Planbeskrivelse - Kongsberg Kommune
JUNI 2015 BINGEPLASS REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS PLAN-ID: 428R Planbeskrivelse Revidert av Kongsberg kommune 25. juni 2015 ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF WWW JUNI 2015 BINGEPLASS REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS PLAN-ID: 428R VEDLEGG: 1. VARSLINGSBREV, ANNONSE, ADRESSELISTE 2. VARSEL OM UTVIDELSE AV PLANOMRÅDET: VARSLINGSBREV, ANNONSE, ADRESSELISTE 3. MERKNADER TIL OPPSTARTSVARSEL OG UTVIDELSE AV PLANOMRÅDET 4. TRAFIKKBEREGNINGER 5. STØYRAPPORT 6. GEOTEKNISK RAPPORT 7. KULTURMINNEREGISTRERINGER 8. NY MAURART PÅ KONGSBERG 9. VEGTEGNINGER 10. TEKNISK INFRASTRUKTUR 11. ENERGIRAPPORT OPPDRAGSNR. A016525 UTGIVELSESDATO 05.06.2015 UTARBEIDET cafn KONTROLLERT lite GODKJENT ssfr +47 02694 cowi.no 12. MAGNETFELTBEREGNINGER 13. NATURMANGFOLD 14. VURDERING AV LUFTKVALITET FOR BARNEHAGEN MED TILLEGGSNOTAT 15. SJEKKLISTE, KONGSBERG KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS INNHOLD 7 7 7 1 1.1 1.2 INNLEDNING Bakgrunn Prosess og medvirkning 2 2.1 2.2 2.3 2.4 PLANOMRÅDET Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Gjeldende planer og føringer Planområdet i dag 8 8 9 9 11 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 3.13 3.14 3.15 3.16 3.17 3.18 PLANFORSLAGET Arealformål - Rundkjøring Arealformål – signalregulert T-kryss Byggeområder – Bolig Byggeområder – Barnehage Byggeområder – Næring Veg og trafikk Grønnstruktur, lekeplasser, barn og unge Terrengbehandling Landskap Teknisk infrastruktur Energiutredning Støy Luftforurensning Universell utforming Kulturminner Naturmangfold Grunnforhold Flom 15 16 18 20 27 27 30 35 43 47 48 51 51 53 54 54 56 58 60 4 ROS-analyse 61 5 5.1 5.2 Merknader Merknader ved oppstart av planarbeidet Merknader til utvidelse av planområdet 65 65 69 5 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn 7 Bakgrunnen for planarbeidet er å kunne tilrettelegge for både barnehage-, bolig og næringsarealer i et område med tilknytning til Kongsberg sentrum, Teknologiparken og Lågen. COWI AS er forslagsstiller på vegne av Bingeplass Utvikling AS, Statsskog SF, Kongsberg Transport AS og ANS Gomsrudveien. 1.2 Prosess og medvirkning Det ble i henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 varslet oppstart av planarbeid for 428R – Bingeplass til følgende parter: › › › Naboer Offentlige instanser Andre interessegrupper I tillegg ble det varslet oppstart av planarbeid med annonse i Laagendalsposten, datert 23.2.2013. Se vedlegg 1. Det ble holdt oppstartsmøte mellom kommunen, tiltakshaver og COWI AS den 1.2.2013. Det ble avklart at tiltaket ikke medfører krav om konsekvensutredning i henhold til Forskrift om konsekvensutredning. Parallelt med reguleringsplanprosessen har det vært en rullering av kommuneplanens arealdel. Det har i dette arbeidet blitt sendt inn innspill om å få avsatt ytterligere areal til boligformål i kommuneplanen, slik at planområdet kunne utvides. Området i nord ble tatt inn i kommuneplanen som utbyggingsområde og det ble dermed varslet utvidelse av reguleringsplanområdet, se vedlegg 2. Det er naturlig å se helhetlig på den opprinnelige varslingen og utvidelsen mot nord. Det ble derfor sent ut varsel om utvidelse av planområdet den 19.11.2013, med tilhørende annonsering i Laagendalsposten. De samme partene som ble varslet om oppstart av planarbeidet ble også varslet om utvidelsen. I den videre planbeskrivelsen omfatter "planområdet" begge varslingsområdene. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 2 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og avgrensning 8 Planområdet ligger mellom Lågen i vest og Gomsrudvegen (fv87) i øst. Nord for planområdet ligger Kongsberg gravlund, mens området grenser til Gomsrud avfallsanlegg i sør. Planområdet ligger sentralt til i forhold til Kongsberg sentrum, og innenfor akseptabel gangog sykkelavstand til sentrumsfunksjoner og Kongsberg Teknologipark. Planområdet ligger langs Lågen, sør for Kongsberg sentrum. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 2.2 9 Eierforhold Planområdet består av hele og deler av flere eiendommer. Nedenfor vises en oversikt over hvilke eiendommer som inngår i planområdet og hvem som står som eier av disse. Gårds- og bruksnummer Eier 117/4 Statskog SF 117/7 Gomsrudveien ANS 117/9 Anne Schjerden, Lars Eyvind Schjerden og KariAnne Schjerden 117/15 Statens vegvesen 117/17 Anne Schjerden, Lars Eyvind Schjerden og KariAnne Schjerden 117/21 Kongsberg kommune 117/29 Anne Schjerden, Lars Eyvind Schjerden og KariAnne Schjerden 2087/1 Statens vegvesen 2.3 Gjeldende planer og føringer Kommuneplanens arealdel 2009 – 2020 (da planarbeidet startet) I kommuneplanens arealdel lå planområdet avsatt til både bolig-, offentlig-, LNF-, friområde og ervervsformål. En reguleringsplan for området ville delvis være i tråd med kommuneplanen. Planforslaget gikk ut over den gjeldende kommuneplanens avgrensning av boligformål. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 10 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2009-2020. Planområdet vises med blått for næring, lyse gult for fremtidig bolig og rosa for barnehage. Kommuneplanens arealdel 2013- 2025 (ny og gjeldende) Under planarbeidet er kommuneplanens arealdel revidert, og vedtatt. Endringen for vårt planområde ble redusert areal avsatt til LNF-område, mens det ble økt areal til boligformål. Plasseringen av offentlig bebyggelse (barnehage) er også endret. Utsnitt av kommuneplan 2013-2025 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 11 Areal- og transportplan Buskerudbyen 2013-2023 Planen er utarbeidet med sikte på å sette føringer for en helhetlig areal- og transportutvikling, på tvers av kommunegrenser. Hovedmålene i planen er blant annet rettet inn mot en klimavennlig utvikling av arealer, hvor sammenhengen mellom arealbruk og fremkommelighet er viktig. Det settes også fokus på attraktive byer og steder med et tilgjengelig og effektivt transportsystem for alle brukere. 2.4 Planområdet i dag Som nevnt grenser planområdet til Kongsberg gravlund i nord, Gomsrudvegen i øst, Lågen i vest og Gomsrud avfallsanlegg i sør. Selve planområdet består i dag hovedsakelig av et ubebygd område med skog og tydelige terrengformasjoner. Innenfor planområdet er det to bolighus og en tilhørende låve. I tillegg går det en traktorveg gjennom planområdet i en øst – vestforbindelse, via eksisterende bolighus. Planområdet er vist som både skog- og jordbruksareal på NGUs arealressurskart. Jordbruksarealet er i dag ikke i bruk som jordbruksområde, men fremstår som et åpent landskap. Under vises et kartutsnitt fra NGUs kart for arealbruken innenfor planområdet og omkringliggende arealer. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Kartutsnitt fra NGUs arealressurskart viser at planområdet består av noe jordbruksareal (gult) og mest skog (grønt). Terrenget er det karakteristiske for området. En helningsanalyse viser hvordan terrenget fremstår forholdsvis terrassert, med relativt bratt stigning mellom de ulike nivåene. En slik terrengform gir gode muligheter for å legge til rette for terrassert bebyggelse og løsninger som sikrer en god utnyttelse av planområdet. Under er helningskartet vist. Som det fremkommer av illustrasjonen under er de røde områdene brattest, med en helning på over 30 grader. De grønne områdene er flatere med mindre helning. Vegene på helningskartet er kun illustrative for å kunne orientere seg i området. Vedlagte vegtegninger viser hvordan vegene forholder seg til terrenget med skjæringer og fyllinger. 12 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 13 Helningskart over planområdet. Helningskartet er vist med inndeling i intervaller på 10 grader. Selv om de tydelige terrengformasjonene kommer klart frem på helningskartet, er opplevelsen av de mindre tydelige. Fra motsatt side av Lågen fremstår planområdet som jevnt stigende mot øst. Bildene under viser hvordan planområdet oppleves fra motsatt side. Det er svært få boliger vest for Lågen som har innsyn til planområdet, og en utbygging her vil derfor ikke påvirke opplevelsen fra eksisterende bebyggelse. Bildene viser planområdet fra motsatt side av Lågen. Terrengformasjonene i planområdet oppleves ikke fra denne siden. Ved å bosette seg i planområdet vil en tilhøre Gamlegrendåsen skole. Det er avsatt et større område til framtidig boligområde i ny kommuneplan, Sydbyen, sør for Bingeplass. Denne REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 14 utbyggingen vil blant annet bestå av en ny skole, og det er naturlig at planområdet fremtidig vil tilhøre en ny skole i Sydbyen. Det nærmeste kollektivtilbudet ligger ved Gamlegrendåsen, omtrent 400-500 meter fra planområdet. Det er gang- og sykkelveg frem til kollektivstoppet. I dag er kollektivtilbudet forbi planområdet begrenset, men det er grunn til å tro at dette vil bedre seg ved etablering av Sydbyen. Det er ellers svært gode sykkelmuligheter mot sentrum, uten de store motbakkene. Det er kort veg til bla. Teknologiparken, via brua Bølgen. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 3 15 PLANFORSLAGET Det er laget to planforslag for planområdet. I det ene alternativet er planen vist med rundkjøring som kryssløsning mot fv87. I det andre alternativet er planforslaget vist med signalregulert T-kryss. Begge alternativer legger opp til en senkning i fartsgrensen fra dagens 80 km/t til 60 km/t, ved en forlengelse av eksisterende 60-sone. Det er utarbeidet trafikkberegninger for krysset. I disse beregningene er det tatt med både trafikk fra forventede utbyggingsområder i sør (Sydbyen) og trafikk som genereres fra planforslaget. Basert på disse trafikkberegningene anbefales det å etablere en rundkjøring som kryssløsning. Selv om de faglige anbefalingene og vurderingene peker mot rundkjøring som beste løsning, er det likevel valgt å presentere et signalregulert T-kryss som en alternativ løsning. T-kryssløsningen var en del av den tidligere kommuneplanen. Både rundkjøring og signalregulert T-kryss har en utforming som er tilpasset den forventede trafikkmengden, og begge alternativene gir god trafikkflyt i krysset mellom o_SV1 og fylkesvegen. Basert på en overordnet vurdering av eksisterende kryssløsninger i Kongsberg og langs fylkesvegen, så anbefales rundkjøring som den mest aktuelle kryssløsningen, dette er også tiltakshavers anbefaling. Fordi begge kryssløsningene gir akseptabel belastningsgrad i krysset, er det derfor presentert et planforslag med to alternative kryssløsninger. Foruten kryssløsningen er de to forslagene like. Det er imidlertid noe forskjell på arealet på samferdselsformål og næringsformål som følge av ulik utstrekning på de to forslagene. Totalt er planområdet 288,1 daa. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 3.1 Arealformål - Rundkjøring Planforslaget med rundkjøring er vist med ulike arealformål. Under vises en oversikt over de forskjellige arealformålene som er benyttet i planen, samt tilhørende areal. Planforslaget er vist under. Forslag til planforslag for Bingeplass med rundkjøring 16 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Arealformål: Areal (daa.) Arealene er ikke beregnet på nytt etter revidert forslag Bebyggelse og anlegg: Frittliggende småhusbebyggelse 25,8 Konsentrert småhusbebyggelse 14,8 Blokkbebyggelse 48,2 Næringsbebyggelse 35,1 Barnehage 5,6 Lekeplass 4,9 Renovasjonsanlegg 0,2 Vann- og avløpsanlegg 0,2 Samferdsel og teknisk infrastruktur: Veg 15,7 Gang- og sykkelveg 3 Fortau 5,9 Annen veggrunn – grønt 4,5 Annen veggrunn – tekniske anlegg 14,7 Kollektivholdeplass 0,2 Holdeplass/plattform 0,1 Trase for jernbane 3,2 Grønnstruktur: Grønnstruktur 35,3 Friområde 5 Turdrag 48,6 Turveg 6,1 17 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Vegetasjonsskjerm 3.2 13 Arealformål – signalregulert T-kryss Planforslaget med signalregulert T-kryss er vist med ulike arealformål. Under vises en oversikt over de forskjellige arealformålene som er benyttet i planen, samt tilhørende areal. Planforslaget er vist under. Planforslag vist med signalregulert T-kryss ut mot fylkesveg. 18 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Arealformål: 19 Areal (daa.) Arealene er ikke beregnet på nytt etter revidert forslag Bebyggelse og anlegg: Frittliggende småhusbebyggelse 25,8 Konsentrert småhusbebyggelse 14,8 Blokkbebyggelse 48,2 Næringsbebyggelse 35,1 Barnehage 5,6 Lekeplass 4,9 Renovasjonsanlegg 0,2 Vann- og avløpsanlegg 0,2 Samferdsel og teknisk infrastruktur: Veg 15,9 Fortau 5,9 Gang- og sykkelveg 3 Annen veggrunn – grøntareal 4,4 Annen veggrunn – tekniske anlegg 14,8 Kollektivholdeplass 0,3 Holdeplass/plattform 0,1 Trase for jernbane 3,2 Grønnstruktur: Grønnstruktur 35,3 Friområde 5 Turdrag 48,6 Turveg 6,1 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Vegetasjonsskjerm 3.3 20 12,8 Byggeområder – Bolig Planforslaget er vist med ulike boligformål for å kunne tilrettelegge for varierte boligtyper. Ved å legge til rette for flere boligtyper vil en kunne treffe større deler av boligmarkedet, samtidig som en bidrar til å skape et boligområde for flere aldersgrupper og familiesituasjoner. 3.3.1 Frittliggende småhusbebyggelse (BFS) Det er tilrettelagt for noe frittliggende småhusbebyggelse innenfor planområdet. Hovedsakelig er dette i områder hvor terrenget er relativt flatt og det derfor egner seg med denne boligtypen. Det er avsatt totalt 28 tomter til frittliggende småhusbebyggelse, hvorav fire av disse tomtene består av eksisterende bebyggelse. Det kan totalt etableres 48 boenheter innenfor området regulert til frittliggende småhusbebyggelse. I området BFS1 er terrenget noe skrånet. Her vil det være viktig at boligtypen tilpasses terrenget og utnytter dette til sin fordel. At bebyggelsen tilpasses terrenget vil påvirke opplevelsen av planområdet. BFS1 er noe påvirket av fyllinger inn på tomtene. Dette betyr ikke at tomtene forringes, men at det ved noe terrengendring vil kunne bli enda bedre utnyttelse av tomtene. Under vises hvordan den ene tomten (tomt A4) i området BFS1 kan terrengendres slik at det tilpasses omkringliggende veger og terreng. Tomten vil på den måten bli litt flatere enn det som er tilfellet for eksisterende terreng. Snittet viser hvordan området kan utnyttes selv om veg o_SV1 ligger med fylling inn mot tomta. Vegfyllingen kan erstattes av mur. Det er tilrettelagt for en utnyttelsesgrad på BYA = 40 % for frittliggende småhusbebyggelse. Maks. mønehøyde er satt til 9 meter for bebyggelse i flatt terreng, mens maks. mønehøyde er 9,5 meter i skrått terreng. Dette fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 21 Tomtene i BFS2 og BFS3 skal være universelt utformede. Dette utgjør over 30% av tomtene avsatt til frittliggende småhusbebyggelse. 3.3.2 Konsentrert småhusbebyggelse (BKS) Det er, innenfor planområdet, tilrettelagt for fire områder med konsentrert småhusbebyggelse. Områder med konsentrert småhusbebyggelse egner seg godt for flere typer boligkjøpere og vil være viktig for å kunne tiltrekke seg folk i alle aldre. For eksempel vil et rekkehus være aktuelt for en familie i startfasen, eller for eldre som synes overgangen fra enebolig til leilighet blir for stor. Innenfor områdene regulert til konsentrert småhusbebyggelse kan det tilrettelegges for omtrent 70 boenheter med varierende størrelse. I områdene med konsentrert småhusbebyggelse er det lagt opp til en utnyttelsesgrad på BYA = 40 % med maks mønehøyde på 9 meter. Områdene er på den måten tilpasset områdene for frittliggende småhusbebyggelse. Bildene illustrerer forslag til bebyggelse innenfor områdene til konsentrert småhusbebyggelse. For de områdene som ligger nærmest Lågen (BKS1, BKS2, BFS3 og BFS4) er det satt byggegrense på 30 m fra høyspentlinja. Dette for å ivareta hensyn til magnetfelt og sikre en trygg utnyttelse av utbyggingsområdene. Det tillates likevel etablert parkering, garasjer, boder og bygninger som ikke REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 22 innebærer beboelse mellom byggegrensa og høyspentledningen. Dette arealet teller ikke med i MUA-kravet. 30% av enhetene i hvert delområde skal være universelt utformede. BKS1 Innenfor område BKS1 er det tilrettelagt for konsentrert småhusbebyggelse. En står fritt til å velge type bebyggelse, innenfor formålet, men rekkehusbebyggelse vil for eksempel kunne være et godt alternativ. I en situasjonsplan som skal følge byggesøknaden, skal det vises en felles avkjøring til området. Ved valg av type bebyggelse og plassering av denne, skal det tilstrebes en utforming og en plassering som i liten grad påvirker kvalitetene til bakenforliggende bebyggelse. Byggehøyden for dette området er satt til maks mønehøyde 9 meter, og vil gi samme høyde som for frittliggende småhusbebyggelse. BKS2 Område BKS2 er regulert til konsentrert småhusbebyggelse. Innenfor området anbefales det å tilrettelegge for bebyggelse som støtter opp om gode fellesarealer. Området er på 7,2 daa. Som det fremkommer av vedlagte vegtegninger så ligger det en stor fylling inne på BKS2. Denne fyllingen skal erstattes av en mur, slik at denne delen av BKS2 gir muligheter for utnyttelse til boligformål. Under er det vist et snitt over hvordan denne delen kan benyttes ved etablering av mur. Snittet viser hvordan området kan utnyttes, selv om vegen o_SV2 ligger på en stor fylling. Fyllingen erstattes av en mur. Ved å plassere bebyggelsen mot muren i bakkant, samt avtrappe muren med vegetasjonsnisjer, vil opplevelsen av murens høyde reduseres. Alternativt kan en også heve terrenget slik at murens høyde blir redusert. På plankartet er det vist to atkomster til BKS2. Atkomsten i sør er omtrent på terreng, og det er da foreslått at denne kan gå inn på området, og så nordover, utenfor byggegrensen mot høyspentledningen. På den måten kan en få utnyttet området uten flere avkjørsler. For atkomsten i nord er denne tiltenkt slik at en kommer direkte inn i garasje i andre etasje. Boligen ligger så vestvendt mot Lågen. Under er det vist en skisse for hvordan denne delen kan utformes. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 23 Den nordre delen av BKS2 tenkes utviklet med garasje i andre etasje, og med boligdelen mot Lågen. BKS3 Område BKS3 ligger nedenfor eksisterende bebyggelse. Området ligger i et svakt skrånet terreng. Vegen forbi området ligger noe høyere enn laveste punkt i BKS3. Det er derfor naturlig at området blir fylt opp slik at det blir en naturlig overgang fra vegen og til BKS3. Ved noe oppfylling (til høyde på veg) vil området fremstå mindre skrånet og dermed godt egnet for konsentrert småhusbebyggelse. Det er satt en maks byggehøyde innenfor dette området. Det tillates ikke mønehøyde over kote +168 med hensyn til bakenforliggende bebyggelses kvaliteter. Vegen ligger på ca. kote 157-160 forbi BKS3. Eksisterende terreng ligger litt lavere enn vegens høyde, og det er naturlig at det vil bli fylt noe opp for dette terrenget. Dersom en legger terrenget på lik linje med vegen vil en kunne tillate bebyggelse med mønehøyde på 7 meter. Om en velger å legge terrenget lavere enn vegen, vil målepunktet for bebyggelsen være lavere, og en kan dermed tillate en noe høyere bebyggelse. Det tillates uansett ikke høyere bebyggelse enn mønehøyde 9 meter, på lik linje med områdene for frittliggende småhusbebyggelse. Under vises et snitt mellom foreslått bebyggelse for BKS3 og eksisterende bebyggelse i bakkant. Snittet viser forholdet mellom eksisterende bebyggelse og foreslått utnyttelse av BKS3. BKS4 Innenfor området BKS4 er det også tilrettelagt for konsentrert småhusbebyggelse. Området består av totalt 1,9 daa og kan etableres med både rekkehus eller andre typer konsentrert småhusbebyggelse. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 3.3.3 24 Blokkbebyggelse (BBB) I flere av områdene er det regulert til blokkbebyggelse, lavblokk og terrassert bebyggelse. Noe som tilsvarer bebyggelse som er horisontal- og vertikaldelt med mer enn fire boenheter. Grunnen til at flere av områdene tenkes bygd ut med terrassert bebyggelse skyldes tilpasning til terrenget. Flere steder er det er relativt skrånet terreng hvor terrassert bebyggelse vil være en god løsning for å utnytte slike terrengformer. Terrassert bebyggelse er bolighus i bratt terreng hvor bygningen følger helningen i terrenget. Det enkelte plan har terrengkontakt, med unntak av evt. toppetasjer. I områdene hvor det er regulert til blokkbebyggelse (BBB) ser en for seg at parkeringsplassene blir lagt under bakken. Dette vil skape et arealeffektivt område, samt at mer areal kan stå som grønne områder, snarere enn større asfaltflater. Det vektlegges en estetisk tilpassing til terreng og omgivelser ved utarbeiding av bebyggelsen. Innenfor områdene regulert til blokkbebyggelse kan det legges til rette for omtrent 160 boenheter av varierende størrelse. Å tilrettelegge for én felles innkjøring til parkeringskjeller vil være en fordel da en kan åpne opp for leiligheter også i første etasje. Å ha garasjer i hele første etasje er å anse som svært uheldig, da dette påvirker gatelivet og interaksjonen mellom mennesker som bor i området. Dersom en legger til rette for at den sosiale og tilfeldige kontakten mellom mennesker oppstår, vil området i større grad fremstå som et hyggelig og godt område å bo i. Fordelen med terrassert bebyggelse er både at det er en boligform som i større grad tilpasses til terrenget, men det gir også gode og naturlig store private utearealer. Store terrasser innlemmes som en naturlig del av fasaden, og gir ofte et heldig preg på bebyggelsen. Forslag til aktuell bebyggelse innenfor områdene regulert til blokkbebyggelse. Det tillates også etablert lavblokk med maks fire fulle etasjer. Det er satt et maks etasjetall for områdene for å tilpasse bygningsvolumet til annen bebyggelse i området. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 25 Innenfor alle områdene som er regulert til blokkbebyggelse tillates det også etablert konsentrert småhusbebyggelse. Denne bestemmelsen skal sikre fleksibilitet i planforslaget, ved variasjoner i behov og etterspørsel. BBB1 Innenfor alle områdene som er regulert til blokkbebyggelse tillates det terrengendringer for å tilpasse bebyggelsen til terrenget. Spesielt innenfor område BBB1 åpnes det for store terrengendringer. Slik terrenget fremstår i dag, er det noe for bratt til å kunne bygges i. Ved en utjevning av terrenget til en stigning på 1:3, vil det være godt egnet for bebyggelse. Helningskartet under viser terrenget før og etter at terrenget er flatet ut. Illustrasjonen er ikke bindende, og dersom utbygger finner det hensiktsmessig å behandle terrenget på en annen måte, skal dette være mulig, såfremt terrenginngrepet ikke utgjør noen fare for bebyggelsen i eller rundt området. Bildet viser helningskart før (venstre) og etter (høyre) at terrengendringer er gjort for ravineskråningen. Under kapittel 3.8 er terrengbehandling for område BBB1 nærmere omtalt. Atkomsten til planområdet skal i hovedsak være fra o_SV1, men deler av området kan også ha atkomst fra o_SV2 og o_SV3 der dette er hensiktsmessig for utnyttelsen av området. For å ivareta samsvar mellom vegstandard og trafikkmengde er det i bestemmelsene satt at maksimum 25 boenheter i BBB1 kan ha atkomst fra o_SV3. Det er utført grunnundersøkelser for hele planområdet, også for området BBB1. Undersøkelsene viser at området vil kunne oppnå stabil byggegrunn ved terrengbehandling. Dette vil være en forutsetning for å få bygge innenfor område BBB1. Ved utforming av området skal det vektlegges samspill mellom terreng og bebyggelse. Med hensyn til bakenforliggende bebyggelse og uheldige silhuettvirkninger er det satt en øvre kotehøyde for mønehøyden. Det tillates ikke bebyggelse over kote +168. For å sikre at planområdet skal være et attraktivt område for alle, uavhengig av situasjon og fysisk form, kan kommunen tillate servicefunksjoner, mindre virksomheter og andre funksjoner knyttet til kultur, rekreasjon, bevertning og fritid som ikke er til vesentlig ulempe for beboerne i strøket og som kan anses å være et servicetilbud til boligområdet eller som utøves i tilknytning til boligfunksjonene. Dette tillates innenfor BBB1. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 26 For å unngå et institusjonspreg på området er det krav om at servicefunksjonene skal være en del av samme bygningskroppen som boligene og ikke utgjøre større andel enn 300m2 BRA. Det er ikke ønskelig at området skal fremstå som et institusjonsområde, men være inspirert av Selvaag Boligers konsept om Plussboliger. Ved utarbeidelse av utomhusplan for dette området skal det legges opp til smett og snarveier som gir gående en forbindelse mellom o_SV1 og grønnstrukturen mot Lågen. Dette er sikret i bestemmelsene. BBB2 Området som er merket med BBB2 på plankartet foreslås regulert til blokkbebyggelse. Det anbefales at bebyggelsen tilpasses terrenget i størst mulig grad. Ved å tilstrebe dette vil bebyggelsen virke mindre dominerende, samt at det vil være heldig for helheten i planområdet. Det er i bestemmelsene satt en øvre kotehøyde på kote + 168. Dette er gjort for å unngå at bebyggelsen ligger høyere enn bakenforliggende område (gravlunden). I nord er BBB2 avgrenset av vegetasjonsskjerm mot gravlunden, samt eksisterende turveg/anleggsveg. Denne vil bli opprettholdt i planen, og utgjør en viktig forbindelse til tilstøtende områder. BBB3 BBB3 ligger plassert i tilknytning til o_SV1, med atkomst fra denne. Ved plassering av bebyggelsen innenfor dette området anbefales det å tilrettelegge slik at området får gode kvaliteter som gagner fellesskapet. Plasseringen i tilknytning til lekeplassen f_BLK1 er å anse som en kvalitet for området. Området BBB3 er på 6,7 daa og er satt med en utnyttelsesgrad på BYA = 40 %. Maks byggehøyde er satt til kote + 168 for å hindre påvirkning på bakenforliggende område. Under er det vist et snitt for hvordan området tenkes utviklet med terrassert bebyggelse. Snittet viser hvordan området kan utformes med terrassert bebyggelse. Innkjøring til parkeringskjeller direkte fra vegen. Det vektlegges få parkeringsinnkjøringer for å sikre en åpen fasade mot vegen. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 3.4 27 Byggeområder – Barnehage Innenfor området som er regulert til barnehage (BBH) tillates det oppført en barnehage med tilhørende anlegg som uteoppholdsareal og nødvendig parkeringsplasser. På plankartet er barnehageområdet vist med gul støysone. Denne situasjonen er uten skjermingstiltak. Det er utført støyvurderinger som konkluderer med at utearealet til barnehagen får tilfredsstillende støyforhold ved å benytte selve bygningskroppen som støyskjerming. På plankartet er det vist støyskjerm både mot næringsområdet og mot vegen i sør. For nærmere vurdering og beskrivelse av støyforholdene for barnehagen, vises til kapittel om støy. Barnehagen kan oppføres med maks gesimshøyde på 10 meter og maksimal tillatt utnyttelsesgrad med BYA på 50 %. Det skal lages en utomhusplan for barnehagen og dens utearealer. Bebyggelsen skal vektlegges en god estetisk utforming som tilpasses til omkringliggende områder og bebyggelse. Barnehagens utearealer skal være tilgjengelig for allmennheten etter stengetid. Etter stengetid vil dermed barnehagens arealer utgjøre et godt leketilbud for boligene i området. Tilrettelegging av en barnehage i forbindelse med et boligområde er å anse som positivt da det legger til rette for en miljøvennlige og lite personbilavhengig levering i barnehagen. I tillegg er det mulighet for bruk av barnehagens utearealer om ettermiddagen. Plasseringen av barnehagen er gjort i et solfylt område innenfor planområdet, men slik at konsekvensene av trafikken ved henting og levering ikke påvirker unødvendig mange boligområder og rekreasjonsområder. Barnehagen kommer også til å ha barn som bor andre steder enn i planområdet, og for å begrense biltrafikk inn i boligområdet er det viktig at barnehagen ligger tidlig etter avkjøring fra fv87. Barnehagen er vist med avkjøring fra o_SV4, noe som gir en oversiktlig trafikksituasjon. I tilknytning til barnehagen ligger det også en nærlekeplass. Denne vil være tilgjengelig for barnehagen og på den måten vil lekeareal være større enn selve barnehageformålet. 3.5 Byggeområder – Næring Det er tilrettelagt for næringsbebyggelse langs Gomsrudvegen, vist med BN1 og BN2 på plankartet. En slik tilrettelegging er i tråd med kommuneplanen. Næringsbebyggelsen vil plasseres nord og sør for innkjøringen til planområdet. I dette området er det tillatt med B-næring, altså å oppføre bygninger for lett industri, verksteder med mindre utsalg, lager, varehandel for plasskrevende varer, samt tilhørende kontorvirksomhet og tilhørende anlegg. Med lett industri menes industri som ikke påfører de omkringboende vesentlige ulemper gjennom lukt, røyk, støy eller andre forurensninger ved produksjon eller transport. Med plasskrevende varer menes biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Det skal lages en helhetlig utomhusplan som sikrer at alle eiendommer innenfor formålsgrensene har tilgjengelig atkomst. Støymålingene viser at planområdet er utsatt for noe støy langs Gomsrudvegen og etablering av næringsbebyggelse innenfor viste områder vil kunne bidra til å redusere støynivåene for bakenforliggende bebyggelse. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 28 Denne plasseringen av næringsarealene internt i planområdet vil også si at en unngår unødig trafikkgjennomgang i områder som ikke er tjent med det. Grad av utnytting Bestemmelsene til grad av utnytting er knyttet opp mot trafikkrapporten, ved å bruke BRA som grunnlag for beregning av grad av utnytting. Den totale trafikkmengden fra næringsområdene skal ikke overstige en ÅDT på 2000. I beregningene skal det legges til grunn en ÅDT på 10 per 100 m² BRA for plasskrevende varer og ÅDT på 3,1 per 100 m² BRA for lett industri/lager. Dersom det kan dokumenteres andre trafikktall enn de som er oppgitt i bestemmelsene, kan disse benyttes. Kommunen skal godkjenne nye trafikktall som legges til grunn. Bruksareal for etasje hvor himlingen ligger lavere enn 0,5 m over gjennomsnittlig planert terrengnivå rundt bygningen skal ikke regnes med i grad av utnytting. Eksempel: For å kunne tillate en kombinasjon av plasskrevende varehandel og lett industri/lager eller annen form for B-næring, er det i bestemmelsene til grad av utnytting benyttet BRA som beregningsmåte. Viste BRA gjenspeiler ÅDT-tall i trafikkrapport og støyrapport. Det tillates ikke mer trafikk fra næringsområdene enn en ÅDT på 2000. I bestemmelsene er det satt en beregningsfaktor for plasskrevende varehandel (ÅDT er 10 per 100 m² BRA) og en for lett industri/lager (ÅDT er 3,1 per 100 m² BRA). Det tillates bruk av andre tall dersom det kan dokumenteres andre, og mer spesifikke tall for den enkelte næringstypen ved søknad. Kommunen skal da godkjenne disse tallene. Det kan etableres maksimalt 20 000 m² BRA plasskrevende varer, eller 64 500 m² BRA lager/ lett industri. Begge disse etableringene gir hver for seg en ÅDT på 2000. Det kan også etableres en kombinasjon av disse næringstypene. For eksempel kan det etableres 15 000 m² BRA plasskrevende varer (ÅDT= 1500) og 16 100 m² BRA lett industri/lager (ÅDT=500). Formelen for utregning av antall m² BRA som kan etableres innenfor næringsområdene blir som følger: (10/100 x Y m² BRA plasskrevende varer) + (3,1/100 x Z m² BRA lett industri/lager) = ÅDT 2000 Ved bruk av denne bestemmelsen vil en ha kontroll på kapasiteten i krysset og tilstøtende veger. Ved utbygging av kun lett industri/lager (64 5000 m²) over to etasjer vil en kunne bygge tilsvarende en BYA på 92 % (gitt at parkering er løst i kjeller). Ved etablering av kun plasskrevende varehandel vil en kunne bygge maksimalt 20 000 m² BRA. Antatt at 100 % av bebyggelsen inngås som BRA, og at det i snitt bygges over 1,2 etasjer, vil en slik utbygging kunne medføre en BYA på 48 % (eksklusive parkering). Parkering For parkeringsdekningen gjelder bestemmelsene i kommuneplanens arealdel hvor det er satt krav til 0.5 parkeringsplass per 100 kvm BRA salgsareal for plasskrevende varehandel. For lett industri er kravet satt til 0.3 parkeringsplass pr 100 kvm BRA. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 29 Byggehøyder For byggehøydene innenfor næringsområdene er det satt en maks gesimshøyde på 12 meter. For å tilrettelegge for variert volum og bruk, kan 40 % av takflaten ha en gesimshøyde på 15 meter i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. I tillegg kan det tillates tekniske rom / ventilasjon på taket med inntil 4 m høyde, når disse er trukket minst like langt inn fra yttervegg / fasade som de er høye. Næringsområdene utgjør skillet mellom boligområdet i vest og Gomsrudvegen. Det er derfor viktig at bebyggelsen blir gitt estetiske kvaliteter som er med på å fremheve de kvalitetene som planområdet har. Særlig vekt bør legges på fasaden ut mot Gomsrudvegen. For å sikre at bebyggelsen får en god utforming, er det satt krav til materialbruk og byggehøyder som gir rom for kreativitet innenfor visse rammer. Fasadene bør i hovedsak utformes med glass og tre, om dette samsvarer med bygningens funksjon og bruk. Uavhengig av bruk skal det vektlegges varige materialer. Det tillates ikke å etablere lagringsplass ut mot Gomsrudvegen. Lagringsplasser skal skjermes mot omgivelsene og bygges inn i den grad det er mulig. Det tillates at deler av næringsområdene gjerdes inn for å sikres mot tyveri og annet hærverk. Inngjerdingen skal imidlertid ikke hindre ferdsel til annen eiendom eller andre viktige områder. Gjærde skal ha en estetisk god utforming og tilpasses omgivelsene og bebyggelsen. Det skal etableres like gjerder for begge næringsområdene. Mot Gomsrudvegen er det satt byggegrense på 25 meter og er vist på plankartet. Ved fastsetting av byggegrense er det viktig at en sikrer nødvendig areal for eventuell utvidelse av fv87. Det anses som lite sannsynlig for firfeltsveg for fv87 i dag. Byggegrensen er likevel satt med en avstand på 25 meter fra senterlinje veg, slik at det skal være tilstrekkelig areal for en eventuell utvidelse. Under vises et snitt for hvordan bebyggelsen innenfor næringsområdet vil forholde seg til en firfeltsveg. En byggegrense på 25 meter ses på som tilstrekkelig nok. Også etter en eventuell utvidelse av vegen vil det være tilstrekkelig areal mellom grøft og byggegrense. Det er så avsatt en vegetasjonsskjermsone mellom Gomsrudvegen (fv87) og næringsarealene på 10 meter, i henhold til kommuneplan. Mer om den under Grønnstruktur. Illustrasjonen viser hvordan en eventuell utvidelse av vegen er hensyntatt ved byggegrense på 25 meter fra dagens senterlinje. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 3.6 30 Veg og trafikk Trafikkberegningene viser at den beste kryssløsningen, sett i forhold til trafikkstrømmene, både kan være rundkjøring og et signalregulert T-kryss. Begge alternativene vil gi akseptabel avvikling i krysset. Sett i forhold til eksisterende kryssløsninger i Kongsberg og langs fylkesvegen, er rundkjøring den anbefalte kryssløsningen. Det begrunnes med at det allerede eksisterer flere rundkjøringer på denne strekningen, og at rundkjøring derfor medfører et kjent kjøresystem for bilistene. I og med at også et signalregulert T-kryss gir god belastning for trafikken, er det valgt å levere to planforslag. Det er også uavklarte forhold til hvilken status fylkesvegen skal ha, og dermed også usikkerhet knyttet til kryssløsninger på dette strekket. I dag er fartsgrensen forbi planområdet på 80 km/t. Like nord for planområdet er det 60 km/t. Det anbefales at fartsgrensen endres forbi området når dette er utbygd. I dag slutter fartsgrensen 60 km/t på samme sted hvor de bebygde områdene slutter. Ved en forlengelse av de bebygde områdene vil det være naturlig og også utvide strekningen for 60 km/t. Det er gjennomført en vurdering av planlagt utbygging/arealbruk på Bingeplass. Basert på forutsetningene i denne analysen er det estimert at utbyggingen medfører en trafikk til/fra området på rundt ÅDT 2900 ved utbygging av plasskrevende varehandel. Vet etablering av T-kryss tilsier beregningene at det i perioder vil bli vanskelig å avvikle venstresvingende trafikk fra planområdet. Etablering av rundkjøring eller signalregulert T-kryss vil gi akseptable avviklingsforhold. For beboere og ansatte på område tilsier vurderingene av området at det er potensial for at rundt 50 % av personturene foregår med andre transportmidler enn bilfører. Området har en sentral beliggenhet nærme sentrum og tilknyttet hovedrutenettet for sykkel. På sikt vil også kollektivtilbudet i området forbedres. Det er ikke knyttet egne bestemmelser til kryssløsningene, da samme bokstavkoder er benyttet på plankartet uavhengig av kryssløsning. RUNDKJØRING Anslåtte trafikkberegninger for planområdet indikerer at etablering av rundkjøring vil gi akseptabel belastning i krysset. I beregningene er det lagt til grunn ett felt i hver tilfart, med en breddeutvidelse til 4,5 meter i tilfartene fra fylkesvegen og 4,0 meter fra Bingeplass. Ved en slik utforming vil det gi en belastningsgrad som defineres som lav/moderat, med tilhørende god avvikling. Belastningen er høyest i tilfartene fra fylkesvegen. Både ulykkesfrekvens og skadegrad er vanligvis lavere i rundkjøringer enn i andre plankryss. Ved etablering av rundkjøring vil trafikken fra Bingeplass avvikles bedre enn ved T-kryss, men det vil igjen gå på bekostning av avviklingen på fylkesvegen. Trafikkberegningene som danner grunnlaget for kryssløsning mellom planområdet og Gomsrudvegen ligger vedlagt planbeskrivelsen i vedlegg 4. Det er hovedsakelig etablering av næringsbebyggelse som utløser behovet for rundkjøring, samt at hovedtrafikken skal mot sentrum og dermed må krysse motgående kjørefelt på Gomsrudvegen. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 31 Ved å etablere rundkjøring vil en også åpne for en mer fleksibel bruk av næringsarealene på et eventuelt senere tidspunkt. Det vil også være dimensjonert for å kunne tåle en eventuell utvidelse av boligdelen. Etablering av rundkjøring er den krysstypen som anses anbefalt i forhold til omkringliggende krysstyper langs fylkesvegen. En rundkjøring vil også bidra til redusert hastighet da det tvinger bilistene til å bremse opp. Rundkjøring kan også være en fordel i forhold til at farten er redusert ved vegarmene. Dette i forhold til myke trafikanter som skal krysse fylkesvegen til og fra bussholdeplass på nordsiden. Det er lagt inn busslommer i begge retninger på Gromsrudvegen. Rundkjøringen er utformet med god avbøyning for trafikk på Gromsrudvegen. Geometrisk utforming av selve rundkjøringen gir også god avbøyning i selve rundkjøringen. Sporing og framkommelighet for stor kjøretøy og sikt er ivaretatt. Siktkrav er etablert ihht. krav i Statens vegvesen sin håndbok 017. SIGNALREGULERT T-KRYSS I den tidligere kommuneplanen lå det inne et T-kryss som kryssløsning til planområdet. Trafikkberegningene viser imidlertid at et vanlig vikepliktsregulert T-kryss gir en sterk belastning i krysset, og er ikke å anbefale for nye krysstyper. Signalregulerte T-kryss har imidlertid kapasitet til å takle en større trafikkmengde. Både signalregulering og rundkjøring gir gode avviklingsmuligheter i krysset. I planforslaget er det utformet et signalregulert T-kryss, men som også skal fungere dersom signalreguleringen er ute av drift (blinker gult). Da gjelder vanlig vikepliktsregler (fylkesvegen er en forkjørsveg). Selv om et signalregulert T-kryss gir god avviking vil det imidlertid innebære en blanding av krysstyper i området. Kongsberg består nesten utelukkende av rundkjøringer og ikke-signalregulerte T- og X-kryss. Et signalregulert anlegg kan således oppleves som «fremmed» på den aktuelle strekningen, og det vil dessuten kunne være krevende med oppfølging og teknisk vedlikehold. Fordelen med et signalregulert T-kryss er at det også legger opp til signalregulering for fotgjengere som skal krysse fylkesvegen. Dette vil kunne medføre en økt trygghetsfølelse for myke trafikanter ved kryssing av vegen. En utforming av et signalregulert T-kryss medfører ikke behov for redusert hastighet for kjørende på fylkesvegen, og vil på den måten ikke være en løsning som automatisk medfører redusert hastighet og bedre forhold for myke trafikanter. INTERNVEGER Offentlige internveger (o_SV1-o_SV4, o_SV7, o_SV9) er dimensjonert etter dialog med kommunen og etter kommunens vegnorm. Vegene oppfyller kravene til Kongsberg kommune hva angår stigningsforhold. Terrenget har satt noen føringer for den løsningen som er presentert i plankartet. Ved terrengendringer på sidearealene vil skjæringene og fyllingene kunne reduseres ytterligere. Det er satt av rekkverksrom der rekkverk kan bli nødvendig. Område BBB1 grenser til flere offentlige veger, og avkjøringspilene indikerer at dette området kan ha atkomst fra o_SV1, o_SV2 og o_SV3, avhengig av hvordan området planlegges. Det skal tilstrebes at flest boenheter får atkomst fra o_SV1 (felles adkomst) for å unngå unødvendig trafikkgjennomgang i REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 32 planområdet. Det vil imidlertid åpne for gunstige parkeringsløsninger under terreng ved å tillate atkomst fra o_SV2 og o_SV3. Vegene er utformet som blindveger med snuhammer i enden, og med tilstrekkelig areal til annen veggrunn for snøopplag. I vedlegg 9 ligger det vegtegninger med terrengprofiler. Tegningene viser hvordan vegene forholder til eksisterende terreng, både i forhold til stigning og skjæringer/fyllinger. Det tillates terrengendringer slik at skjæringene og fyllingene blir minst mulig. Tegningene vil dermed ikke samsvare helt med det endelige resultatet. Ved å tillate terrengendringer mot vegene vil en kunne tilpasse utbyggingsområdene og vegene mot hverandre på en naturlig måte. Det er derfor ikke vist til skjæringer og fyllinger på plankartet. GANG- OG SYKKELVEGER OG SKOLEVEG Planområdet ligger sentralt til i forhold til arbeidsplasser og med sykkelavstand til skole og sentrum. Området ligger svært godt til i forhold til å kunne benytte alternativ transport, herunder sykkel. Som vist på diagrammet under så ligger forholdene godt til rette for sykkel. Diagrammet under viser sykkelmulighetene fra planområdet og til teknologiparken og til Gamlegrendåsen skole. Gang- og sykkelavstanden til Gamlegrendåsen skole er på ca. 2km, målt etter rød rute på diagrammet under. Sykkelruten til teknologiparken går på gang- og sykkelveg, grusveg og på Industrivegen (en mindre trafikkert veg). Det er forholdsvis flatt fra nedre del av planområdet og bort til teknologiparken ved bruk av nedre sykkelalternativ. Alternativt kan en sykle på gang- og sykkelveg langs Gomsrudvegen. Heller ikke dette alternativet har stor høydeforskjell, om en kommer fra øvre del av planområdet. Det er også gang- og sykkelveg sørover langs fv. 87 mot Skollenborg. Videre er det sammenhengende gang- og sykkelveg hele vegen til f.eks. Arsenalet på Kongsgårdsmoen. Området vil sogne til Gamlegrendåsen barneskole, før eventuell ny skolestruktur gir barneskole i Sydbyen. Skolevegen er stort sett godt tilrettelagt med gang- og sykkelveg, men med tre kritiske punkter. De blå sirklene (neste side) illustrerer krysningspunkter med veg. Det er tilrettelagt for fotgjengerovergang, men dette krever imidlertid at en går av sykkelen og er oppmerksomme på bilistene. En alternativ rute til skolen er via lysløypen. Denne ruten har to kritiske punkter i form av kryssing av veg. Det er kryssing av Gomsrudvegen og Ove Gjeddesveg som er de største utfordringene. Gomsrudvegen har en undergang for myke trafikanter like nord for vist krysningspunkt. Dette medfører at det er mulig å krysse Gomsrudvegen uten å gjøre det i plan med annen trafikk. Skolevegen anses å være tilfredsstillende da den har mange gode gang- og sykkelveger. Et forslag til avbøtende tiltak i kryssingspunktene kan være signalregulering for fotgjengere. I forbindelse med bygging av ny E134 er Ove Gjeddesveg benyttet som midlertidig omkjøringsveg for trafikken som kommer sørfra. Ved denne trafikkomleggingen ble det også utført tiltak som skal sikre de myke trafikantene. Tiltakene som er gjort for Ove Gjeddesvei er oppheving av gangfelt og ekstra sterkt gatelys i gangfeltene (kilde: Statens vegvesen). Disse tiltakene er med på å bedre forholdene for de gående i og langs Ove Gjeddesveg. For syklende til Tislegård ungdomsskole så kan disse følge tilnærmet samme veg som til teknologiparken. De vil fortsette videre nordover på gang- og sykkelsti til de krysser Gamle Gomsrudvegen. Derfra er det videre på fortau og siste strekningen foregår i en mindre boliggate. Her er det kun ett krysningspunkt for syklende og det er ved Gamle Gomsrudvegen. Også her kan en foreslå signalregulering som forslag til sikrere skoleveg. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 33 Oversikt over gang- og sykkelruter til teknologiparken og skolen. De blå sirklene er fotgjengeroverganger hvor syklist/gående må krysse veger. Tislegård ungdomsskole ligger lengst nord, mens Gamlegrendåsen skole ligger nordøst for planområdet. Nærområdene legger godt til rette for gang- og sykkel. Det er derfor viktig at planområdet også legger til rette for dette. For å sikre god og sikker tilgjengelighet for gående og syklende, er det etablert en forlengelse av gang- og sykkelvegen langs Gomsrudvegen og inn på planområdet. Den går så over i fortau etter avkjøring til næringsområdet og barnehagen, så videre langs o_SV1 og o_SV2. Fortauet er lagt på nordsiden av o_SV1. Dette innebærer at avkjørslene til noen av boligområdene må krysse fortauet. Det er gjort en vurdering av dette, og innenfor planområdet er det hovedsakelig behov for å kunne REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 34 gå til/fra de ulike boligene. Etablering av fortau på samme side som boligene vil derfor være mest hensiktsmessig. Alternativt vil en på vegen mellom to boliger måtte krysse vegen for å komme på fortauet, for så å krysse tilbake igjen. I tillegg er det gjort justeringer av dagens gang- og sykkelveg langs Gomsrudvegen. Dette er gjort for å få en bedre tilpassing til kryssløsningen og dermed en mer oversiktlig og trafikksikker situasjon. Internt på området er det tilrettelagt med to gang- og sykkelveger. o_SGS2 leder fra lekeplassen f_BLK2og f_BLK3 og til grønnstrukturen langs Lågen. Gang og sykkelvegen i planområdets nordre del (o_SGS1) leder inn på eksisterende traktorveg og så videre på en mindre trafikkert veg, Industrivegen. Like utenfor planområdet møtes også o_SGS1, GTD103 og GTD102 som vist under. Illustrasjonen viser hvordan de ulike turvegene og gang- og sykkelvegen møtes like utenfor planområdet i nord. De røde linjene illustrerer senterlinjene til de ulike turdragene/GS-vegen. KOLLEKTIVTRAFIKK På grunn av planområdets beliggenhet sør for Gamlegrendåsen, er det i dag ingen kollektivtrafikk forbi planområdet. Dette skyldes i stor grad at det er lite boligbebyggelse sør for Gamlegrendåsen. I ny kommuneplan legges det opp til en utbygging av boligområder i Kongsberg Syd. Dette, sammen med utbyggingen av Bingeplass, innebærer et fremtidig godt kundegrunnlag for kollektivtrafikken. Det er stor grunn til å anta at kollektivdekningen forbi Bingeplass vil bli bedret i årene som kommer. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 35 Nærmeste holdeplass for planområdet er i tilknytning til avkjøringen til Gamlegrendåsen Sør. Det utgjør en gangavstand på ca. 400 meter. Hele strekningen er tilrettelagt med gang- og sykkelveg og er på den måten godt tilrettelagt for å benytte eksisterende kollektivtilbud. For å tilpasses den fremtidige utviklingen av Kongsberg Syd, er det i planforslaget regulert inn ett busstopp i hver retning i tilknytning til planområdet. Dette for å gjøre planområdet mer tilgjengelig for bruk av kollektivtilbudet. Bussholdeplassene er plassert etter rundkjøringen i både nord- og sørgående. Bussholdeplassen på nordsiden av rundkjøringen har noe utradisjonell innkjøring, og er plassert nærme rundkjøringen fordi man da får plass til nytt anlegg inkludert plattformområde til holdeplassen innenfor grensen for eksisterende veggrunn. Dette er gjort for å sikre at avstanden til jernbanen ikke reduseres i forhold til eksisterende situasjon. Bussen har likevel gode manøvreringsforhold inn mot busstoppet. På sørsiden er bussholdeplassen tradisjonelt utført, og starter umiddelbart etter at avbøyningen mot rundkjøringen slutter. Plassering av fotgjengerovergangene er plassert i tilknytning til holdeplassene, og med muligheter for å stoppe på trafikkøya mellom kjørefeltene. Når det gjelder alternativet med T-kryss er bussholdeplassene plassert etter krysset i begge retninger. Her vil tilrettelagt kryssing for fotgjengere foregå rett sør for plattform og over til trafikkdeler i Gomsrudvegen. Det vil være etablert trafikklys for fotgjengere ved kryssing av vegen. Dette vil utgjøre en del av et felles signalregulert system i krysset. 3.7 Grønnstruktur, lekeplasser, barn og unge GRØNNSTRUKTUR I planforslaget er det tilrettelagt med en overordnet grønnstruktur som tar sikte på å knytte området sammen med eksisterende grønnstruktur, i tillegg til at det har vært et fokus på å kunne tilrettelegge med grønnstruktur i områder med ulik karakter. Dette vil bidra til varierte områder for lek og rekreasjon for alle. Det er i planforslaget vist en gjennomgående grønnstruktur langs Lågen. Ved å regulere til grøntområde vil en sikre allment tilgjengelige arealer mot Lågen, samt at vegetasjon og de biologiske kvalitetene blir ivaretatt. Det er foreslått forskjellige arealer til grønnstruktur, både flate partier og brattere områder. Dette for å skape variasjon i arealene, samt at de brattere partiene er mer synlige, og dermed påvirker opplevelsen av området. Terrenget ligger til rette for at ulike aktiviteter kan ta form både sommer og vinter. Ved å ivareta noe av de skrånede partiene som grøntstruktur, vil en kunne åpne for å benytte disse som akebakker vinterstid. Det er vektlagt at disse akebakkene/skåningene ikke ender i en trafikkert veg, men at de trafikale forholdene på stedet er oversiktlige. Grønnstrukturen er foreslått slik at det ikke utgjør små og smale striper, som i praksis ofte ender med å bestå av buskas og annet ”vegetasjonsrot” uten noen funksjon. For eksempel er det i kommuneplanen lagt inn et smalt grøntbelte på åtte meter mellom næringsområde BN2 og Røysa (Gomsrud avfallsanlegg) i sør. Det er i planforslaget valgt å se bort i fra denne da dette ikke vil gi gode kvaliteter til området. Dette grøntdraget strider også med bestemmelsene i kommuneplanen som sier en skal unngå slike smale grøntdrag uten funksjon. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS I grønnstrukturens søndre del (mot Lågen) ligger et verdifullt område sett ut i fra naturlige rekreasjonsområder. Det anbefales derfor at det ikke gjøres mer enn nødvendige tiltak innenfor grøntområdet, for å sikre slike kvaliteter. I dette området ligger det også en bekk. Bekken utgjør en del av rekreasjonsområdet og er en viktig del av områdets karakter. Bekken er bevart og sikret med en minimumsavstand på nesten 40 meter mellom bekken og utbyggingsområdet BBB1. Her går det også en sti, f_GTD106. Denne vil fungere som en fin adkomst til Lågen for de høyereliggende områdene, bla barnehagen. Grøntområder der det ikke skal gjøres terrenginngrep er: Grøntområder Felles for f_G103 BBB3 f_G104 BFS5, BKS4 og BBH Grøntområder Felles for f_G1 BKS3 f_G2 BBB2 f_G3 BBB2 f_G4 BBB3 f_G5 BKS1 f_G6 BBB1 f_G7 BN2 f_G8 BFS3 og BFS4 36 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 37 På kartet vises f_G1-f_G8 med blå skravur. Innenfor planområdet eksisterer det i dag en anleggsvei som ble laget i forbindelse med etablering av ny hovedtrasé for VA. Denne anleggsvegen er bevart i planforslaget og regulert som turveg (o_GTD101). o_GTD102 er også eksisterende turveg/sti, oppe langs kanten av Gravlunden. Den eksisterende stien langs Lågen er regulert til turveg o_GTD103. Det er regulert inn flere fellesprivate turveger som skal sikre tilgjengelige og attraktive smett og snarveier i planområdet. Alle skal være åpne for allmenheten. Turveg Hvor Felles for: o_GTD101 Anleggsveg i nord Offentlig o_GTD102 Eksisterende tursti mellom kirkegården og BBB3 Offentlig o_GTD103 Sti langs Lågen Offentlig f_GTD104 Forbindelse mellom BBB2 og BKS3 BKS3, BBB2 f_GTD105 Mellom BKS1 og BKS2 BKS1 og BKS2 f_GTD106 Turveg mellom BHG og Lågen BFS5, BKS4, BBH REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS f_GTD107 Turveg mellom LE og f_BLK6 BFS5, BKS4 f_GTD108 Turveg/sti forbi f_BLK2 og f_BLK3 BFS1, BFS2 o_GTD109 Anleggsveg i nord, mellom fv87 og o_SV4 Offentlig 38 Turdragene skal kunne brukes til rekreasjon og være åpne for allmennheten. Det kan legges til rette for stier, turveger, skiløyper, enkle fiskeplasser og rasteplasser. I områdene tillates det hogst og vegetasjonsfjerning for å tilrettelegge for formålet. Tiltak skal planlegges og utføres med hensyn til å bevare skogbildet over tid med trær med stor variasjon i høyde, alder og treslag. Antall trær per dekar skal ikke være mindre enn 30, og ha en treavstand på gjennomsnittlig 6 meter. Krav til vegetasjon gjelder ikke i faresonen for høyspentledning. Bekker som renner gjennom området skal holdes åpne. Turdrag Hvor o_GTD1 Nærmest Lågen o_GTD2 Under høyspent o_GTD3 Sør for bekkeutløp VEGETASJONSSKJERMSONER Det er avsatt en vegetasjonsskjermsone på 10 meter (f_GV1 og f_GV2), i henhold til kommuneplan, i avstand fra fylkesveg. Sonen skal være beplantet og kan ikke benyttes til bebyggelse, utstilling, kjøring eller parkering. Det kan gjerne benyttes oppstammede trær. Det skal være et visuelt skille mellom næringsbebyggelsen og vegen, men hensikten er ikke å hindre innsyn eller gjemme bort næringsbebyggelsen. f_GV1 er felles for BN1 og f_GV2 er felles for BN2. Det er avsatt vegetasjonsskjermsoner på mist 10 meter (o_GV3-o_GV7) langs hele planens avgrensing mot Gravlunden. Plangrensen er i dette området grense for fremtidig gravfelt på Gravlunden. Kongsberg gravlund er en særdeles vakker skogskirkegård, og planforslaget legger opp til skjermsoner mot kirkegården. Kirkelig fellesråd og Tunsberg Bispedømmeråd har i merknader til planarbeidet vært opptatt av at gravlunden skal ha tilstrekkelig skjerming mot byggeområder og fri utsikt over Lågen. Den anonyme urnelunden ligger mot Lågen. Planforslaget har satt høydebegrensinger på ny bebyggelse som opprettholder dette. Det er i tillegg lagt opp til et turveg og stinett som også kommer gravlunden som rekreasjonsområde til gode. LEKEPLASSER Foruten grønnstrukturen er det regulert inn fem lekeplasser. I tillegg er det satt krav om at det skal opparbeides lekeplasser i områdene som er regulert til blokkbebyggelse (BBB) og konsentrert småhusbebyggelse (BKS). Lekeplassene ligger sentralt i området og kan fungere som naturlige møtesteder for både barn og voksne. Det er lagt opp til en større lekeplass langs Lågen, o_GF1. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 39 Plasseringen av denne er gunstig da en tilrettelegger for både organisert lek (på lekeplass) og fri lek (i naturen) innenfor samme område. På den måten er det tatt hensyn til trafikksikkerhet for barn og unge sett i sammenheng med lekearealer. Deler av området er flomutsatt og det er gitt bestemmelser knyttet til mulige flomtiltak. Øst i planområdet er det regulert inn en barnehage. Barnehagen vil bli utformet med spennende utearealer som også kan fungere som lekearealer for allmenheten, etter stengetid. Dette vil bidra ytterligere til at forhold til barn og unge innenfor planområdet er styrket. I utformingen av lekeplassene skal det vektlegges høy kvalitet med varierte muligheter. I planforslaget er det regulert inn tre småbarnslekeplasser (f_BLK3, f_BLK4 og f_BLK6), tre nærlekeplasser (f_BLK1, f_BLK2 og f_BLK5) og en strøkslekeplass (o_GF1). I tillegg til dette ligger det også i bestemmelsene at områdene for konsentrert småhusbebyggelse (BKS) og blokkbebyggelse (BBB) skal utformes med småbarnslekeplass. Det vil derfor bli flere lekeplasser enn det som vises på plankartet. Under er det vist hvordan planforslaget forholder seg til kommuneplanens bestemmelser angående avstandskrav til småbarnslekeplasser. Utsnittet over viser hvilke boligtomter som ligger innenfor en avstand på 50 meter fra småbarnslekeplassene. Tabellen under viser hvilke småbarnslekeplasser som gjelder for hvilke tomter/boligområder, og hvem de blir felles for ved fradeling. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Småbarnslekeplass: Lekeplassen er felles for: f_BLK3 Alle enheter i BFS1, BFS2. f_BLK4 Alle enheter i BFS3, BFS4. F_BLK6 Alle enheter innenfor BFS5 40 Småbarnslekeplasser bør utstyres med sandkasse og vippe- eller huskeapparat beregnet for målgruppen. Målgruppen er alderen 0-5 år. Som det fremkommer av kartet over er det to tomter som ligger lenger enn 50 meter fra nærmeste lekeplass. Det gjelder tomt A9 i BFS1 og E1 i BFS5. Tomt A9 ligger i enden av en blindveg, og med kun to tomter til lekeplassen. Selv om tomten ligger utenfor avstandskravet til lekeplassen, er det ikke mer enn et par meter om å gjøre før den dekkes av avstandskravet. På grunn av blant annet terrengforholdene i området, er det vanskelig å la denne tomten bli dekket av avstandskravet. Det er begrenset trafikk på denne adkomstvegen. På grunn av at tomten ligger såpass nært til å kunne falle inn under avstandskravet, anses tomten likevel egnet for boligbebyggelse. Hensyn til småbarn anses å være akseptabelt for denne tomten. Tomt E1 har akkurat litt mer enn 50 meter til nærmeste småbarnslekeplass, men grenser til grønnstrukturen i nord. Tomten har også meget god adgang til lekeplassen gjennom turveg til lekeplassen, uten fare for mye trafikk. Basert på disse vurderingene anses avstandsforholdet mellom boligtomt og småbarnslekeplass å likevel være akseptabelt. Det er regulert inn tre nærlekeplasser i planforslaget. Dette er f_BLK1, f_BLK2 og f_BLK5. Under vises hvordan avstandskravet til nærlekeplassene er ivaretatt (150 meter). Samtlige boligformål kommer inn under dette avstandskravet. Det anses dermed ikke å være konflikt mellom kommuneplanens bestemmelser og planforslaget. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 41 Utsnittet over viser hvilke boligtomter som dekkes av avstandskravet til nærlekeplasser (150m). Tabellen under viser hvilke nærlekeplasser som gjelder for hvilke boligområder, og hvem de blir felles for ved fradeling. Nærlekeplass Lekeplassen er felles for: f_BLK1 Alle enheter i BBB3, BKS1, BKS2 f_BLK2 Alle enheter i BFS1, BFS2, BFS3, BFS4, BBB2, BBB1 f_BLK5 Alle enheter i BKS3, BKS4, BFS5 og BBB1 Nærlekeplasser bør utstyres med huske for to, hinder- og balanseløype med klatrestativ, dumphuske for to, lekehus med sklie og andre apparater beregnet for målgruppen. Primærmålgruppen er aldersgruppen 6-10 år. Ballplass bør utstyres med to godkjente ballmål på 3x2 m og minimum et basketstativ. Plassen bør kunne islegges. Det er i planforslaget regulert inn ett område for friområde, o_GF1. Dette området skal fungere som strøkslekeplass, og være offentlig. Viste område er på 5 daa og anses å være i henhold til kommuneplanens bestemmelser hva gjelder størrelse. Under vises strøkslekeplassenes rekkevidde på 500 meter. Som det fremkommer av illustrasjonen så er planforslaget i tråd med kommuneplanens bestemmelser. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 42 Den røde linjen viser avstander på 500 meter fra strøkslekeplassen. Som det fremkommer av illustrasjonen så er hele planområdet dekket av dette avstandskravet. Strøkslekeplasser bør utstyres med klatre/hinderløype, sykkelløype, bordtennisbord, sandvolleyballbane og skateramper og annet utstyr beregnet for målgruppen. Primærmålgruppen er aldersgruppen 11-18 år. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 43 Varierte lekemuligheter innenfor planområdet vil bidra til kvalitet for barn og unge. 3.8 Terrengbehandling Planområdet fremstår kupert med ulike nivåforskjeller og mindre dalsøkk. Det er derfor behov for noe terrengbehandling for å kunne få til et fungerende planområde i henhold til planforslaget. Det er hovedsakelig fire områder hvor det åpnes for terrengendringer for å kunne få utnyttet planområdet bedre. Tre av områdene ligger på øvre nivå, og er merket med bestemmelsesområde på plankartet. Det siste området er BBB1. Her er det ikke knyttet bestemmelsesområde til, men det er satt føringer i bestemmelsene. Det ene området ligger inne på området regulert til barnehage. Her tillates det en oppfylling som skal sikre et flatt og utnyttbart område, og som også medfører en helhet i terrenget. Innenfor BN1 tillates det også en oppfylling. Oppfyllingen skal sikre større arealer til næringsformål. På grunn av hensyn til åpent bekkeløp innenfor o_SVG1 kan ikke området fylles opp til tilstøtende veger o_SV7 og o_SV9. Innenfor BN2 tillates det en oppfylling for å sikre en god og helhetlig utnytting av hele næringsområdet. Oppfyllingen tillates opp til kote + 167. For å sikre tilstrekkelig stabilitet etter oppfyllingen, skal skråningen ikke være brattere enn 1:2 mot grønnstrukturen i vest. Utsnittet under viser hvilke steder det tenkes oppfylt. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 44 Områder for oppfylling (#2-#4), skravert røde. Det siste området som det foreslås terrengendringer på er området som er merket med BBB1 i plankartet. Dette området er for bratt til å kunne få til en tilfredsstillende utbygging, og nødvendige tiltak vil dermed være nødvendig. Det er i planforslaget ikke vist hvordan dette området skal endres, men det er i planbeskrivelsen vist hvordan området kan bli seende ut. En terrengendring i dette området vil gjøre området bedre egnet for boligbygging. I tillegg vil en utflating av BBB1 medføre bedre forbindelse mellom øst og vest, slik at flere områder får forbedret tilgangen til Lågen og rekreasjonsarealene her. Under er det vist et snitt for hvordan BBB1 kan utformes. Dette er ingen bindende skisse, men er ment for å vise hvordan terrenget kan endres slik at det skal være egnet for bebyggelse. Området er vist med bebyggelse på mellom tre og fem etasjer. I bestemmelsene står det at området kan utformes med terrassert bebyggelse (opp til maks kote 168) og/eller blokkbebyggelse på maksimum fire etasjer. Den røde linjen viser eksisterende terreng, mens den stipla linja viser kote 168. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Snittet viser hvordan terrenget kan endres for å tilpasses ny bebyggelse. Skisse som viser mulig fremtidig bebyggelse for planområdet med bakenforliggende bebyggelse på Gamlegrendåsen. For å illustrere hvordan terrenget i BBB1 kan endres, er det vist til et kotekart for området. Kotekartet har til hensikt å vise omtrentlig hvordan området kan utvikles og formes slik at det ikke blir like bratt som det er i dag. 45 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 46 Forslag til hvordan BBB1 kan terrengendres for å være tilpasset en utbygging. Vedlagte vegtegninger viser at det er noe skjæringer og fyllinger i området. I og med at det tillates terrengendringer, vil skjæringene og fyllingene bli betydelig mindre enn det som fremkommer av vegtegningene. Bruken av murer for å redusere fyllinger og skjæringer tillates. På grunn av terrengets form tillates det terrengendring på samtlige utbyggingsområder for å kunne skape gode og egnede utbyggingsområder og tomter. I bestemmelsene er det åpnet for at tomtene og områdene kan fylles opp/ terrengendres for å kunne ha en bedre tilpassing til omkringliggende veger. Hvordan de enkelte områdene kan terrengendres er vist under kapittelet om utbyggingsområdene. MASSEREGNSKAP En oppfylling av terrenget vil innebære behov for oppfyllingsmasser. Det anbefales at disse massene blir hentet lokalt da det vil medføre mindre miljømessige konsekvenser. En samkjøring med utbyggingen av ny E134 vil kunne være en løsning. Det har i løpet av planprosessen vært kontakt med Statens vegvesen angående massedeponiet, men uten at dette har kommet til noen avklaring. Manglede avklaring skyldes i hovedsak fremdriften i prosjektet for E134. Noen masser vil også kunne hentes fra terrengbehandlingen av området BBB1 om en samkjører disse prosessene. Det er beregnet at bestemmelsesområdene (oppfyllingsområdene merket #2-#4) har behov for ca 65 000 m3. I tillegg kommer masser til veg, som er beregnet å være ca 30 000 m3. Område BBB1 skal terrengendres, og masser skal tas ut. Siden dette området ikke er detaljprosjektert, er masseuttaket REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 47 her ikke beregnet. Anslagsvis 10-30 000 m3. Det er med stor sannsynlighet behov for tilkjørte masser. Med tunellinnslaget for E134 i umiddelbar nærhet gir god grunn til å tro at det vil være god tilgang på egnede masser uten lang transport. Det er grunn til å anta at denne transporten vil kunne foregå utenfor omkjøringsvegen Ove Gjeddes veg. 3.9 Landskap Planforslaget legger opp til en endring av terrenget og landskapet. De største endringene vil være for området BBB1. Selv om en legger opp til en terrengendring her så vil det ikke påvirke opplevelsen av området i så stor grad. Opplevelsen av landskapet og terrenget endres uansett når en tilrettelegger for bebyggelse, slik som vist på plankartet. De endringer som det legges opp til vil ha liten konsekvens for landskapet på grunn av bakenforliggende terreng og landskapsprofiler. En utbygging av planområdet vil ikke medføre fare for silhuettvirkninger. Det er i hovedsak lagt opp til størst terrengendringer for område BBB1. Dette området består i dag av et svært skrånet område, og fremstår dermed annerledes enn omkringliggende terreng. Ved å tillate terrengendringer i BBB1 vil en sikre at området er tilpasset bebyggelsen (etter utbygging) og dermed fremstår som en naturlig del av planområdet. Illustrasjon som viser hvordan området kan bli seende ut. Modellen er laget på et tidlig tidspunkt og er ikke helt i samsvar med planforslaget. Endringer har forekommet i ettertid, men prinsippet er det samme. Den øvre bebyggelsen er på andre siden av Gomsrudvegen og utenfor planområdet. Langs Lågen er det regulert inn et grøntområde. Dette området skal bevares som grøntområde for å sikre tilgjengeligheten til elva, og turmulighetene som finnes langs Lågen. Ved å bevare dette området som grøntområde vil ikke opplevelsen, sett fra elva, endres vesentlig. Når et område bygges ut så er det helt naturlig at opplevelsen av det også endres – fra trær og jorder til bebygde områder. Foruten denne naturlige endringen av området, er hensynet til Lågen og de friluftsopplevelsene en får fra elvekanten, forsøkt ivaretatt gjennom grøntdraget. Det legges vekt på å opprettholde den sammenhengende grønnstrukturen med sti som fortsetter ut av området både i nord og sør. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 3.10 48 Teknisk infrastruktur VA Det ligger en del større kommunale VA-ledninger igjennom nordvestre del av området. DBN200 vannledning og DBN225 pumpeledning for spillvann krysser Numedalslågen fra vest og går nordover langs elvebredden før de krysser over planlagt bebygd område. DBN200 vannledning er tilkoplet DN400 hovedvannledning som går videre østover langs reguleringsgrensen opp til FV 87. Denne er nylig lagt av kommunen. Ledningsnettet for vann og spillvann antas ut fra dimensjonene å ha generelt god kapasitet for tilkopling av området. Vurdering av VA-systemet i planområdet. Illustrasjonen viser både eksisterende og nye ledninger. Det er foreslått en del mindre omlegginger av eksisterende ledninger. For å frigjøre tomteareal i felt BKS2, legges eksisterende DBN200 vannledning og DBN225 pumpeledning spillvann om i planlagt gangveg mellom BKS2 og BKS3. Fra gangveg vil den omlagte kommunale spillvannsledningen legges i adkomstvei sammen med interne ledninger fram til tilkopling KG10. Omlagt DBN200 VL koples til ny DBN200 VL i ved KG18 som igjen koples til eksisterende vannledning i KG12. En del mindre VAledninger vil også enten bli sanert eller lagt om i forbindelse med prosjektet. Eksisterende DN400 VL og DN 200 SP fra KG12 og nordover skal bevares i ny adkomstveg. Nye interne ledningstraseer er tilstrebet lagt i adkomstveier. Unntaket er delområdene BFS3, BFS4, BKS1 og BKS2 hvor det på grunn av topografi må anlegges avskjærende ledningssystem i grøntområdene nedstrøms tomteområdene. Avløp fra delområdene BKS1, BKS2, BFS1, BFS2, BFS3, BFS4 og BBB1 ledes til felles spillvannspumpestasjon i sørøst ved BFS4. Resten av feltene kan tilkoples eksisterende ledningssystem med selvfall. Det er planlagt tre overvannsutslipp til Numedalslågen. Det er lagt opp til at overflatevann fra veier og plasser kan gå ufordrøyd ut på overvannssystemet, mens overvann fra tomter skal i størst mulig REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 49 grad håndteres lokalt på egen tomt. De to bekkedragene som i dag krysser FV87 Gomsrudveien i DN600 stikkrenner, må på grunn av områdeplaneringen og bygging av nye adkomstveier strekningsvis legges i rør. Kongsberg kommune har gitt sterke føringer for løsningen som er valgt. Det har vært et krav at bekken må være åpen på et mellomstrekk, slik at ny stikkrenne skal ha tilkomst fra begge sider. Ny stikkrenne må også legges uten avvinkling, noe som gjør at ledningen må legges rett gjennom en utstikkende kolle. Utsnitt av området der bekken skal være åpen. Byggegrensen for næringsområde BN1 er lagt 10 meter fra topp skråning mot bekk. Nordre stikkrenne er lite vannførende og legges som DN600 overvannsledning fra KG42 til KG40. Overvanns- og drensledning fra FV87 koples også inn i KG42. DN600 OV vil gå parallelt med kommunens vannledning langs Gomsrudveien. Søndre og nordre stikkrenne koples sammen i KG40 før de slippes ut i et strekk med åpent bekkeløp. Bekken vil så lukkes i en DBN1200 stikkrenne under hovedadkomstvei til feltet og adkomstvei til delområde BN1, før den igjen slippes ut ved fyllingsfot for hovedadkomstveien til feltet. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 50 Snitt av område o_SVT1 der bekken skal være åpen. Dette er prinsippskisser. Det finnes ikke brannkummer i området i dag, det må derfor etableres brannkummer ihht brannvesenets krav både langs hovedadkomstvei og interne adkomstveier. Det er foreløpig lagt opp til en avstand mellom brannkummer på maks 200m. Slokkevannskravet er 25 l/s på to uttak, 50 l/s totalt, og vil være dimensjonerende for vannforsyningen inn i området. Dimensjonering og endelig plassering av infrastruktur må avklares i detaljeringsfasen. Når det gjelder bygging av langsgående og kryssende VA-ledninger i randsonen av byggeforbudssone for høyspent må det opprettes en avtale med netteier før detaljprosjektering/bygging kan igangsettes. I forbindelse med grunnundersøkelsene ble det også gjort en måling av grunnvannstanden i planområdet. For nedre del av planområdet ligger grunnvannstanden på kote + 129, mens det for øvre del ikke ble gjort funn i en dybde på 5 meter under overflaten. I tilfeller hvor det ikke blir registrert grunnvann, antar en at grunnvannstanden ligger minst 7,5 meter under overflaten. Grunnvannstanden ligger dermed lavt for planområdet. Dette er positivt i forhold til områdets infiltrasjonsevne ved store nedbørsmengder. Området anses som godt egnet for lokal overvannshåndtering. TRINNVIS UTBYGGING Teknisk infrastruktur er lagt opp slik at den innbyr til en trinnvis utbygging. Rekkefølgebestemmelsene legger til rette for at begge næringsområdene, samt all bolig og barnehage nord for ny hovedveg o_SV7 og o_SV1 kan bygges når hovedledning for VA fra KG1 til KG11 som vist i teknisk plan, samt terreng- og overvann i tilknytning til denne. Samt når o_SVG1 inklusive bekkelukkinger er gitt brukstillatelse. Resterende boligområder sør for nevnte hovedveg er tilknyttet resterende VA anlegg. Det kan ikke utføres store masseforflytninger etter boligetablering i feltet. Dermed må de områdene som krever store terrengendringer (som f.eks. BBB1) utføres tidlig i utbyggingsrekkefølgen. Det er gitt rekkefølgebestemmelse om at det ikke kan gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for o_SV1 før alle store masseforflytninger fra feltet er utført. Oppfyllinger i bestemmelsesområder #2-#4 og terrengendring for BBB1 må være utført. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 51 HØYSPENT Det går en 66 kV høyspentledning gjennom planområdets vestre del. Det ble i 1984 inngått avtale om en utvidet ryddesone for å kunne tilrettelegge for en fremtidig ombygging av linjen for overgang til 132 kV spenning. EB Netts anbefaling om en sikringssone på 2x15 meter er ivaretatt. I tillegg er det gjort beregninger for magnetfelt i henhold til anbefalinger fra Statens strålevern. Det vises til vedlegg 12 for nærmere beskrivelse av magnetfelt og anbefalte grenseverdier. I planforslaget er det lagt opp til en byggegrense på 2x30 meter. Denne avstanden er beregnet ut fra magnetfeltet og grenseverdier knyttet til dette. Det vil si at alle områder som ligger lenger vekk fra høyspentledningen enn 30 meter, anses å være under de anbefalte grenseverdiene fra Statens strålevern, og anses dermed som trygge områder. Selv om det ikke er tilrettelagt med bebyggelse under høyspenten, eller i dens sikringssone, legges det opp til at det kan ferdes under denne. Tilrettelegging for god ferdsel mellom boligområdene og grøntområdene langs Lågen, inkludert o_GF1, vil medføre ferdsel under høyspenten. Å tilrettelegge for dette vil ikke medføre fare fra magnetfeltet da det ikke er tilrettelagt for varig opphold under ledningen. For boligformålene mot Lågen er det lagt inn en byggegrense på 30 meter fra høyspentledningen. I bestemmelsene er det gitt tillatelse til å benytte arealet utenfor byggegrensen til internveger, parkeringsplasser, garasjeanlegg eller annen bruk som ikke defineres som steder for varig opphold. Det tillates derfor ikke oppført boliger eller uteoppholdsareal utenfor byggegrensen mot høyspentledningen. Arealet utenfor byggegrensen mot høyspentledningen inngår ikke i MUAberegninger. ENERGI Det er behov for nødvendig energianlegg innenfor området. Det er beregnet at det vil kunne være behov for fire trafostasjoner innenfor planområdet, to i forbindelse med næringsområdene og to for boligbebyggelsen. Disse kan plasseres innenfor samtlige utbyggingsformål, annen veggrunn - tekniske anlegg og grønnstruktur, der det måtte være mest hensiktsmessig. Ved plassering av nødvendig elinstallasjon i grøntområder, skal det tilstrebes en plassering i forbindelse med andre utbyggingsformål eller veganlegg. 3.11 Energiutredning I forbindelse med reguleringsplanen er det utarbeidet en energiutredning for planområdet (jfr pbl § 14). Utredningen har vurdert viktige faktorer for å sikre miljø- og energivennlig utbygging. Bingeplass ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Rapporten konkluderer med at det bør utredes muligheten for et nærvarmenett for området. Varmepumpe fremstår som den mest aktuelle energikilden, men muligheten for kombinasjon med solenergi bør vurderes. 3.12 Støy Det er i forbindelse med reguleringsplanen foretatt støyberegninger for planområdet. I disse støyberegningene er det tatt inn beregninger for fremtidig trafikkmengde på Gomsrudvegen, støypåvirkning fra jernbanen og antatt trafikkstøy fra planområdet. Plankartet viser støysoner uten støyskjermingstiltak, selv om støyskjermer er regulert inn. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 52 Støyberegningene viser at deler av planområdet er utsatt for støy. Det gjelder i hovedsak næringsområdene langs Gomsrudvegen. Barnehagen BBH, boligområdene BKS4 og BFS5 er også noe utsatt for støy. Det vises til vedlegg 5 for nærmere beskrivelse av støyberegningene. Under vises støykart hvor støy fra både veg og jernbane er lagt inn, i tillegg til 3 dB skjerping. Støypåvirkning (1,5m over terreng) på planområdet fra både veg og jernbane, inkludert 3dB skjerping. Noe av næringsarealene nærmest fv. 87 vil havne i rød støysone. Planlagt næring, i form av plasskrevende varehandel, lager eller lett industri, er imidlertid ikke støyfølsomme bruksformål og skjermingstiltak vil derfor ikke være nødvendig her. Det må likevel påses i videre prosjektering at krav til innendørs støynivå i f.eks. kontorer tilfredsstilles. For å tilrettelegge for gode støyforhold i tilknytning til barnehagen og boligområdene, er bebyggelsen foreslått slik at den også fungerer som en støyskjerm til uteområdet for barnehagen og boligene. Under vises et utsnitt av hvordan støyskjermingstiltakene ivaretar støykravene til støyfølsom bebyggelse og uteområder for både veg- og jernbanestøy. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 53 Støyskjermingstiltak (skjerm (blå strek) og bygninger) viser hvordan støykrav kan bli ivaretatt i planområdet. Støyberegningene viser at det er behov for en støyskjerm med høyde 1,5 til 2 meter langs o_SV1/7 i tillegg til bebyggelse langs o_SV4. Reguleringsbestemmelsene sier at det må anlegges støyskjermende bebyggelse på barnehageområdet (BBH) før utbygging av BFS5. Dersom det ønskes en utbygging av BFS5 før BBH er bygget ut, er det også tilføyet en bestemmelse til hvordan det kan løses. 3.13 Luftforurensning Det er gjort utredninger av luftkvaliteten for området som foreslås regulert til barnehage. Utredningene baserer seg på trafikk- og støyberegninger og er gjort på et overordnet nivå. Beregningene er konservative ved at de legger de høyeste beregningene til grunn. Dette medfører at resultatet ofte blir høyere enn den en vil måle over tid. Vurderingene av luftkvaliteten viser at denne er god, i henhold til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. I vedlegg 14 finnes hele rapporten for vurdering av luftforurensning. Konklusjonen er imidlertid at resultatene viser at området som er foreslått til barnehage ikke vil være utsatt for luftforurensning fra vegtrafikk. Det viser at både svevestøv og nitrogendioksid ligger under nedre grense for gul sone. Resultatene er imidlertid svært usikre når avstand til veg blir stor. Vurderingen tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til lokalklimatiske forhold eller bidrag fra andre kilder som kan påvirke konsentrasjonene i planområdet. I vurderingene er det lagt inn bebyggelse for næringsområdet BN1. Denne bebyggelsen er ikke fastsatt, og det er derfor usikkerhet til hvordan denne vil bli seende ut og hvilken effekt den vil ha som skjerming mot luftforurensning. Beregningene som er foretatt kan tyde på at området som er planlagt til barnehage ikke vil være utsatt for forurensninger for Gomsrudvegen og at det derfor ikke vil være påkrevd med spesielle avbøtende tiltak. Utredningen som er gjort av COWI viser at hele REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 54 planområdet tilfredsstiller kravet til luftkvalitet i henhold til T-1520. Ingen del av planområdet overskrider nedre grense for gul sone. Det er ikke påkrevd med avbøtende tiltak. 3.14 Universell utforming Planområdet er utformet med tanke på universell utforming. Det vil si at alle planlagte fellesarealer kan nås for alle. Det er i bestemmelsene sikret at 30 % av boenhetene innenfor planområde skal utformes med tanke på universell utforming. Et slikt tiltak vil gjøre planområdet aktuelt for alle, uansett funksjonshemming og alder. 3.15 Kulturminner I august 2012 ble det utført kulturminneregistrering for deler av planområdet, i regi Buskerud Fylkeskommune. Det er gjort et tidligere funn av et automatisk freda kullfremstilingsanlegg innenfor planområdet (ID 134264). I tillegg ble det gjennom Fylkeskommunens registreringer gjort ytterligere funn hvor ett av kulturminnene er å anse som automatisk freda kulturminne (ID 158336). Dette kulturminnet ligger innenfor næringsområde BN2 mot grensen til avfallsanlegget i sør og søkes frigitt. Kulturminnet er et uklart arkeologisk kulturminne da det er en grop uten funn av kull. Gropen har likevel form som en kullgrop. Det er mulig kulturminnet er en fangstgrop, men usikkerhet rundt funnene gjør at kulturminnet er registrert med usikker funksjon. Groper av slik karakter har ikke svært høy verdi når det kommer til den faglige vurderingen i dispensasjonsbehandlingen, slik at det vil være sannsynlig at kulturminnet frigis. Det er ønskelig å legge til rette for en bedre utnyttelse av næring i dette området. Av nyere tids kulturminner er det funnet fire kulturminner innenfor planområdet. Tre av disse er i konflikt med planforslaget og vil ikke bli hensyntatt. De ene som er automatisk fredet søkes frigitt i henhold til Riksantikvarens retningslinjer. De kulturminnene som ikke er i konflikt med planforslaget er i plankartet tegnet med hensynssone kulturmiljø. Kartutsnittet under viser plasseringen av automatisk freda (røde) og nyere tids (blå) kulturminner innenfor planområdet. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 55 Kartutsnittet viser automatisk freda (røde) og nyere tids (blå) kulturminner innenfor planområdet. Det vises til vedlagt kulturminnerapport for utfyllende beskrivelse av de forskjellige kulturminnene som er funnet i planområdet. Høsten 2013 kontaktet Kongsberg Historielag Buskerud Fylkeskommune angående et mulig kulturminne. Det var interesse i å finne ut om en sti innenfor planområdet kunne være et automatisk fredet kulturminne. Buskerud Fylkeskommune gjorde en befaring av området, samt en C-14 undersøkelse for å kartlegge denne stien. Konklusjonen var at dette ikke er et automatisk freda kulturminne, men en sti som har ligget i kontinuerlig bruk over lang tid. Verken lagene i jordprofilen eller innholdet i disse tilsier at stien er eldre enn 1537. Planforslaget har ivaretatt de stiforbindelsene som er vurdert som viktige forbindelse mellom ulike funksjoner, snarere enn historisk verdi. På plankartet er det kulturminnene som søkes frigitt, merket med bestemmelsesområde #5 i henhold til Buskerud Fylkeskommunens ønsker. I forbindelse med varsling om utvidelse av planområdet ble det gjort undersøkelser av også denne delen av området. Befaringen ble gjort våren 2014. Resultatet av undersøkelsen viste ett funn langs elva. Dette funnet er et ikke fredet kulturminne (ID76726) Planforslaget er dermed ikke i konflikt med funn i den siste registreringen. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 56 Det er gjort en sammenstilling av alle kulturminneregistreringene for planområdet. Disse kan ses i vedlegg 7. 3.16 Naturmangfold Det er gjort en befaring av planområdet med tanke på naturmangfoldet. I tillegg er det gjort en gjennomgang av eksisterende litteratur som foreligger av registrerte artsobservasjoner og annen relevant informasjon om naturmiljøet innenfor og i direkte tilknytning til området. Sammendrag av hvordan planen forholder seg til naturmangfoldlovens §§8-12: Det er gjort søk i Naturbase.no, Artsdatabankens artskart og DN-håndbok 13. § 8 (kunnskapsgrunnlaget) Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Store deler av området har vært dyrket mark, og skog i drift. Det er utført anleggsarbeider i form av nedgravning av VA-ledninger og etablering av anleggsvei for denne. De "uberørte" delene av planområdet vil for det meste fremdeles ligge uberørte, og påvirkningen på naturmangfoldet her vil være svært liten. Det er ingen funn i Naturbase.no for området. Det er i temarapport naturmiljø (vedlegg til planbeskrivelsen) beskrevet avbøtende tiltak spesielt for huldremaur og andre jordboende insekter, samt for ny vegetasjon på planområdet. § 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger det kan har for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversible skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som en begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det er ingen ting som tyder på at tiltakene vil volde skade på naturmangfoldet, ei heller påvirke et økosystem vesentlig negativt. § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut ifra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er ingen ting som tyder på at tiltakene vil volde skade på naturmangfoldet, ei heller påvirke et økosystem vesentlig. § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut i fra tiltakets og skadens karakter. Det er ingen ting som tyder på at tiltakene vil volde skade på naturmangfoldet. § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skalder på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut ifra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk a mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det er ingen ting som tyder på at tiltakene vil volde skade på naturmangfoldet. I vedlegg 13 ligger den fulle rapporten om naturmangfoldet. Under følger et utdrag fra denne. I løpet av planprosessen har det blitt gjort funn av den sjeldne maurarten huldermaur innenfor planområdet. Funnet ble betegnet som en zoologisk sensasjon da arten aldri før har blitt funnet nord for Tyskland. Det finnes lite kunnskap om mauren, men det er kjent at den er underjordisk, REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 57 varmekjær og lever i tilknytning til sandavsetninger. Mauren ble funnet innenfor næringsområdet i sør. Det er stor sannsynlighet for at mauren også finnes andre steder i kommunen, da det finnes flere sandrike områder i Kongsberg. Mauren liker seg i solrike skrånede områder. Vest for næringsområde BN2 ligger det en større vestvendt og solrik skråning. Dette arealet er avsatt til LNF-formål i kommuneplanen, og det er dermed et området som ikke planlegges bygget ut. Mauren har dermed gode forhold like utenfor planområdet, og anses å være ivaretatt her. Det er også to store områder avsatt til grøntareal i planområdet som er egnede leveområder for maurarten. Den blå skravuren viser egnede solrike skråninger med sandforekomster egnede for maurarten Huldermaur. Det er i tillegg registrert andre typer arter innenfor planområdet. Derav blant annet furu, bjørk, blokkebær, einer, bakkestjerne, balderblå, blåklokke, bringebær, burot, ask, bekkeblom, bjørnebær, blåkoll, bjørnemose osv. Det vises til vedlegg 13 for nærmere beskrivelse av arter som ble funnet i området. Bingeplass fremstår som et frodig område med en artsrik vegetasjon. Det er hensiktsmessig å ivareta deler av dette. I vedlegg 13, Naturmangfold, er det foreslått følgende tiltak: REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 58 Sandskråninger langs veier bør få ligge åpne og ikke plantes til eller dekkes med bark. Kommentar: Skråninger som ligger åpne får ofte uheldig fjernvirkning. Tilplantet glir vegskråningene bedre inn i omgivelsene og landskapet. Det er flere eksisterende sandskråninger i området som ikke blir berørt og vil tjene formålet. Topografien i områder regulert til grøntstruktur bør i størst mulig grad bevares slik den er. Kommentar: f_G103-f_G104 er grøntområder som ikke blir berørt. For å ivareta generell folkeopplysning anbefales det at en av gatene blir oppkalt etter Huldermauren. Kommentar: Dette må kommunen ta stilling til etter planvedtak, men vi oppfordrer til å følge rådet. Vi anbefaler at hekker mellom eiendommer skal bestå av frittvoksende og blomstrende arter. Kommentar: Rådet etterkommes ved at dette anbefales i planbeskrivelsen. Vegetasjon på fellesområder og i opparbeidete grøntområder bør bestå av blant annet blomstrende trær, busker og stauder. Den tidligblomstrende arten selje bør plantes inn i alle områder. For mer informasjon se www.norgeshumler.no og www.humleskolen.no Kommentar: Rådet etterkommes gjennom bestemmelsene til grøntområder. Kantvegetasjon i grøfter bør ikke slås før etter avblomstring av rødkløver og vikke, slik at ettårige planter får tid til å frø seg. Kommentar: Dette bør oppfordres til, men det må ikke gå på bekostning av siktforhold langs vegen, dermed blir det vanskelig å utforme en egnet bestemmelse til dette. 3.17 Grunnforhold Området på Bingeplass består i hovedsak av breelvavsetninger. Under vises et kartutsnitt fra NGUs løsmassegeologi. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 59 Områdene på Bingeplass består i hovedsak av breelvavsetninger. På grunn av områdets til dels bratte terreng har det blitt utført grunnundersøkelser. Grunnundersøkelsene er blitt utført for å kunne si noe om stabiliteten i grunnen, samt mulighetene for terrengendringer. Det vises til vedlegg 6 for rapporten for grunnundersøkelsene. Grunnundersøkelsene viste at området har god byggegrunn og kan bygges ut i henhold til planforslaget. Grunnen består av alt fra fjell i dagen til stedvis tykke løsmasser (opp til 21 meter). Det ble også funnet at grunnvannstanden ligger lavere enn først antatt, noe som er positivt for grunnforholdene sett i forhold til byggestabilitet. Det er også gjort stabilitetsberegninger fra de mest skrånede områdene. Stabilitetsberegningene viser at forholdene ligger til rette for terrengendringer, i henhold til planforslaget. For nærmere detaljer angående stabilitetsberegningene vises til vedlegg 6. I henhold til stabilitetsberegninger er det sagt at det kan etableres nye skråninger på 1:2. Dersom de skal være brattere må det gjøres nye stabilitetsberegninger for den spesifikke skråningen. Utgravinger foretas med skråningshelning 1:1,5 eller slakere. Om skråningen er brattere enn 1:1,5 skal den slakes ut. Innenfor næringsområdet BN2 er det satt en byggegrense på minimum 10 meter fra skråningstopp. Ved skråninger som er 1:2 skal det settes en byggegrense på minimum 10 meter fra skråningstoppen. Skråningen vest for BN2 er ikke fullt 1:2, og byggegrensen ivaretar dermed stabiliteten i området. Byggegrensen mellom BN1 og o_SVG1 er satt 10 meter i avstand fra skråning på 1:2 ned til bekkebunnen. Grunnvannstanden er målt til ca. kote +127 og +129 ved ti av de utførte boringene nærmest Lågen. I andre områder er det ikke målt utslag på de øverste 7 meterne av terrenget. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 60 Før det gis igangsettingstillatelse for tiltak innenfor BBB1 og BN2 skal grunnvannsstand måles ved hhv. målepunkt 9 og 14 fra geoteknisk stabilitetsrapport. Dersom en slik måling viser grunnvannsstand 4m under terreng eller høyere, like før anleggsarbeidene begynner, må stabiliteten vurderes på nytt. 3.18 Flom Planforslaget er vist med fareområde flom langs Lågen. Grunnteknikk AS utarbeidet en tidligrapport for grunnforholdene i området hvor det også ble gjort en vurdering i forhold til flomfaren. Resultatet viste at en beregnet 200-årsflom vil kunne komme opp til kote + 132,2. Det er derfor lagt inn flomfare for områdene som ligger lavere enn kote +132,2. Det er kun boligområdet BBB1 som berøres av denne flomsonen. På grunn av mulige terrengendringer for dette området er boligformålet beholdt hvor flomsonen overlapper. Det stilles imidlertid krav til at det ikke kan etableres bebyggelse lavere enn kote +132,2 uavhengig av terrengutformingen for BBB1. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 4 61 ROS-analyse Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom fra elv/bekk, herunder lukket bekk? Nei x x Infrastruktur Deler av planområdet er vist med flomfare for 200-årsflom. Flomfaren ligger kun over en svært liten del av BBB1 og området skal terrengendres. Det er gitt bestemmelser til laveste kotehøyde inkl. sikkerhetsmargin for 200årsflom. Ja, området ligger i et risikoområde for radon. Det må derfor gjøres tilstrekkelige tiltak ved bygging for å sikre at kravene til radon blir overholdt. x Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg Trafikkulykke på veg vil kunne medføre redusert atkomst til planområdet. En ulykke kan også medføre skader utenfor veg. Dette er imidlertid svært lite sannsynlig. En avsporing kan medføre redusert atkomst til planområder. Det er liten sannsynlighet for avsporing i området og dermed liten sannsynlighet for at dette skal medføre konsekvenser for planområdet. -hendelser på jernbane -hendelser på sjø/vann/elv Det er utført stabilitetsberegninger som viser at området ikke er geoteknisk ustabilt. x Er det radon i grunnen? Annet (angi) Ja x REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS -hendelser i luften x Støypåvirkning - Vil område støypåvirke omkringliggende bebyggelse? - x Er området utsatt for støy? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet -teletjenester -vannforsyning -renovasjon/spillvann x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor Det er ikke tillatt med næringstyper som medfører stor støypåvirkning på omkringliggende områder. Området er vist med støysoner fra veg og jernbane. Det er lagt opp til støyskjerm samt støyreduserende bebyggelse innenfor planområdet. Etablering av næringsbebyggelsen langs vegen vil kunne redusere støypåvirkninger for bakenforliggende bebyggelse. Ukontrollerte hendelser for avfallsanlegget sør for planområdet kan gi konsekvenser for planområdet. Det anses imidlertid som svært lite sannsynlig. x x x x x x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? 62 Planområdet er vist med faresone høyspent og magnetfeltsone. Det er ikke lagt til rette for utbyggingsformål/område for varig opphold innenfor disse sonene. x REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS området: -til skole/barnehage? -til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? -til forretning etc.? -til busstopp? Brannberedskap -omfatter området spesielt farlige anlegg? -har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Tidligere bruk Omgivelser Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere virksomheter? -bensinstajsjon/bilverksted/ tankanlegg -mekanisk verksted/skipsverft -galvaniseringsverksted -impregneringsverk -avfallshåndtering/deponi -gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygninger fra 1950 -1980 -byjord: sentrale og eldre bydeler -gruver: åpne sjakter, steintipper etc. -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. -annet (angi) Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) 63 x x x Det er lagt opp til kryssing i plan av fv.87 for å komme til busstopp. Det er en viss fare forbundet med en slik kryssing. Det blir tilrettelagt med lysregulert fortgjengerovergang ved alt. lysregulert t-kryss og fotgjengerovergang ved alt. rundkjøring. x x Det er i hovedsak en atkomst til planområdet, men gang- og sykkelveg i nord kan benyttes for utrykningskjøretøy. x x x x x x x x x x x x x REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? - finnes det potensielle sabotasje/terrormål i nærheten? x x 64 REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 5 Merknader 5.1 Merknader ved oppstart av planarbeidet 65 Det ble den 21. februar 2013 sendt ut oppstartsvarsel for deler av planområdet. Etter arbeidet med ny kommuneplan, ble også den nordlige delen av planområdet foreslått avsatt til bolig. Dette medførte en utvidelse av planområdet, med et følgende varsel om utvidelse. Under er merknadene fra de ulike varslingene oppsummert og kommentert, hver for seg. Buskerud Fylkeskommune, 13. mars 2013 Det er foretatt arkeologiske registreringer av planområdet, slik det var avgrenset i 2012. Det er gjort to funn av automatisk freda kulturminner innenfor varslet planområdet. Disse er kullgroper/tjæremile. Det anbefales at det avsettes hensynssoner ved automatisk fredete kulturminner for ivaretakelse av disse. Kulturminnevernets krav er at enkeltminner ikke skal bli liggende inne i et byggeområde, slik at de kan bli skadet. Det ble i tillegg registrert tre nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Det anbefales at utbygger forsøker å bevare også minner fra nyere tid. Det anbefales at det settes inn en generell påminnelse om meldeplikt i form av en bestemmelse formulert som følger: ”Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles jf. kulturminneloven § 8, 2. ledd”. Dersom det mot formodning vil være nødvendig å fjerne kulturminner for å få til en utbygging, kan det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven for de kulturminnene som vil bli berørt. Planen må da sendes tilbake med detaljert planbeskrivelse og eget temakart med de aktuelle kulturminnene innarbeidet, slik at vi kan kontakte Riksantikvaren angående en dispensasjon. Dette må skje når saken er på offentlig ettersyn. Kommentar: Det er gjort et tidligere funn av et automatisk freda kullfremstillingsanlegg innenfor planområdet (ID 134264). I tillegg ble det gjennom Fylkeskommunens registreringer gjort ytterligere funn hvor ett av kulturminnene er å anse som automatisk freda kulturminne (ID 158336). Det siste søkes frigitt, se begrunnelse i vedlegg 7. Av nyere tids kulturminner er det funnet tre kulturminner innenfor planområdet. To av disse er i konflikt med planforslaget og vil ikke bli hensyntatt. På plankartet er kulturminnet som søkes frigitt, merket med bestemmelsesområde i henhold til Buskerud Fylkeskommunens ønsker. I forbindelse med varsling om utvidelse av planområdet ble det gjort undersøkelser av også denne delen av området. Befaringen ble gjort våren 2014. Resultatet av undersøkelsen viste ett funn langs elva. Dette funnet er et ikke fredet kulturminne (ID76726) Planforslaget er dermed ikke i konflikt med funn i den siste registreringen. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 66 Det er gjort en sammenstilling av alle kulturminneregistreringene for planområdet. Disse kan ses i vedlegg 7. Statens vegvesen, 12. mars 2013 Området berører fylkesveg Fv. 87 Gomsrudveien. Gomsrudveien er aktuell for omnummerering til Fv. 40, noe som må tas hensyn til ved vurdering av området. Regulering av ny virksomhet medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler, og de trafikkmessige virkningene av planen må dokumenteres nærmere. For større utbygginger vil det ofte være nødvendig med en trafikkanalyse. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter må avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer på påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. Normal byggegrense for fylkesveger er 50 m. Byggegrensen skal mellom annet vurderes i forhold til støysituasjonen i det aktuelle området. For regulering av støyømfintlige formål nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen. Kommentar: Det er utarbeidet en trafikkanalyse basert på den informasjonen en har om antall boenheter, næringstyper og barnehagekapasitet på dette tidspunktet. Trafikkanalysen er vedlagt planforslaget. En vurdering av trafikksituasjonen har resultert i at planforslaget er vist med to forslag; en rundkjøring mot Fv. 87 Gomsrudvegen og signalregulert T-kryss. Forhold knyttet til kollektivtrafikk og gang- og sykkelveger er kommentert under kapittelet om veg. Byggegrensen mot fylkesvegen er satt til 25 meter i henhold til kommuneplanens bestemmelser. Støyvurdering for området ligger vedlagt planforslaget og er kommentert under kapittelet om støy. Brakar, 25. februar 2013. Informerer om fremtidige planer for kollektivtilbudet i Kongsberg. Kollektivtilbudet langs Gomsrudvegen ligger et stykke frem i tid og det påpekes derfor på viktigheten av å etablere gode gang- og sykkelforbindelser som kan benyttes før kollektivtilbudet er på plass. Det vil også være ønskelig med et busstopp i tilknytning til utviklingen av Bingeplass. Kommentar: Det er i planforslaget lagt til rette for gode gang- og sykkelforbindelser mot sentrum, både langs Lågen og langs Gomsrudvegen. Foreløpig er det som nevnt ikke et fungerende kollektivtilbud forbi planområdet, men nærmeste busstopp på Gamlegrendåsen (600 m) kan nås via gang- og sykkelveg. Det er lagt inn nye kollektivholdeplasser i begge retninger. EB Nett AS, 26. februar 2013. EB nett opplyser om at det går en kraftlinje gjennom planområdet. Denne er planlagt oppgradert og vil ha behov for en byggeforbudssone på 30 meter. Det bes om at denne blir innarbeidet i reguleringsplanen. EB Nett opplyser samtidig om andre prosjekter som er i gang og som utbygger kan ha interesse av et samarbeid med. Kommentar: REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 67 Det er lagt inn byggegrense på 2x30 meter i planforslaget, i henhold til merknaden fra EB Nett. Dette pga magnetfeltet fra ledningen i tillegg til byggeforbudssonen som er faresonen fra høyspenningsanlegget på 2x15. I løpet av planprosessen har det vært dialog med EB angående antall nettstasjoner og plassering av disse. Fylkesmannen i Buskerud, 27. februar 2013 Det pekes på at området er vanskelig å tilrettelegge for barn og unge da det ligger langt fra oppvekstområde for barn og unge. Det ligger også tett på industri- og næringsområder, som sammen med trafikkerte veier og avfallsmottak i sør, gjør at området fremstår utfordrende for boligbebyggelse. Det bes om at dette vurderes i forbindelse med planarbeidet. Støy: Det må dokumenteres støyfaglige vurderinger for området da det antas å være utsatt for støy fra trafikk og jernbane. Støyskjermingstiltak må sikres i bestemmelsene. Det må vises en bestemmelse med krav om dokumentasjon på ivaretakelse av støykravene og aktuelle støytiltak ved byggesøknad. Klima og energi: Det bes om at det tilrettelegges for alternative oppvarmingsmåter til strøm, og at det utredes alternative miljøvennlige energiløsninger. Det bes om at det legges vekt på trafikksikker atkomst for gående og syklende og at det sikres god tilgjengelighet for kollektive transportmidler. Barn og unge: RpR for barn og unge må legges til grunn. Det vises spesielt til tilstrekkelige lekearealer for barn i alle aldre. Skoleveien for barn i området bør vurderes ut fra eventuelle behov for trafikksikkerhetstiltak. Landskap, natur og friluftsinteresser: Det vises til PBL §1-8 hvor det er fastsatt at det i 100metersbeltet langs vassdrag skal tas sørlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Det må redegjøres nærmere for natur- og landskapsforhold som et viktig grunnlag for utforming av planen. Områder av verdig for landskap og naturmangfold må innarbeides i planen som en del av grøntstrukturen. Det bes om at veier og bebyggelse blir plassert i tilstrekkelig avstand til vassdraget. Det forutsettes at flom og grunnforhold blir nøye vurdert. Det forutsettes at dette inngår i ROS-analysen. Det vises også til naturmangfoldsloven. Universell utforming: Det bes om at prinsipper for universell utforming vektlegges. Dette må følges opp gjennom bestemmelsene i planforslaget. Krav til utredning: Det skal sørges for at det blir utarbeidet en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger for andre interesser. Forutsatt at det ikke foreslås bebyggelse innenfor grøntområdene i kommuneplanen, vil detaljregulering av området ikke medføre krav til konsekvensutredning slik Fylkesmannen vurderer det. Kommentar: Det er gjort vurderinger av planområdet som tilsier at området har god tilgjengelighet til sentrumsområder, arbeidsintensive steder og friluftsområder. Vurdering av trafikkforhold, støy og skoleveg tilsier at området kan utvikles til boligformål og samtidig sikre gode kvaliteter. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 68 Det vises til de respektive kapitlene for hvordan støy, klima og energi, barn og unge, landskaps-, natur og friluftsinteresser og universell utforming er ivaretatt i planforslaget. Det er ikke lagt til rette for boligutbygging utenfor de arealene som er avsatt til utbygging i kommuneplanen, og krav til konsekvensutredning stilles dermed ikke. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Kongsberg, 15. mars 2013 Det pekes på utarbeidelse av et planforslag hvor universell utforming er en viktig del. Rådets medlemmer bistår gjerne i planleggingsprosessen for å sikre at hensyn til universell utforming blir ivaretatt. Kommentar: Det er lagt inn en bestemmelse i planforslaget som skal sikre at universell utforming blir ivaretatt i utforming av lekeplasser og andre offentlige områder. I tillegg legges det opp til at 1/3 av alle boenhetene i området skal være universelt utformet. Jernbaneverket, 12. mars 2013 Bemerker at planavgrensningen går midt i jernbanetraseen og vil derfor informere om Jernbaneverkets tekniske regelverk angående avstandsregler. Tiltakshaver bes dokumentere at avstandsreglene er overholdt. Jernbanelovens § 10 viser til en minsteavstand til byggegrense på 30 meter fra spormidt. Det forutsettes også at trafikksikkerheten på Gomsrudvegen ivaretas. Kommentar: Jernbaneverkets krav til minsteavstand på 30 meter er overholdt. Byggegrensen er satt med avstand på 38,9 meter mot jernbanens spormidt. NVE, 13. mars 2013 NVE har sett på flomsonen i planområdet og anbefaler ut fra sine beregninger at bebyggelsen legges over kote 132,2. I tillegg viser de til en sjekkliste for vurdering av øvrige tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Disse temaene er hensyn til vassdrag og bekker/elver, flomfare, skredfare, påvirkninger fra klimaendringer og konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg. I merknaden opplyses det om at dersom en kan svare nei på viste tema, trenger ikke planen sendes på høring til NVE. Berører planen noen av de nevnte temaene skal NVE ha planen på høring. Kommentar: Planområdet berører enkelte av temaene som nevnt i merknaden og sendes derfor på høring til NVE. I planforslaget er hensyn til flom ivaretatt ved at bebyggelsen er plassert høyere enn kote 132,2. Tunsberg bispedømmeråd, 4. mars 2013 Opplyser om at Kongsberg kirkelige fellesråd er kjent med oppstartsvarselet og anbefaler at de kommer med en tilbakemelding på vegne av Tunsberg bispedømmeråd. Grunnen er at Kongsberg kirkelige fellesråd bedre kjenner til de lokale forholdene. Kommentar: Merknaden er tatt til etterretning. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 5.2 69 Merknader til utvidelse av planområdet Under arbeidet med ny kommuneplan ble det foreslått en utvidelse av planområdet. Da det ikke forelå noen merknader til dette forslaget i kommuneplanen, ble utvidelse av planområdet varslet. Utvidelse av planområdet ble varslet 22. november 2013 og følgende merknader innkom: Fylkesmannen i Buskerud, 29.11.2013 Fylkesmannen har i brev av 27. februar 2013 kommet med uttalelse til planarbeidet hvor aktuelle tema som vi er satt til å ivareta er omtalt. Vi har i utgangspunktet ingen ytterligere merknader til utvidelsen av planområdet. Vi vil likevel anføre at utvidelsen omfatter et vassdragsnært område, som på det smaleste er ca. 50 meter bredt. I tillegg er området svært bratt og fremstår ikke som et område hvor det kan tilrettelegges for boliger i et særlig omfang. Vi forutsetter derfor at store deler av dette området blir regulert som en del av grønnstrukturen i planforslaget. Kommentar: Avgrensningen av utbyggingsformålet forholder seg til avgrensningen i nylig vedtatt kommuneplan. Det er regulert inn et grøntdrag langs lågen, slik at eksisterende stier blir bevart. Jernbaneverket, 5.12.2013 Jernbaneverket har ingen merknader. Kongsberg kirkelige fellesråd, 7.12.2013 Kongsberg kirkelige fellesråd kan ikke se å ha mottatt noen henvendelse i saken og ber derfor om å bli ført opp blant de instansene som er aktuelle for uttalelse. Vi har tidligere vært veldig tydelig på at vi ikke ønsker bebyggelsen for nærme gravlundens gjerde og at ikke hustakene kommer over nivået på gravlunden. Det er vanskelig å se av kartskissen om disse signalene er tatt til følge. I gravlundens vestre område ligger den anonyme urnelunden. Det er viktig at denne urnelunden, samt fremtidige gravfelt i samme område, får en nødvendig buffersone mot boligene. Det samme vil være tilfellet ved gravlundens sørlige del. Kommentar: Utvidelsen av planområdet forholder seg til den avgrensningen som nylig er vedtatt i kommuneplanens arealdel. Avgrensningen mellom gravlunden og planområdet er naturlig plassert i forhold til terrenget. I tillegg er det satt inn bestemmelser som sikrer at bebyggelsen ikke går høyere enn gravlunden. Det er avsatt et betydelig grøntområde som fremtidig utvidelsesareal for gravlunden i planens nordøstre del. Merknaden anses dermed som ivaretatt i planforslaget. Tunsberg Bispedømme, 10.12.2013 Det er planlagt boligområder inn mot gravplassen og det er svært viktig at det blir avsatt tilstrekkelig areal til en buffersone. For å ivareta hensynet til Kongsberg gravlund er det viktig at den nye bebyggelsen med tilhørende anlegg plasseres og utformes slik at det blir tilstrekkelig avstand til gravplassen og at høyden på den nye bebyggelsen vest for gravlunden ikke hindrer utsikten fra gravplassen, herunder minnelunden. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 70 Kommentar: Utvidelsen av planområdet forholder seg til den avgrensningen som nylig er vedtatt i kommuneplanens arealdel. Det er ikke planlagt bebyggelse som vil påvirke utsikten fra gravlunden, da denne vil ligge lavere enn selve gravlunden. I hele planens avgrensning langs gravlunden er det regulert inn en større grønnbuffer mellom boligområdene og gravlunden. NVE, 11.12.2013 Planlegging og utbygging langs vassdrag må ta hensyn til faren for skader som følge av flom, erosjon og skred langs vassdrag. Primært bør elvene få tilstrekkelig rom for sin naturlige utvikling ved at det ikke blir bygget i områder utsatt for vassdragsrelatert fare. Dette vil samtidig sikre arealer som ofte er verdifulle for miljø og friluftsliv. Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemidlet for å begrense vassdragsrelatert fare. Plandokumentene må tydelig vise hvordan flom og annen vassdragsrelatert fare er vurdert og tatt hensyn til. Eventuelle avbøtende tiltak må ivaretas i bestemmelsene til planen. Kommentar: I planbeskrivelsen er det kommentert hvordan flomfaren i området er bevart. Plankartet er også vist med faresone flom. Det er sikret et grøntdrag mellom Lågen og bebyggelsesområdet som anses å være tilstrekkelig i forhold til hensyn til flom. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FHR) i Kongsberg, 9.12.2013 Funksjonshemmedes råd og enheten tekniske tjenester i Kongsberg kommune er enige om at mulige konsekvenser for mennesker med funksjonshemming eller kronisk sykdom blir vurdert i bygg- og anleggssaker i kommunen. De såkalte ”prinsippene for universell utforming” vil bli lagt til grunn ved en vurdering av eventuelle tiltak. Kommunen har som målsetting å legge forholdene best mulig til rette for at funksjonshemmede og kronisk syke skal kunne delta i det sosiale liv på lik linje med alle andre, og ikke møte tilgjengelighetsvansker. Kommentar: I planforslaget er alle fellesarealer tilrettelagt slik at de kan nås av alle, uansett funksjonshemming. Prinsipper om universell utforming anses å være lagt til grunn for planleggingen. Buskerud Fylkeskommune, 19.12.2013 Fylkeskommunen har gjennomført arkeologiske registreringer i forbindelse med varslet oppstart av reguleringsplan for Bingeplass. Dette arbeidet ble gjennomført i 2012. Det ble i alt registrert fem kulturminner innenfor planen, hvorav to av disse er automatisk fredete kulturminner. I ettertid har BFK blitt kontaktet av Kongsberg Byhistorielag som ønsket å få vurdert stien som går gjennom området og stiens alder. Ny befaring ble foretatt den 2.10.2013. Resultatet viste at denne ikke er et automatisk fredet kulturminne. Stien bør så langt som mulig opprettholdes eller ivaretas i forhold til den tradisjon den bærer ved å være atkomstvei mellom Kloppefoss og Gamlegrendåsen. REGULERINGSPLAN FOR BINGEPLASS 71 Kommentar: Merknaden tas til etterretning. Det er gjort funn av ett kulturminne langs Lågen. Dette er ikke et automatisk freda kulturminne. Planforslaget er ikke i konflikt med nytt funn. Stien langs Lågen blir opprettholdt og ivaretatt gjennom planforslaget. EB Nett AS, 20.12.2013 Tidligere oversendt brev i forbindelse med varsling av reguleringsplan for Bingeplass fra EB Nett er også gjeldene for utvidelsen av planområdet. Kommentar: Merknaden er registrert. Statens vegvesen, 17.03.2014 Det vises til oversendelse av varsel om utvidet planområde, trafikkanalyse og skisse til kryssløsning. For Statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Utvidelsen synes å være i samsvar med forslag til revidert kommuneplan. Trafikkrapporten viser ikke tall for utvidelse av Sydbyen. Handel med hypermarked og elektro kan ikke tillates da det genererer for høye trafikktall for dette området. Tall for eventuell rundkjøring er ikke analysert. Utforming av oversendt skisse for rundkjøring har uheldig avbøyning for fylkesvegen. Det må vises busslommer i begge retninger. Det må også tas hensyn til sikt. Etablering av nytt kryss på fylkesvegen gir behov for å stenge andre eksisterende avkjørsler og tilknytte dem sammen til ny atkomstvei. Avkjørsel til avfallsanlegget bør også vurderes å tilknyttes det nye krysset for å kunne stenge eksisterende atkomst fra fylkesvegen. Kommentar: Tidligere oversendt skisse og trafikkrapport er revidert i henhold til tilbakemeldingene fra blant annet Statens vegvesen. Innspillets punkter i forhold til utforming av kryss/rundkjøring, trafikkberegninger og sikt anses å være ivaretatt i planforslaget. Det er heller ikke åpnet for etablering av handel (hypermarked, elektro o.l). Det er i planforslaget lagt inn rekkefølgekrav til stenging av tre eksisterende avkjørsler fra fylkesvegen. Det er vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte planområdets atkomst også til avfallsanlegget. Dette er vurdert å være en uheldig situasjon da det ikke ønskes ytterligere trafikk/tungtrafikk inn mot et boligområde med barnehage. En atkomst til avfallsanlegget vil også redusere næringsområdet betraktelig. Det er gjort vurderinger som tilsier at det ligger bedre til rette for ny atkomst sør for avfallsanlegget.
© Copyright 2025