjonskompetanse for barn. SFO er også en viktig arena for barn som
ellers ikke deltar i noen fritidstilbud eller foreldrebetalte aktiviteter utenom skoletid. Årsaken til dette kan
være flere, men en av dem kan komme av at foresatte ikke har økonomi til å la barnet delta i
fritidsaktiviteter. For mange vil også kostnaden for å la barnet gå på SFO være høy.
16
8.3 Byrådets vurdering og forslag
Byrådet ønsker fortsatt å sikre en lavest mulig pris for SFO. I byrådets forslag til budsjett for 2016 og
økonomiplan 2016-2019 er SFO prisen bare justert i henhold til den generelle prisstigningen.
9. Private fritids- og aktivitetsordninger
Det finnes et utvalg aktivitetsordninger utenom skoletid som ikke direkte kan sammenliknes med de
kommunale ordningene grunnet variasjon i åpningstider, målgruppe og priser. De fleste er innrettet mot
idrett og fysisk aktivitet. Eksempelvis har Gneist IL har en fotballfritidsordning, Aktiv 365 på Paradis,
SPK Brann fotballfritidsordning og Varegg fotballfritidsordning m.fl.
Byrådet mener disse er et positivt bidrag og det er ønskelig med et mangfold av tilbud som barn og
foresatte kan benytte seg av.
17