1. No category

Baccadent AS
Planbeskrivelse
Midtunlien/Ulsmågvegen
Nasjonal arealplan-ID 1201_62910000
Utgave: 2
Dato: 2015-06-05
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
2
Innholdsfortegnelse
1
SAMMENDRAG ............................................................................................................. 4
2
NØKKELOPPLYSNINGER ............................................................................................. 5
3
BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET............................................................................... 6
3.1 Bakgrunn ................................................................................................................... 6
3.2 Intensjonen med planforslaget ................................................................................... 6
4
PLANPROSESSEN ........................................................................................................ 7
4.1 Kunngjøring/ annonse ................................................................................................ 7
4.2 Oppstartsmøte ........................................................................................................... 7
4.3 KU- prosess ............................................................................................................... 7
4.4 Underveismøte .......................................................................................................... 7
5
GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER ....................... 8
5.1 Statlige retningslinjer.................................................................................................. 8
5.2 Fylkesplaner .............................................................................................................. 8
5.3 Kommuneplanens arealdel 2010-2021 .....................................................................10
5.4 Reguleringsplaner.....................................................................................................11
6
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) .....................................15
6.1 Beliggenhet...............................................................................................................15
6.2 Avgrensning ..............................................................................................................15
6.3 Tilstøtende arealers bruk/status ................................................................................15
6.4 Eksisterende bebyggelse ..........................................................................................16
6.5 Topografi/landskapstrekk ..........................................................................................16
6.6 Solforhold .................................................................................................................17
6.7 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold .................................................................17
6.8 Grønne interesser .....................................................................................................18
6.9 Kulturminneverdier ....................................................................................................20
6.10
Vei og trafikkforhold................................................................................................23
6.11
Støy .......................................................................................................................25
6.12
Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning .............................................................26
6.13
Vann og avløp ........................................................................................................26
6.14
Energi ....................................................................................................................26
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
3
6.15
Privat og offentlig servicetilbud ...............................................................................26
6.16
Risiko og sårbarhet ................................................................................................27
6.17
Privatrettslige bindinger ..........................................................................................29
7
UTREDNINGER iHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER ....................30
8
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ........................................................................31
8.1 Innledning .................................................................................................................31
8.2 Reguleringsformål.....................................................................................................31
8.3 Byggeformål .............................................................................................................32
8.4 Trafikkareal ...............................................................................................................33
8.5 Grønnstruktur............................................................................................................34
8.6 Avfallshåndtering/miljøstasjon...................................................................................34
8.7 Risiko og sårbarhet ...................................................................................................34
8.8 Annet ........................................................................................................................35
9
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ...................................................................36
9.1 Overordnede planer og vedtak ..................................................................................36
9.2 Estetikk .....................................................................................................................36
9.3 Konsekvenser for nabober ........................................................................................36
9.4 Støy ..........................................................................................................................36
9.5 Trafikk- og parkeringsforhold ....................................................................................37
9.6 Kulturminner .............................................................................................................37
9.7 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet .......................37
9.8 Privat og offentlige servicetilbud ...............................................................................37
9.9 Risiko og sårbarhet ...................................................................................................37
9.10
Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc. ) ..........................................................37
9.11
Konsekvenser for næringsinteresser ......................................................................38
9.12
Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen..............................................38
10
MEDVIRKNING ........................................................................................................39
11
FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR .............................................40
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
1
4
SAMMENDRAG
Baca Plastindustriers eiendom er del av et regulert og etablert næringsområde som ligger
nær hoved infrastrukturåre (Hardangervegen fv. 580 og E39). Området ligger i Midttun
Næringspark som også kan sees i sammenheng med næringsbebyggelse langs
Hardangervegen og eksiterende næringsbebyggelse på Midtun.
Formålet med planen er å utvikle både produksjonslokalene og kontorlokalene til Baca
Plastindustrier AS. Planområdet omfatter hele bedriftens eiendom med parkeringsplasser og
annet uteareal samt tilstøtende vegareal og avkjørsler/ kryss. Industriområdet skal utvides
mot øst ved å gå lenger inn i terrenget og fjerne deler av knaus sørøst på eiendommen.
Det planlegges å bygge på en kontoretasje over dagens produksjonslokaler for å frigjøre
plass i 1. etasje, hovedsakelig til produksjon. I tillegg ønsker Baca Plastindustrier AS å utvide
produksjonsarealene på 1. etasjeplan. Dagens midlertidige lagerhall/rubb hall vil erstattes av
ny permanent lagerhall med parkering i underetasjen. Eksisterende brakker og midlertidige
tilbygg blir også revet.
Næringsområdet skal utvides mot øst, inn i skråningen, noe som medfører høyere skjæring i
bakkant av lagerbygget og behov for tiltak på grunn av rasfare. Tursti til Tårnnebben/
Dyngelandsåsen skal legges om for å sikre tilgjengelighet til grøntområdene. På grunn av
rasfare er ikke området egnet til lek og opphold.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
2
5
NØKKELOPPLYSNINGER
Bydel
Fana
Gårdsnavn (adresse i sentrum)
Midtunlien/ Ulsmågvegen
Gårdsnr./bruksnr.
Gnr 43 bnr 207 m. fl.
Gjeldende planstatus (regulerings/kommune(del)pl.)
Industri, kjøreveg og trafikkareal i
gjeldende reguleringsplaner.
Bebyggelse og anlegg – blandet og LNFområde i kommuneplanens arealdel.
Forslagstiller
Baccadent AS
Grunneiere (sentrale)
Baccadent AS
Plankonsulent
Asplan Viak AS
Ny plans hovedformål
Kontor/industri/lager
Planområdets areal i daa
Ca. 21,4 daa
Grad av utnytting
% BRA = 140%
Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA)
14 529 m2 (13 207 m2 netto etter riving)
Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. rasfare
l.)
Foreligger det varsel om innsigelse (j/n)
Nei
Konsekvensutredningsplikt (j/n)
Nei
Kunngjøring oppstart, dato
08.01.2013
Fullstendig planforslag mottatt, dato
XX.XX.XX
Informasjonsmøte avholdt.(j/n)
Nei
.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
3
BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
3.1
Bakgrunn
6
Baca Plastindustri AS ble grunnlagt i 1948. Bedriften var blant de aller første i Norge som
tok i bruk moderne metoder og utstyr for produksjon av plastfolie. Dette gjør Baca til en
pioner i Norge innenfor dette feltet. Baca er et helt norsk-eid selskap, med ca. 40 ansatte. I
1966 tok de i bruk en produksjonshall, lager og kontorbygning på Ulsmåg. Etter den tid er
fabrikkbygningene modernisert og utbygget flere ganger. Senest i 2001, da en ny moderne
produksjonshall ble tatt i bruk.
Baca Plastindustri leverer plastfolieprodukter av høy kvalitet til industri, bygg, transport og
fiskeri i hele landet. De er ledende innen dampsperre, innovatør på radonsikring og besitter
en unik kompetanse innen fremstilling og bearbeiding av plastfolier.
Baca Plastindustrier AS ønsker å utvikle bedriften videre og sikre mulighet for å installere
nye produksjonsmaskiner og lagerlokaler for forsvarlig lagring av råvarer og ferdige
produkter.
Baca Plastindustriers eiendom er del av et regulert og etablert næringsområde som ligger
nær hoved infrastrukturåre (Hardangervegen fv. 580 og E39). Området ligger i Midttun
Næringspark som også kan sees i sammenheng med næringsbebyggelse langs
Hardangervegen og eksiterende næringsbebyggelse på Midtun.
3.2
Intensjonen med planforslaget
Formålet med planen er å utvikle både produksjonslokalene og kontorlokalene til Baca
Plastindustrier AS. Planområdet omfatter hele bedriftens eiendom med parkeringsplasser og
annet uteareal samt tilstøtende vegareal og avkjørsler/ kryss. Industriområdet skal utvides
mot øst ved å gå lenger inn i terrenget og fjerne deler av knaus sørøst på eiendommen.
Det planlegges å bygge på en kontoretasje over dagens produksjonslokaler for å frigjøre
plass i 1. etasje, hovedsakelig til produksjon. I tillegg ønsker Baca Plastindustrier å utvide
produksjonsarealene på 1. etasjeplan. Dagens midlertidige lagerhall/ rubb hall vil erstattes av
ny permanent lagerhall med parkering i underetasjen. Eksisterende brakker og midlertidige
tilbygg blir også revet.
Næringsområdet skal utvides mot øst, inn i skråningen, noe som medfører høyere skjæring i
bakkant av lagerbygget og behov for tiltak på grunn av rasfare.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
4
PLANPROSESSEN
4.1
Kunngjøring/ annonse
7
Varsel av oppstart ble sendt naboer i brev datert 04.01.2013 og høringsinstanser i brev
datert 07.01.2013 og annonsert i Bergens Tidende 08. 01.2013. Frist for å komme med
merknader var satt til 04.02.2013. Det kom 2 merknader fra naboer/grunneiere/o.a. og 8
merknader fra offentlige etater. Disse er nærmere gjennomgått og kommentert i vedlagte
merknadsskjema.
4.2
Oppstartsmøte
Det ble avholdt oppstartsmøte med Bergen kommune 04.09.2012. Forslagstiller orienterte
om reguleringsplanen, mens Bergen kommune orienterte om overordnete planer og føringer,
samt veiledet om planarbeidet generelt.
4.3
KU- prosess
Bergen kommune ved Etat for byggesak og private planer har i mail datert 21.11.2012 med
bakgrunn i notat «Vurdering behov for KU» utarbeidet av Asplan Viak 31.10.2012 konkludert
med at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning.
De skriver i sin tilbakemelding at «ytterligere botanisk kompetanse trekkes inn i forbindelse
med utarbeiding av planbeskrivelsen. Dersom en i forbindelse med detaljert kartlegging av
botanisk verdi gjør funn som har høy botanisk verdi må dette hensynstas i forhold til
utbyggingen av området og i forhold til utformingen av planforslaget».
I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført en vurdering av naturmangfold utført av
Miljøfaglig utredning ved Kirstin M. Flynn 25.06.2013.
4.4
Underveismøte
Underveismøte med Bergen kommune ble avholdt 08.05.13. På møtet ble innkomne
merknader til oppstartsmeldingen gjennomgått og vurdert, og forslagsstiller gjorde rede for
planarbeidet så langt. Bergen kommune gjorde rede for sine faglige vurderinger, jfr. notat fra
undervegsmøte datert 29.05.13.
4.5 Offentlig ettersyn og begrenset høring
Vedtak om offentlig ettersyn ble fattet 19.9.2014 og gjennomført i perioden 28.9.2014 –
11.11.2014. Det kom ingen merknader fra naboer eller direkte berørte av planarbeidet.
Merknadsmøte ble avholdt 19.1.2015. I april 2015 ble eiere av Ulsmågvegen 12-14 forespurt
om de har merknader til at planområdet ble utvidet vestover i Ulsmågvegen for å tilrettelegge
for fortau til bussstopp på nordsiden av vegen. Bedriften hadde ingen merknader til denne
endringen.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
8
5
GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE
RETNINGSLINJER
5.1
Statlige retningslinjer
5.1.1
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i
planleggingen
Formålet med de rikspolitiske retningslinjene er å bl.a. å synliggjøre og styrke barn og unges
interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Relevant
for dette planarbeidet blir å vurdere konsekvensene for barn og unge i forhold til tiltakene i
planen.
5.1.2
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging
De rikspolitiske retningslinjene har bl.a. som mål at det skal legges til grunn et langsiktig,
bærekraftig perspektiv i planleggingen. Dette gjelder bl.a. at utbyggingsmønster og fortetting
samordnes med transportplanlegging.
Relevant for dette planarbeidet er god ressursutnyttelse, gode løsninger for
transportsystemet med hensyn til trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling, og hensynet til
tilliggende bomiljø.
5.2
Fylkesplaner
5.2.1
Fylkesplan for Hordaland 2005 – 2008 (forlenget inntil videre)
Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 har verdiskapning og næringsutvikling som ett av de fire
satsingsområdene. Fylkesplanen gir også viktige føringer når det gjelder transport, areal,
miljø og landskap, kulturminner og kulturmiljø både som målsetninger og arealpolitiske
retningslinjer.
Fylkesplanen for Hordaland har blant annet følgende areal- og miljømål
”Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til
effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i
Bergensregionen.”
Relevante fylkesdelplaner er: Regional næringsplan 2013 – 2017, Klimaplan for Hordaland
2010 - 2020, Fylkesdelplan Deltaking for alle – universell utforming 2006 – 2009
Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 - 2012, FylkesRos Hordaland 2009
5.2.2
Regional næringsplan 2013 - 2017
Regional næringsplan er under utarbeidelse av Hordaland fylkeskommune. Planen skal
særlig inneholde overordnete mål og strategier for næringsutvikling i Hordaland.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
5.2.3
9
Klimaplan for Hordaland, 2010 – 2020
Planen inneholder mål om å redusere utslipp av klimagasser i Hordaland, redusere
energibruken og tilpasse seg klimaendringene.
5.2.4
Fylkesdelplan Deltaking for alle – universell utforming 2006 – 2009
(fremdeles retningsgivende)
Planen inneholder mål for flere deltema. Planen er forankret i fylkesplanen hvor det m.a. står
at det er et mål at alle mennesker skal kunne bruke ressursene og kompetansen sin, til glede
og nytte for seg selv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategier for å
sikre deltakelse og likestilling, og brukerperspektiv og brukermedvirkning må legges til grunn
i arbeidet.”
5.2.5
Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 – 2020
Planens hovedmål er at innbyggerne i Hordaland skal kunne være «aktiv hver dag» etter
egne ønsker og forutsetninger på allment tilgjengelige områder i naturen og i anlegg i
nærheten av der de bor.
5.2.6
FylkesRos Hordaland 2009
FylkesROS Hordaland 2009 tar for seg de fleste risiko-tilfellene samfunnet må planlegge for
å kunne ta hand om. Risiko- og sårbaranalysen tar for seg bl.a. relevante scenario som store
ulykker, og hendelser knyttet til ekstrem nedbør med flom og ras, samt virksomhetsbasert
risiko.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
5.3
10
Kommuneplanens arealdel 2010-2021
Planområdet er vist som bebyggelse og anlegg – blandet og LNF- område i gjeldende
kommuneplan (2010-2021). Utvidelsen av området mot sørøst er regulert til LNF- område.
Figur 1 Planområdet er vist som bebyggelse og anlegg – blandet (oransje farge)og LNF- område (lkys grønn) i
gjeldende kommuneplan (2010-2021).
I følge kommuneplanens arealdel (2010-2021) skal ny bebyggelse tilpasses strøkskarakteren
med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg
og bygningsmiljøer. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas.
Videre skal alle reguleringsplaner redegjøre for forholdet til universell utforming både internt i
planområdet og i forhold til omkringliggende områder. Kravene til byggteknisk forskrift TEK
10 skal oppfylles.
Statlig planretningslinje/forskrift om barn og planlegging skal legges til grunn for all
planlegging og søknad om tiltak. Det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveger, gangog sykkelforbindelser og gode og varierte aktivitetsområder.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
5.4
11
Reguleringsplaner
Berørte planer
Eksisterende reguleringsplan i området er i hovedsak plan id 4830000 Midtun (Ulsmåg),
Midtunelva - Ulsmågvegen vedtatt i 1979 med hovedformål industri, mindre
reguleringsendring plan id 4830002 Fana. Gnr 43 bnr 375 m.fl., Midtunlia vedtatt i 2008 med
hovedformål kjøreveg og plan id 8360000 Fana Ulsmågvegen vedtatt i 1989 med
hovedformål kjøreveg.
Figur 2 Illustrasjonen viser utsnitt av reg.plan Midtun (Ulsmåg), Midtunelva – Ulsmågvegen. Plan id 4830 0000.
Figur 3 Illustrasjonen viser utsnitt (vestlige del) av reg.plan Fana Ulsmågvegen. Plan id 8360000
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
12
Figur 4 illustrasjonen viser utsnitt av reg.plan Fana. Gnr 43 bnr 375 m.fl., Midtunlia. Plan id 4830002
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
13
Tilstøtende planer
Andre planer i området er plan id 15400000 Fana. Gnr 43 bnr 10 og 20, Midtunlia vedtatt i
1997 med hovedformål bolig og plan id 4830100 Fana. Gnr 43 bnr 80 m.fl., Liabotn vedtatt i
2011 med hovedformål blokkbebyggelse og naturvernområde.
Figur 5 Illustrasjonen viser utsnitt av reg.plan plan id 4830100
Figur 6 Illustrasjonen viser utsnitt av reg.plan plan Midtunlia. plan id 15400000
Det er også varslet oppstart av områdereguleringsplan plan id 60460000. Gnr 52 bnr 1 og 19
og gnr 53 bnr 2 og 4. Dyngelandsåsen boligområde, i juni 2008. Plan id 61310000 Gnr 6 Bnr
20 m.fl., Sandalsringen øst er under arbeid og ble varslet oppstart i september 2010 og
planprogram vedtatt april 2011.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
14
Eksisterende og pågående reguleringsplaner i området er vist på figuren under.
Figur 7 Oransje skravur viser pågående reguleringsplaner, mens grønn skravur viser vedtatte reguleringsplaner.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
6
15
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS
SITUASJON)
6.1 Beliggenhet
Baca Plastindustrier er lokalisert i på Ulsmåg i Fana bydel, like øst for Fv. 580. Planområdet
ligger ca. 2 km nordøst for Skjoldskiftet og bydelssentrum Nesttun. Det er en ca. 10 minutters
kjøretur sør for Bergen sentrum.
Figur 8 Flyfoto av Baca Plastindustri AS med område Ulsmåg, Midtun og Øvsttun. Kilde:
http://www.bergenskart.no/bergen/
6.2 Avgrensning
Planavgrensingen er justert etter oppstartmøte med Etat for byggesak og private planer og
igjen etter offentlig ettersyn. Planområdet tar med seg Ulsmågvegen mot vest til eksisterende
fortau og bussholdeplass. Deler av Ulsmågvegen mot øst er tatt med for å sikre areal til
oppgradering av kryss fra industriområde. Planområdet tar videre med seg veien Midtunlia
forbi planområdet for å sikre areal til oppgradering av kryss. Planområdet omfatter videre
knaus og skråning øst for industriområdet. For øvrig følger planavgrensingen i all hovedsak
Baccadent AS sine eiendomsgrenser.
Planområdet overlapper plan id 4830000 Midtun (Ulsmåg), Midtunelva – Ulsmågvegen, og
plan id 8360000 Fana Ulsmågvegen. Planområdet vil legges kant i kant med plan id 4830002
Fana Gnr 43 bnr 374 m.fl., Midtunlia.
6.3 Tilstøtende arealers bruk/status
Tilstøtende arealer er i hovedsak næring- og industribygg, vei og noen boliger. Mot nord
grenser planområdet til Midtun Næringspark. Vest og rett sør for planområdet er det også
næringsbebyggelse. Sørvest for planområdet ligger boligområdet Ulsmågåsen. Boligområdet
består i all hovedsak av rekkehus og eneboliger. Det ligger også to eneboliger nord nordøst
for planområdet. Området øst for planområdet er et naturområde preget av tett vegetasjon
og bl.a. gran- og lauvskog.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
16
6.4 Eksisterende bebyggelse
Omkringliggende bebyggelse består i hovedsak av næringsbygg og noen industribygg, samt
rekkehus og eneboliger. Næringsbygg grenser til planområdet i vest, nord og sør, mens det
lenger nord ligger et boligområde på Midtunlia og et boligområde sør for planområdet –
Ulsmågvegen. Det er etablert nærings- og industribebyggelsen som er relativt lav, i
hovedsak 2- 3 etasjer.
Figur 9 Bilde til venstre viser Midtun næringshage som ligger nord for Baca Plastindustri AS mens bilde til høyre
viser næringsbebyggelsen Steen- Hansen maling som ligger rett sør for planområdet.
Boligområde på Midtunlia er av nyere dato og fra 2000 – tallet. Boliger nordvest i Midtunlia er
av ulike alder. Boligbebyggelsen er i hovedsak 2- 3 etasjer, bortsett fra en terrasseblokk.
Utenom terrasseblokken er det både eneboliger og rekkehus. I boligområde sør i
Ulsmågåsen er det i hovedsak boligbebyggelse fra 60 og 70 – tallet, og noe eldre
boligbebyggelse. Boligene er i hovedsak 2- 3 etasjer høye og består av eneboliger og
rekkehus.
Figur 10 Bildet til venstre viser boligbebyggelse i Midtunlia med terrasseblokken og eneboliger. Bildet til venstre
viser rekkehusbebyggelse i Ulsmågåsen.
6.5 Topografi/landskapstrekk
Planområdet ligger på Ulsmåg. Landskapet er karakterisert av langstrakte dalformer og
markerte åser som gir preg av lukkete landskapsrom. Åsryggene følger Bergensbuene og
orienterer seg nordøst- sørvest.
Nærings- og industribebyggelsen ligger langsmed Ulsmågvegen og Midtunlia. Planområdet
ligger på en flate og store deler av tomten er opparbeidet. Tomten ligger på ca. kote + 73
Planområdets østlige del består av en mindre knaus. Terrenget stiger videre i øst mot
Tårnnebben som ligger på ca. 168 moh. Det stigende terrenget er en tydelig åsrygg som har
tett vegetasjon med både lauv- og grantrær.
Sør for planområdet ligger Ulsmågåsen med boligbebyggelse.
Midtunelva renner vest for planområdet langsmed Hardangervegen i dalbunnen.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
17
6.6 Solforhold
Planområdet stiger østover mot Tårnebben, og åpner seg i nordvestlig retning. I
vinterhalvåret er det litt begrenset med hvor mye sol planområdet får. I sommerhalvåret er
det bedre solforhold da solen står høyt og Ulsmågåsen og andre store åser og koller ikke får
skygget så mye for solen.
6.7 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold
Det er ikke noen spesielt rike bergarter innenfor planområdet. Harde bergarter dominerer og
berggrunnen på Ulsmåg er hovedsakelig dorittisk til granittisk gneis (Flynn, K.M, 2013
Vurdering av naturmangfold ved Ulsmåg på Midttun i Bergen. Miljøfaglig Utredning notat
2013- 37, 13 s. ISBN 978-82-8138-670- 9). Det meste av planområdet er bebygd i dag, og
har dermed lite vegetasjon. Unntaket er østlige deler av planområdet.
Feltarbeid utført av Kirstin M. Flynn juni 2013 viser at harde bergarter gir lite utslag i rikere
vegetasjon på flat mark, men gir noe rikere planteliv i den bratte vestvendte lia. Her er det en
god del platanlønn og et edellauvtre som er en fremmed art (og er på svartelista for
fremmede arter i Norge). Platanlønn og bjørk er de vanligste treslagene i lia, men det er også
litt selje og enkelte asker, rogn og hegg. I nedre del av lia er det et åpent engområde med et
gammelt steingjerde som går langs grensen til granplantingsfeltet. (Vitner om tidligere bruk til
slått og /eller beite). Sørlig del av planområdet er plantet med gran. Arter som er vanlige i
feltsjiktet i nedre del av lia er jordnøtt, engkarse, hvitveis, engsyre og hengeving. I
lauvskoglia er det arter som storfrytle, kratthumleblom, hvitveis, jordnøtt, revebjelle, sløke,
hengeving og en del større bregner.
Figur 11 Kartet viser arealtyper i området. Kilde:
http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=http://kilden.skogoglandskap.no
Det er ingen registrerte naturtyper, viltlokaliteter eller rødlistearter i Naturbase innenfor
planområdet og det ble heller ikke registrert på feltarbeidet gjennomført av Kirstin M. Flynn
juni 2013. I nærområdet er det i Artskart registrert fuglearter, rødlisteartene (NT) bergirisk
(NT) og vassveronika (NT). Bergirisk ble registrert her sist i 1978 og vassveronika sist i 1943.
Om disse artene fremdeles finnes i området er usikkert, men det virker lite sannsynlig (ibid.).
Det er også gjort funn av rødlistearten mesterrot (NT) i 2002. I vest for området er det
avmerket funn av noen sopparter.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
18
6.8 Grønne interesser
Temakart grønnstruktur i kommuneplanens arealdel viser eksisterende/ framtidig
grønnkorridor øst for planområdet. Grønnkorridoren går langs Dyngelandsåsen og
Tårnnebben. Utsnitt av temakart overordnet grønnstruktur i kommuneplanen for Bergen
(2006-2017) er vist i Figur 12.
Figur 12 Utsnitt av kpa 2010 temakart – grønnstruktur. Grønt felt viser Landbruk- natur- og friluftsområder. Grønn
stipling viser grønne korridorer (eksisterende og vurdert behov). Rød sirkel er en grov markering av planområdet.
Knausen i planområdet er regulert til LNF- område i kommuneplanens arealdel og er en del
av et større LNF- område mot Tårnnebben/ Dyngelandsåsen. Dette naturområdet er best
tilgjengelig fra Baca Plastindustrier AS sin parkeringsplass, der det går et tydelig tråkk opp
på kollen. Tråkket leder til granskogen i kollens østre del.
På befaring 11.09.2012 er det registrering uformell lek i naturområde øst i og øst for
planområdet. Tydelig tråkk og rester av plasthytte og materiale vitner om at området blir
brukt til byggelek.
Figur 13 Bildet til venstre viser tråkket opp til kollen øst i planområdet. Bildet til høyre viser uformell lek i
naturområdet.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
19
Sør i planområdet, på knausens søndre del går det en sti til Dyngelandsåsen. Det går også
en sti/ tråkk til en skyttergrav på Tårnnebben midt på knausen direkte fra Baccadent. Disse
stiene er ikke markert på turkart eller orienteringskart for Dyngelandsåsen.
Figur 14 Utsnitt av orienteringskart Dyngeland. Utgitt av Fana IL 2011
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
20
6.9 Kulturminneverdier
Det er ikke registrert kulturminneverdier (kjente automatisk freda kulturminner eller Sefrakregistrerte bygninger) i planområdet. Nord for planområdet i Liabotn (cirka 400 meter i
luftlinje) er det to kjente automatisk fredet bosetnings – aktivitetsområde. Her er det funnet et
ildsted og et kull-lag fra middelalder. På Dyngeland, øst og sør for planområdet er det påvist
en rekke fredete kulturminner, bl.a. rester av en kavlbru, bosetningsspor, dyrkingslag,
ovnslokalitet m.m. Funnene ligger i god avstand til planområdet, og vil ikke bli påvirket av
tiltaket.
Figur 15. Utsnitt fra Riksantikvaren sin kartløsning som viser kulturminner registrert i Askeladden og SEFRAK.
Planområdet ligger innenfor rød sirkel.
I sørlig del av planområdet gikk den Stavangerske postveg – det som i dag er Ulsmågvegen.
Denne er lagt inn som hensynssone historiske vegfar i kommuneplanen for Bergen
kommune.
Figur 16. Hensynssone Stavangerske postveg
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
21
Under andre verdenskrig hadde tyskerne et forsyningslager på Ulsmåg – dette går bl.a. fram
i etterretningsrapport fra de allierte. Forsyningslageret hadde bl.a. proviant, drivstoff og
garasje for biler. I tillegg var det messe. Opprinnelig var her mellom 15 til 20 bygninger.
Ulsmågveien ser ut til å følge et løp som er det samme som under krigen. Bygningene sin
plassering i forhold til vei er derfor opprinnelig.
I dag kjenner man til minst fire av disse bygningene, beliggende på begge sider av
Ulsmågveien. En av bygningene, Ulsmågvegen 22, grenser til planområdet, og antas å være
nr. 15 fra de allierte sin etterretningsrapport – en garasje (se figur 18). Brakken er tilnærmet
uendret eksternt, men har et påbygd anneks. Den opprinnelige brakken måler ca. 12x 30
meter.
Figur 17. Utsnitt fra alliert etterretning viser et forsyningslager på Ulsmåg. Rød ring viser hvor planområdet er.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
22
Figur 18. Utsnitt av beskrivelsen fra forsyningslageret på
Ulsmåg. Det antas at bygningen ved planområdet er nr.
15.
Figur 19. Bilde av tyskerbrakken, mot øst. Kilde: Google maps
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
23
Figur 20. Tyskerbrakken mot nordøst. Kilde: Google maps
Bygningene fra krigstiden ligger utenfor plangrensen og vil ikke bli direkte berørt av tiltak.
6.10 Vei og trafikkforhold
Fv. 184 Ulsmågvegen som går forbi Baca Plastindustrier har i dag en kjørebanebredde på
ca. 6,5m og et fortau med bredde på ca. 2,5m. Bredden tilsvarer dermed kravene i Statens
vegvesens vegnormal 017 til en dimensjonerings-klasse Sa2-tofelts veg. Denne veiklassen
fungerer som interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelser mellom bygder hvor vegen
går gjennom bebygde områder. Dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT er over 1500.
Ulsmågvegen har blandet trafikk og er en veg som forbinder boligområder, næring og annet
sammen lokalt og mot bydelssentrum (Nesttun).
Bilde 1 Ulsmågvegen sett fra vest mot Baca Plastindustrier AS.
Skiltet fart langs planområde i dag er 50km/t. Trafikktall fra vegdatabasen for Ulsmågvegen
er ÅDT=4600 inn fra Hardangervegen til kryss ved Midtunlia. Videre langs Ulsmågvegen er
ÅDT=4200. Trafikkmengde inn i Midtunlia beregnes til forskjellen mellom disse to tallene
ÅDT=400.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
24
Langs hele Ulsmågvegen er det fortau på nordsiden av vegen. På vestsiden av Midtunlia,
med start litt inn i vegen, ligger det et smalt fortau på ca. 1-1,5m. Der eksisterer ingen
gangfeltforbindelse mellom fortau i Ulsmågvegen og Midtunlia. På neste bilde ser en dagens
fortau langs Ulsmågvegen fra gangfelt, like øst for kryss inn til Midtunlia.
Det er per i dag en direkte adkomst til eiendommen for Baca Plastindustrier AS fra
Ulsmågvegen og to adkomster inn til område fra Midtunlia. Adkomsten lengst sør i Midtunlia
ligger tett opp mot kryss Midtunlia/ Ulsmågvegen. Adkomst lengst i nord er felles for flere
bedrifter og boliger.
Bilde 2 Ulsmågvegen sett fra nord mot Steen- Hansen maling.
Sykkel
Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 (vedtatt av bystyret 26. april 2010) legger opp til et
helhetlig sykkelvegnett bestående av hovedruter og bydelsruter og følges opp av en 4-årig
handlingsplan.
Figur 21 Utsnitt av kart over forslag til hovedruter (rød strek) og bydelsruter (blå strek) for sykkel i Fana Nesttun
(Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019). Planområdet er omtrentlig markert med gul ring.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
25
Hovedrutenettet skal gi effektive forbindelser fra bydelene inn mot og gjennom sentrum, samt
binde sammen de forskjellige bydelene der det er formålstjenlig. Hovedrutene skal ha høy
standard og være tilrettelagt for effektiv transportsykling i 20-30 km/t med skille mellom
gående og syklende. Deler av hovedrutenettet er allerede etablert, men det er av ulik
standard og kvalitet.
Bydelsrutene er ment å betjene lokale reiser samt som tilkobling til hovedrutene,
hovedsakelig på gang/sykkelveier eller i lavtrafikkerte boliggater med fartsgrense 30km/t.
Baca er tilknyttet sykkelvegnettet via Ulsmågvegen mot vest i Hardangervegen og Elveneset
i retning Skjoldskiftet mot Sør.
6.11 Støy
Størsteparten av planområdet ligger utenfor støysonene i kommuneplanens arealdel. Mindre
deler sørvest i planområdet ligger innenfor gul støysone for vegtrafikkstøy, og en liten del –
helt nærme Ulsmågvegen ligger innenfor rød støysone for vegtrafikkstøy i kommuneplanens
arealdel.
Figur 22 Utsnitt av støysonekart i kommuneplanens arealdel 2010-2021. Planområdet er markert omtrentlig med
svart sirkel.
I kommuneplanens bestemmelser står det at i gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse
vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
I rød støysone tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger,
sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Bruksendring av
eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir økning i antall boenheter
tillates heller ikke.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
26
6.12 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning
Det er i dag busstopp/ kantstopp på sør/vestsiden av Ulsmågvegen, ca. 250 m fra Baca
Plastindustrier, og et busstopp før eiendom 43/121 på nordsiden av vegen, ca. 100 meter fra
Baca Plastindustrier. Skyss har en linje 70, Nesttun-Øvstun-Nesttun, som kjører på denne
strekningen. Det ser ut til at frekvensen på bussen pr. august 2013 er hver halvtime.
Planområde ligger ikke særlig langt fra Fanavegen og Nesttun. På Nesttun og i Skjoldskiftet
ligger det bybanestopp. Det er ca. 1,5 km fra Baca Plastindustrier AS i Ulsmågvegen til disse
bybanestoppene med hyppige avganger.
6.13
Vann og avløp
Vannforsyningng og brannvann
Vannforsyningen i området leveres fra Sædalen vannbehandlingsanlegg, med en statisk
trykkhøyde på maks. kvote 140 moh.
Offentlig vannforsyning i området består av:
- Ø250 mm vannledning, duktilt støpejern, i Ulsmågvegen. Anleggsår: 1999, sone 3.
- Ø150 mm vannledning, grått støpejern, i Ulsmågvegen. Anleggsår: 1968, sone 3.
- Ø150 mm vannledning, duktilt støpejern, i Midtunlia. Anleggsår: 1999, sone 3.
- Brannuttak, brannventil.
- I Tillegg er det en privat 150 mm vannledning i duktilt støpejern, i Midtunlia.
Spillvann
Offentlig avløp i området føres til Flesland kommunale avløpsrenseanlegg og består av:
- Ø250 mm Spillvannsledning, betong, i Ulsmågvegen. Anleggsår: 1999
- Ø225 mm Spillvannsledning, betong, i Ulsmågvegen. Anleggsår: 1968
Ø150 mm Spillvannsledning, betong, i Midtunlia. Anleggsår: 1968
I tillegg eksisterer det en 4" og en 5" private spillvannsledninger i planområdet.
Overvann
Offentlig overvannsystem i området består av:
- Ø300 mm overvannsledning, betong. Anleggsår: 1985
- Ø400 mm overvannsledning, betong, i Ulsmågvegen. Anleggsår: 1999
Ø300 mm overvannsledning i betong, i Midtunlia.
Overvann fra området blir i stor grad ført til Midtunelva via et privat overvannssystem som er
knyttet til det kommunale nettet. Området (Dyngelandsåsen) bak planområdet er ubebygd og
består stort sett av skog, og deler av fjellet har avregning gjennomplanområdet. Nedslagsfelt
som har avrenning gjennom planområdet er vist på tegning, HB-003.
6.14
Energi
Planområdet ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme.
6.15
Privat og offentlig servicetilbud
Rema 1000 i Sandbrekkeveien- Sandalsringen er nærmeste dagligvarehandel, ca. 500 vest
for planområdet. Nærmeste barnehage er Gledesbarna familiebarnehage og Solknatten
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
27
barnehage som ligger ca. 1 km sørvest fra planområdet og Ulsmåg barnehage som ligger ca.
2 km sør for planområdet.
Ca. 200 meter vest for området ligger Step In Dansestudio og Bergen Golfsenter
Innendørsrange.
Nesttun sentrum med dagligvarebutikker, post, apotek, optiker, helse-, lege- og tannklinikker,
offentlige og private kontorer ligger ca. 2 km sørøst fra planområdet.
6.16
Risiko og sårbarhet
Planområdet ligger under en åsrygg med 94 m høydeforskjell opp til Tårnnebben (168 m
o.h.) og innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang og snøskred i NVEs aktsomhetskart.
Sweco har utført en skredfarevurdering for planområdet.
Den vestvendte bergskråningen opp til toppen av Tårnnebben er gjennomsnittlig om lag 40°
bratt. Skrenten er skogkledd med løv- og barskog, delvis av store grantrær.
Dreneringsområdet over eiendommen begrenser seg til selve skråningen. Det er ingen
markert bekke- eller elveløp. På knausen som skal fjernes ligger det noe løsmasser og et
snitt gjennom disse i skjæringen mot lagerhallen viser at det er om lag 1 m tykt. Knausen
avdeles med et mindre søkk fra hovedskråningen og utgjør en voll som stopper eventuelle
steinsprang i dette området i dag.
Det observeres mange løse blokker i skråningen og løse og avgrensede blokk i
bergskrentene som utgjør deler av de bratteste områdene i skrenten. Størrelsene på disse
blokkene er opptil flere kubikkmeter. I nedre del av skråningen er det flatere og her ligger et
betydelig antall blokker spredt. En steingard i dette området er og trolig etablert med blokk
som tidligere har lagt spredt her. Mange av disse er skarpkantete og tydelig skredblokker,
mens andre er avrundet og trolig har sin opprinnelse som flyttblokker (avsatt av isbre).
Figur 23 Foto av sprekkesettene i en av bergskrentene i skråningen bak reguleringsområdet. Sprekkesett 1
danner flater som vender mot fotografen (Skredfarevurdering Sweco 2013).
Deler av industriområdet ved Midtunlia/ Ulsmågvegen er slik det står i dag og slik det er
planlagt utbygd, ikke innenfor gjeldene regelverk i plan- og bygningsloven med hensyn på
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
28
skredfare. Steinsprang utgjør den dominerende faren og er styrende for de kartlagte
faresonene.
Figur 24 Faresonekart (Skredfarevurdering Sweco 2013).
ROS-analysen viser at noen forhold kommet ut i ALARP-sonen. Nedenfor vises det generelle
risikobildet i planområdet. Forholdene / hendelsene med gul risiko blir kommentert videre i
dette kapitelet og det blir vurdert hvordan planforslaget kan følge opp disse funnene.
Konsekvens
Ubetydelig
/ ufarlig
Sannsynlighet
En hendelse oftere
enn hvert 20. år
S5
En hendelse per
20 – 200 år
S4
En hendelse per 200
S3
– 1000 år
En hendelse per
S2
1000 – 5000 år
En hendelse
S1
sjeldnere enn 5000
år
Baccadent AS
K1
19, 33
27
17
11-16
Mindre
alvorlig /
en viss
fare
K2
31.
forurensa
grunn
7.
avrenning
20. GS
Betydelig /
kritisk
Alvorlig /
kritisk
Svært
alvorlig /
katastrofe
K3
K4
K5
2:
Steinsprang
3, 44
4, 43
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
29
Oppsummering:




6.17
Hendelse 2: Det er påvist risiko for steinsprang utenfor framtidig skjæring. En kan
enten gjøre areal innenfor faresonen til ferdselsfritt areal, eller utføre sikring over
skjæringen. Reguleringsplanen setter krav om nødvendige tiltak.
Hendelse 7: Utbyggingen skaper flere harde flater med dertil hørende økt risiko for
overbelastning på overvannsystemet. Oppfølging av VA rammeplan utarbeidet som
del av denne planen vil sikre gode avrenningsforhold med fordrøyningsmagasin.
Rampen ned i parkeringskjeller må første ha et høybrekk for å hindre stor avrenning
ned i kjelleren.
Hendelse 20: Utvidelsen vil innebære noe økt trafikk over gangtraseer brukt av
boligfeltene innenfor. Eksisterende gangløsning er ikke optimal, men vil bli oppgradert
med bedre fortau og mer oversiktlige kryss og avkjørsler i forbindelse med utbygging
av anlegget.
Hendelse 31: Industriområder har risiko for å ha forurenset grunn. En bør ha en
gjennomgang av historikken til gjeldende utbyggingsområde, samt gjøre en vurdering
av om nabobedriften, Steen-Hansen Maling AS kan ha hatt utslipp i grunnen som kan
ha sivet over til gjeldende eiendom. Reguleringsplanen setter krav om nødvendige
tiltak.
Privatrettslige bindinger
Det er ikke kjent privatrettslige bindinger som har innvirkning på planarbeidet.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
30
7 UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM
KONSEKVENSUTREDNINGER
Bergen kommune har bedt forslagstiller i oppstartsmøte 04.09.12 om å utarbeide et notat der
det redegjøres for hvordan forslagstiller vurderer tiltaket opp mot KU- bestemmelsene,
dvs.§3 d)1 Dette med bakgrunn i at det planlagte tiltaket er et vedlegg II tiltak i KU- forskriften
fordi planlagt nytt areal på industrianlegget er over 5000 m2 BRA og fordi planforslaget også
foreslår å regulere en mindre del av LNF-området som er i strid med kommuneplanens
arealdel.
KU-notat «Vurdering behov for KU» datert 31.10.12 går gjennom kriteriene for vedlegg- II
tiltak, § 4 i KU-forskriften for å vurdere om gjennomføring av de planlagte tiltakene kan ha
negative konsekvenser for miljø og samfunn. Redegjørelsen konkluderer med at tiltaket ikke
vil medføre negative virkninger for miljø og samfunn, og det ikke er behov for
konsekvensutredning. Etat for byggesak og private planer er enig i konklusjonen, mail datert
21.11.12, og konsekvensutredning derfor utelates.
1
planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens§4 / detaljreguleringer som innebærer endringer
av kommuneplan eller områderegulering
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
8
31
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
8.1 Innledning
Planområdet ligger på Ulsmåg i Fana bydel i Bergen kommune. Planområdet omfatter gnr 43
bnr 207 m.fl.
Formålet med planen er å utvikle både produksjonslokalene og kontorlokalene til Baca
Plastindustrier AS. Planområdet omfatter hele bedriftens eiendom med parkeringsplasser og
annet uteareal samt tilstøtende vegareal og avkjørsler/ kryss. Industriområdet skal utvides
mot øst ved å gå lenger inn i terrenget og fjerne deler av knaus sørøst på eiendommen.
Reguleringsplanen foreslår 13 207 nytt netto BRA (14 529 m2 BRA nytt areal minus 1322 m2
BRA revet) og vil fullt utbygget ha en bygningsmasse på 18 386 m2 BRA og en utnyttelse på
140 % BRA inklusiv parkering i underetasje på nytt lagerbygg.
8.2 Reguleringsformål
Arealoppstilling:
AREALFORMÅL
daa
Tillatt BRA med
planlagt
tomteutnyttelse
Kontor/industri/lager
13,4
18 700 m2 BRA
Industri (frisiktsone)
0,07
-
Bebyggelse og anlegg
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Veg
2,46
Fortau
0,67
Annen veggrunn – tekniske anlegg
0,72
Grønnstruktur
Grønnstruktur
4,12
Hensynssoner (ikke inkludert i totalarealet)
Frisikt
0,35
Ras- og skredfare
4,67
Bestemmelsesområde (ikke inkludert i totalarealet)
0,99
Krav til opparbeiding av tursti
Totalt areal planområdet
Baccadent AS
21,44
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
32
8.3 Byggeformål
Innenfor området avsatt til næringsvirksomhet kan det oppføres bygninger/anlegg for
kontor/industri/lager, jfr. reguleringsbestemmelsenes § 5.
Det planlegges å bygge på en kontoretasje over dagens produksjonslokaler for å frigjøre
plass i 1. etasje, hovedsakelig til produksjon. I tillegg ønsker Baca Plastindustrier å utvide
produksjonsarealene på 1. etasjeplan. Dagens lagerhall i plast vil erstattes av ny permanent
lagerhall med parkering i underetasjen (8511 m2 BRA). Eksisterende brakker og midlertidige
tilbygg blir også revet.
Figur 25 Illustrasjon av anlegget nå og ferdig utbygget (Faaland arkitekter)
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
33
Byggene vil ha maks gesimshøyde 12 m. Det vil være tillatt med oppbygg på inntil 3 m på 20
% av takflaten.
Utnyttelsesgraden er beregnet til 140 % BRA. Dette inkluderer ikke tenkte/innskutte plan,
men parkering i underetasje på nytt lagerbygg.
Byggegrensene er satt i byggelivet på eksisterende bygg mot Midtunlia og Ulsmågvegen og
ellers i hovedsak 4 m fra nabogrenser.
Parkeringsdekning
Planområdet ligger i sone P4 etter parkeringsnormen for Bergen kommune (kommuneplan
2010-2021). For formål industri/ verksted skal det i sone P4 planlegges for 5 (min.) - 8
(maks.) parkeringsplasser per 1000 m2 BRA for bil. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal
være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig
gangavstand til hovedatkomst og en gunstig trasé. For lager skal det tilsvarende settes av 3
– 6 parkeringsplasser per 1000 m2 BRA. Kravet til sykkelparkering er minimum 2 plasser per
1000 m2 BRA for både industri og lager.
Planforslaget fastsetter at det kan etableres inntil 117 parkeringsplasser som løses som
overflateparkering og i parkeringskjeller under nytt lagerbygg.
Areal planområdet
Areal industribygg
5-8 per 1000 m2
BRA
Areal lagerbygg
3-6 per 1000 m2
BRA
Total krav til pplasser
BRA
Eksisterende
situasjon
BRA
Reguleringsplan
5179 m2
44 p-plasser
18 386 m2
Inkl. parkering
4478 m
2
701 m2
9875 m
Parkering bil
regplan
Parkering
sykkel
regplan
50-79
20
19-38
13
69-117
33
2
6288 m2
eks parkering
8.4 Trafikkareal
På bakgrunn av eksisterende trafikktall, beregnet økning i trafikk, eksisterende vegbredder
og reguleringsendring 4830002, finner vi det ikke nødvendig å regulere inn økt vegbredde
hverken på Ulsmågvegen eller Midtunlia. Reguleringsendring 4830002 har regulert inn
vegutvidelse av veg Midtunlia, samt et ca. 2m bredt fortau langs vestsiden av Midtunlia fra
Ulsmågvegen. Denne løsningen med veg og fortau legges til grunn når videre løsning i
planområde legges. Den nye reguleringsplanen vil legges kant i kant med denne planen
langs Midtunlia. Det reguleres fortau på nordøstsiden av Ulsmågvegen der dette mangler i
dag.
Alle dagens avkjørsler/kryss vil beholdes i planforslaget, men de vil strammes opp med
tilhørende krav til sikt og sporing. Adkomst i sør fra Midtunlia ligger nært kryss mot
Ulsmågvegen. Vi foreslår at denne gjøres mindre og kun benyttes av små kjøretøy. De andre
avkjørslene fra Ulsmågvegen og Midtunlia vil i hovedsak opprettholdes lik dagens løsning.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
34
Figur 26 Illustrasjonsplan illustrerer løsning for parkering og kjøremønster på eiendommen når den er ferdig
utbygget.
8.5 Grønnstruktur
I overkant av industriområdet foreslås det å regulere deler av åssiden til grøntstruktur. Store
deler av arealet er omfattet av fareområde ras. Det er lagt inn et bestemmelsesområde for å
sikre tilgjengelighet til turområdene i Tårnnebben/Dyngelandsåsen fra Bacas eiendom. Bare
nederste del av stien, der adkomst fra Baca legges om, er utenfor fareområdet. Det er ikke
foreslått tiltak som sikrer grøntområdene oppover i åsryggen.
8.6 Avfallshåndtering/miljøstasjon
Bedriftens system for behandling av avfall vil videreføres.
8.7 Risiko og sårbarhet
Det er gjennomført en ROS-analyse. Utover behovet for rassikring fremkommer det ikke
andre særlige forhold som krever tiltak i planen. Overvannshåndtering er beskrevet i VA-
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
35
rammeplanen. Planen har som funksjon å sikre en helhetlig løsning av vannforsyning,
spillvann- og overvannshåndtering, samt sikre tilstrekkelig brannvannsutak.
Rasutsatt del av planområdet er omfattet av en hensynssone. Planområdet skal sikres ved
fangvoll eller fanggjerde. Skredforebyggende tiltak må detaljprosjekteres og følges opp av
kompetent personell/foretak i forbindelse med utarbeiding av rammesøknad for tiltak i
planområdet.
8.8
Annet
Rekkefølgebestemmelser
Det er satt krav til at det skal utarbeides detaljerte tekniske planer for opparbeiding av
endrete og nye offentlige veganlegg iht. gjeldende vegnormaler før det kan gis
igangsettingstillatelse for tiltak iht. pbl § 20-1 nr. a og d innenfor I/K/L1.
Før det kan gis midlertidig brukstillatelse for nye tiltak iht. pbl § 20-1 nr. a og d settes det
krav til at følgende tiltak skal være opparbeidet og godkjent:







Reetablere atkomst til sti til Tårnnebben
o_KV2, oppgradering av del av Midtunlia
o_FT2, o_FT3 og o_FT4 langs Ulsmågvegen og Midtunlia
V1, avkjørsel fra Ulsmågvegen
V2, avkjørsel fra Midtunlia
Skredforebyggende tiltak
Eventuelle tiltak knyttet til forurenset grunn
Hensynssoner og bestemmelsesområde
Faresone m ras og skredfare er markert som hensynssone i plankartet i henhold til faresoner
angitt i skredsonekart. Det er videre lagt inn et bestemmelsesområde knyttet til bevaring av
vegetasjon og opparbeiding av tursti. Det tillates ikke parkering innenfor
bestemmelsesområdet.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
9
36
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
9.1 Overordnede planer og vedtak
Planforslaget er i hovedsak i samsvar med gjeldende planer når det gjelder formål. En
mindre del av den foreslåtte utvidelsen av industriområdet berører LNF-område i
kommuneplanens arealdel. Dette gjelder knausen som foreslås planert ut og innlemmet i
industriområdet.
Utnyttelsesgraden er høyere enn gjeldende reguleringsplan. Kommunedelplanen åpner for
differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % til 200 % langs de store kollektivårene, der man i
tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter. Reguleringsplanen
foreslår en utnyttelse på 140 % BRA. Økningen er i hovedsak knyttet til oppgradering av
virksomhetens lokaler.
9.2 Estetikk
Planforslaget viser ny bebyggelse på 3 etasjer. Eksisterende industribygg skal bygges på
med 1 etasje samt utvides. Brakker og midlertidige tilbygg skal rives. Dagens rubhall skal
erstattes av et permanent lagerbygg med parkering i underetasjen. All utendørslagring skal
flyttes inn og parkeringsforholdene vil bli bedre. Anlegget vil i fremtiden fremstå som
ryddigere og med høyere kvalitet.
For å få plass til det nye lagerbygget foreslås det å fjerne knausen sørøst i området.
Bygget/ hallen vil ikke være særlig dominerende og eksponert siden det er samme høyde på
bebyggelse foran, det ikke er bakenforliggende bebyggelse og terrenget stiger i østlig retning
mot Tårnnebben og Dyngelandsåsen. Bakkant av bygget er tenkt lagt inn til
terrenget/skjæring.
9.3 Konsekvenser for nabober
Boligfeltet i Midtunlia ligger ca. 100 meter nord for planområdet og er i hovedsak orientert
mot vest. Selv om planlagt ny bebyggelse vil stikke høyere opp i terrenget er ikke utsikten til
boligbebyggelsen i Midtunlia orientert sørover mot planområdet. Midttun Næringspark og
annen næringsbebyggelse ligger mellom boligbebyggelsen og planområdet og fungerer
uansett som buffer. Planforslaget vil ikke endre solforhold for boligbebyggelsen i Midtunlia.
Boligbebyggelsen i Ulsmågåsen ligger på et mye høyere nivå enn planområdet og vil ikke få
endrete utsikt, solforhold eller innsyn. Boligbebyggelsen langs Ulsmågvegen, sør for
planområdet, ligger også høyere og vil heller ikke få endrete utsikt, solforhold eller innsyn. En
oppgradering av industriområdet vil være en positiv konsekvens for bebyggelsen som har
innsyn; i Ulsmågåsen og i Ulsmågvegen.
9.4 Støy
Planområdet omfatter ikke støyfølsom bebyggelse og er ikke utsatt for trafikkstøy som krever
tiltak. Virksomheten er heller ikke av en slik art at det er behov for å skjerme omkringliggende
bebyggelse.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
37
9.5 Trafikk- og parkeringsforhold
Baca plastindustrier AS har estimert økning i varetransport på 10-20 % de nærmeste årene,
fra 15-25 kjøretøy daglig i dag. Det er ikke forventet vesentlig økning av antall ansatte.
Konsekvensene for vegnettet er derfor beskjedne og vurderes ikke å ha konsekvenser for
trafikksikkerhet eller fremkommelighet.
9.6 Kulturminner
Planforslaget har lite konsekvenser for kulturminner. Tyskerbrakken sør for planområdet vil
bli mer eksponert for industrianlegget og det nye lagerbygget, men dette vurderes ikke å ha
betydning. Ulsmågvegen som historisk vegfar blir ikke berørt.
9.7 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i
nærmiljøet
Planforslaget vil føre til reduksjon av arealene som i dag benyttes til byggelek og friluftliv/ sti
pga. nedsprenging av knausen sørøst i planområdet. Som avbøtende tiltak skal stien til
Tårnnebben/Dyngelandsåsen legges om for å sikre tilgjengelighet til grøntområdene og det
settes rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene om at sti skal opparbeides før midlertidig
brukstillatelse gis. På grunn av rasfare er ikke området egnet til lek og opphold.
Det er ingen registrerte naturtyper, viltlokaliteter eller rødlistearter innenfor planområdet.
Eventuelle rødlistearter og naturtyper vil mest sannsynlig ligge utenfor planområdet.
En del middels rike skogsmiljøer vil bli ødelagt eller forringet av planforslaget. I tillegg vil
plantefeltet med gran bli borte.
Det kan være positivt for nærområdet at flere fremmede arter som platanlønn, gran og
berberis ikke lenger kan spre seg til andre steder fra planområdet.
9.8 Privat og offentlige servicetilbud
Tiltakene i planforslaget vil hverken utløse behov for eller reduksjon i privat eller offentlig
servicetilbud.
9.9 Risiko og sårbarhet
Området er utsatt for rasfare (steinsprang). I forbindelse med nye terrenginngrep og bygging
av lagerhall må det beskrives og gjennomføres tiltak i form av f.eks. voll eller gjerder i
overkant av ny skjæring. Dette har ingen konsekvenser for omkringliggende områder.
Grøntområdet i overkant av industriområdet er rasutsatt og lek og opphold er ikke å
anbefale. Tilrettelegging av ferdsel i området kan være problematisk.
9.10
Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc.)
Veg
Alle dagens avkjørsler/kryss vil beholdes i reguleringsplan, men de vil strammes opp med
tilhørende krav til sikt og sporing.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
38
Ulsmågvegen beholdes slik den er i dag, men det reguleres fortau vest for krysset ved
Midtunlien og frem til eksisterende fortau og bussholdeplass. Planforslaget vil ikke
vanskeliggjøre fremtidige planer for utvidelser til gang- sykkelveg langs Ulsmågvegen.
Vann/ Avløp
Planen har som funksjon å sikre en helhetlig løsning av vannforsyning, spillvann- og
overvannshåndtering, samt sikre tilstrekkelig brannvannsuttak. Planen beskriver blant annet
drenering, flomveger og hvor overvannet renner. Alt overvann skal håndteres innenfor
området slik at utvidelsen av de «harde» flatene ikke har konsekvenser for omkringliggende
områder.
El-anlegg
Det vil kun bli en liten økning av strømuttaket i fremtiden. Det er avklart med BKK NETT AS
at vil det ikke være behov for å regulere inn plass til ny nettstasjon.
9.11
Konsekvenser for næringsinteresser
Baca Plastindustrier AS ønsker å utvikle både produksjonslokalene og kontorlokalene sine.
Tiltaket har slik positive konsekvenser for næringsinteresser.
9.12
Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen
Tiltaket innebærer så langt det er kjent ingen juridiske eller økonomiske konsekvenser for
kommunen.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
10
39
MEDVIRKNING
Det er ikke gjennomført medvirkningsprosesser utover gjennomføring av høringer i henhold
til plan og bygningsloven.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
11
40
FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR
Reguleringsplanen skal tilrettelegge for videreutvikling av en veletablert bedrift som har hatt
tilhold på Ulsmåg siden 1966. Etter vårt skjønn vil utbyggingen ha få konsekvenser for
tilgrensende områder og ikke være til hinder for videreutvikling av andre bedrifter eller
boligområder. Utbyggingen vil gi en mer oversiktlig situasjon ved inn og utkjøring fra
eiendommen og området vil fremstå som mer ryddig i og med at en del parkering er planlagt
i egen parkeringskjeller og en del midlertidige og ikke hensiktsmessige bygg blir revet og
erstattet av nye bygg.
Baccadent AS
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse Baca plastindustrier AS
41
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Forslag til detaljreguleringsplan datert 9.7.2014
Forslag til reguleringsbestemmelser datert 9.7.2014
Forslag til illustrasjonsplan datert 16.6.2014
Forslag Ros- analyse datert 9.7.2014
Forslag VA-rammeplan datert 10.10.2013
Notat vurdering av naturmangfold, Miljøfaglig utredning, datert 25.06.2013
Notat skredfarevurdering, Sweco, datert 24.6.2013
Merknadsskjema datert 9.7.2014
Baccadent AS
Asplan Viak AS