Sakspapirer 17.03.2
Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato:Tirsdag 17.03.2015 Møtested: Kommunehuset, Møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00 - 20:00 Saksliste Saksnr Tittel 012/15 Godkjenning av møteprotokoll 27.01.2015 013/15 Meldinger/ Orientering status: Lys Birkeland skole, Adressering/gatenavn, Skilting av stedsnavn. Nøkkeltall Januar/februar 2015 - Årsregnskap 2014 014/15 Behandling etter Konsesjonsloven 015/15 Friluftslivets år 2015 - valg av kommunens friluftsområde 016/15 Sluttbehandling kommuneplanens samfunnsdel 017/15 SFO-tilbudet i Birkenes kommune 018/15 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Eventuelt Ettersendes: Høydebasseng Natveitåsen plasering og oppstart, Hovedplan vann og avløp. Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 – 15:00 og på www.birkenes.kommune.no/Politikk Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00. Birkeland, 10.03.2015 Gunnar Høygilt Leder Anne Stapnes Helse- og velferdssjef Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 012/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/588 Godkjenning av møteprotokoll 27.01.2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 27.01.2015 godkjennes. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 013/15 Utvalg Type Dato Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1 - 033 15/588 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Vedlegg: Meldinger Tjenesteutvalget mars 2015 - ungdommens kulturmønstring Underliggende saker: Saksnummer Tittel 1 Behandling av forpaktningsavtale 2 Meldinger Tjenesteutvalget mars 2015 - ungdommens kulturmønstring Meldinger TU mars 2015 UKM – Ungdommens kulturmønstring UKM ble arrangert I Birkeneshallen fredag 6.februar og ble en stor og flott jubilumsmarkering med gratis kjempekake til publikum og stor stemning. Det var 20.gang Birkenes arrangerer UKM. Ca 130 ungdommer var involvert i arrangementet; både som deltakere, programledere og arrangører. Dette arrangementet gir mange ungdommer god erfaring på ulike felt som de kan bygge på senere i livet. 7 kunstinnslag og 5 sceneinnslag ble sendt videre til fylkesmønstringen som er i Arendal 20.-21.mars. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 058/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 009/15 Tjenesteutvalget PS 27.01.2015 014/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank Kismul K2 - V60, K3 - &18, GNR - 83/2, GNR - 85/2, GNR - 85/3, GNR 85/4, GNR - 85/16 14/3177 Behandling etter Konsesjonsloven Hilde Kylland - Gnr 85/2 m.fl. Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Hilde Kylland konsesjon for erverv av landbrukseiendommen Gnr 83 Bnr 2 samt Gnr 85 Bnr 2,3,4 og 16 til avtalt pris – kr 3.000.000,-. Tillatelsen gis på vilkår av at jordbruksarealene holdes i hevd og drives aktivt – enten ved egen drift eller ved utleie til aktiv gårdbruker. Det settes også som vilkår at våningshuset blir nyttet til fast bosetting også etter at selger flytter fra. Vedtaket er gyldig når behandlingsgebyr er betalt. Vedtaket er fattet i medhold av Konsesjonsloven og er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. Vedtaket innebærer ikke at kommunen har tatt stilling til den privatrettslige tvist som har oppstått mellom partene. Vedlegg: Skjøte 83/2, 85/2, 85/3, 85/4 og 85/16 Søknad om konsesjon - Hilde Kylland innspill sak 58-14 Tjenesteutv Saksopplysninger: Hilde Kylland søker konsesjon for erverv av Per Einar Spillings eiendom som består av enhetene Gnr 83 Bnr 2 samt Gnr 85 Bnr 2,3,4 og 16. Søknaden må behandles etter Konsesjonsloven. Avgjørelsesmyndighet i slike saker er lagt til kommunen og delegert til Tjenesteutvalget. Bakgrunn: Driftsenheten består av 32 teiger med totalareal 1.832 daa som er fordelt på 28 daa jordbruksareal, 1.701 daa produktiv skog og 103 daa annet areal. Eiendommen er bebygd med våningshus, driftsbygning/garasje og et eldre stabbur. Avtalt salgspris er satt til kr 3.000.000,-. I tillegg skal selger ha vederlagsfri rett til å bo på eiendommen så lenge han kan eller ønsker, samt disponere diverse lagerplass, motta ferdig ved til eget bruk og kunne delta på jakt sammen med kjøper. Selgers søster har fraskrevet seg odelsrett til eiendommen. Ervervet omfatter ikke tre mindre parseller som er godkjent fradelt som tilleggsareal til eksisterende boligtomter men ennå ikke overskjøtet. Disse parsellene er Gnr 85 Bnr 201, 202 og 206. De utgjør til sammen ca 0,7 daa. Vurdering: Konsesjonsloven § 9 angir forhold som skal vurderes ved erverv av landbrukseiendommer. 1. Den avtalte prisen på kr 3.000.000 ansees å være en svært rimelig pris og klart lavere enn verdien av bygningsmasse og produksjonsressurser på eiendommen. Dette forholdet er ikke i strid med kravet om en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. Selger har avtalefestet rett til å bebo eiendommen vederlagsfritt så lenge han kan eller ønsker. Erverver har ikke tilkjennegitt andre planer for å ivareta hensynet til bosettingen i området. Erverver bor fra før på en landbrukseiendom på Spjote. Distriktsbosettingshensynet veier tyngre her enn på omsøkte eiendom som ligger i utkant av sentrumsområdet. Den sentrale beliggenheten vil gjøre eiendommen attraktiv på utleiemarkedet når selger flytter fra. Dette momentet taler derfor ikke spesielt mot å imøtekomme søknaden. 3. Erververens bopel på Spjote ligger ca 10 km unna tunområdet på omsøkte eiendom. Ervervet legger derfor ikke opp til en driftsmessig spesielt god løsning (redusert antall teiger ved felles grense, mulighet for felles skogsbilveier etc.), men avstanden er heller ikke større enn at skogen kan drives på forsvarlig måte, og jordbruksarealene kan evt. leies bort. Momentet taler derfor bare svakt mot å imøtekomme søknaden. 4. Erververen har selv ikke dokumentert spesiell landbruksfaglig kompetanse, men erververens ektefelle driver egen eiendom og har vært betydelig involvert i driften på omsøkte eiendom sammen med selger. Sammen anses de skikket til å drive eiendommen. Momentet taler ikke mot søknaden. 5. Det er ingen forhold ved ervervet som tilsier at hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ikke blir ivaretatt på tilfredsstillende måte. Momentet taler ikke mot søknaden. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Omsøkte erverv medfører ikke noen form for sameie. Anbefaling Ingen av de momenter som loven krever vurdert, taler så sterkt mot å gi konsesjon at det er grunnlag for å gripe inn i en frivillig avtale. Det anbefales at søkeren får konsesjon på vilkår av at eiendommen nyttes til fast bosetting også ut over selgers brukstid og at jordbruksarealene holdes i hevd og drives aktivt – enten ved egen drift eller ved utleie til bruk som er berettiget produksjonstillegg. Tjenesteutvalget - 058/14 Tjen - behandling: Forslag fra leder: Saken utsettes . Begrunnelse: Det er i saksframstillingen kun opplyst at erververs bopel er på landbrukseiendommen på Spjote. Opplysninger om de eiendommer som søker, ektefelle og barn under 16 år eier, skal fremgå av konsesjonssøknaden. Disse oppysninger er ikke gitt. Kommunen skal kontrollere riktigheten av de opplysninger som er gitt i konsesjonssøknaden og eventuelt gi supplerende opplysninger. Når sentrale opplysninger mangler, må kommunen på se at de blir innhentet (Jfr rundskrivM-5/2003). Enstemmig 9, stemmer for leders forslag. Tjen - vedtak: Saken utsettes . Begrunnelse: Det er i saksframstillingen kun opplyst at erververs bopel er på landbrukseiendommen på Spjote. Opplysninger om de eiendommer som søker, ektefelle og barn under 16 år eier, skal fremgå av konsesjonssøknaden. Disse oppysninger er ikke gitt. Kommunen skal kontrollere riktigheten av de opplysninger som er gitt i konsesjonssøknaden og eventuelt gi supplerende opplysninger. Når sentrale opplysninger mangler, må kommunen på se at de blir innhentet (Jfr rundskrivM-5/2003). Tjenesteutvalget - 009/15 Tjen - behandling: Inger E B Slågedal SV ba Tjenesteutvalget vurdere egen habilitet og fratrådte møte, 8 medlemmer, Tjenesteutvalget vurderte Slågedal inhabil etter forvaltningslovens bestemmelser, enstemmig, 8 stemmer. Landbrukssjef Frank Kismul og teknisk sjef Halvor Nes informerte. Utsettelsesforslag fra Signy Aas Andreassen KrF: Saken utsettes. Det er enda mangelfulle opplysninger i saken. Dette bevirker at Tjenesteutvalget har problem med å utøve sitt skjønn. Henviser til konsesjonsloven §9 1.ledd, punkt 3. Det omhandler om ervervet innebærer en drifsmessig god løsning. Her bør det sees på grenser, teiger og arronderingsmessige forold. Henviser til brev sendt til kommunen fra naboer ang. diverse forhold. Tjenesteutvalget bør foreta befaring på eiendommen, spesielt med tanke på naboene som grenser inn mot konsesjonseinedommen. 6 stemmer for og 2 stemmer mot utsettelsesforslaget . Tjen - vedtak: Saken utsettes. Det er enda mangelfulle opplysninger i saken. Dette bevirker at Tjenesteutvalget har problem med å utøve sitt skjønn. Henviser til konsesjonsloven §9 1.ledd, punkt 3. Det omhandler om ervervet innebærer en drifsmessig god løsning. Her bør det sees på grenser, teiger og arronderingsmessige forold. Henviser til brev sendt til kommunen fra naboer ang. diverse forhold. Tjenesteutvalget bør foreta befaring på eiendommen, spesielt med tanke på naboene som grenser inn mot konsesjonseinedommen. Birkenes kommune Jordbruk Tjenesteutvalget Dok. ref. 14/3177-13, jp. 2015001024 Saksbehandler: FRKI Dato: 19.01.2015 NOTAT UTEN OPPFØLGING: Søknad om konsesjon - Hilde Kylland - Etterlyste tilleggsopplysninger Tjenesteutvalget har bedt om utfyllende opplysninger vedr. erververfamiliens eiendommer, driftsmessig løsning/naboers interesse for omsøkt eiendom og muligens prisvurdering. Erververfamiliens eiendommer: I skjema for å søke konsesjon, er det felt for å føre opp eiendom tilhørende ektefelle og barn under 18 år. Konsesjonsloven angir derimot ikke at dette er et forhold som skal vurderes eller på hvilken måte det skal vurderes. Det kan benyttes for å oppdage strategisk oppkjøp der det kan foreligge spekulasjon. Konsesjonssøker er Hilde Kylland. Hun står i matrikkelen bare oppført som eier av boligeiendommen Gnr 88 Bnr 130 – Smedens kjerr 19. Hun er oppført som eneeier. Konsesjonssøkers ektefelle er Alfred Skaar Kylland. Han er i matrikkelen oppført som eneeier av følgende eiendommer: Gnr/Bnr 48/6 48/12 53/3 54/1 54/2 54/3 55/2 59/3 59/7 Navn Vesterskogen (Hellerslia) Spjote Ødegård Spjote Spjote Gunnershus Spjote Spjode Oksemyrstykket Bruksformål Landbruk/fiske Bolig Landbruk/fiske Landbruk/fiske Landbruk/fiske Landbruk/fiske Landbruk/fiske Landbruk/fiske Landbruk/fiske Areal 2.214 daa 3 daa Ikke oppgitt 4.159 daa Ikke oppgitt 1,7 daa Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt SUM 6.378 daa Arealet på 54/1 dekker også de eiendommene der arealet er oppført som «Ikke oppgitt». Barn under 18 år har ingen eiendom. Totalt har eiendommene 54 daa jordbruksareal; 32 daa fulldyrka, 2 daa overflatedyrka og 20 daa innmarksbeite. Eiendommene er primært skogbrukseiendom med ca 5.210 daa produktiv skog i følge Gårdskart. Dette er i utgangspunktet en stor skogeiendom i vår kommune. Postboks 115 Telefon: 4795 Birkeland 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Sammen med den omsøkte konsesjonseiendommen, vil familien disponere en av de største eiendommene i kommunen. Dette oppfattes ikke som negativt. Når ressursene øker, blir normalt også interessen for økonomi og forstmessig god drift større. Sentrale myndigheter har i lengre tid signalisert behov for rasjonalisering i landbruket med større og mer robuste enheter. Ektefellens betydelige eiendom fra før gir ikke grunnlag for å endre innstillingen i saken. Driftsmessig løsning/naboers interesse for omsøkt eiendom: Konsesjonsloven angir at den driftsmessige løsningen skal vurderes. Det er noe lang avstand mellom søkerfamiliens bosted og konsesjonseiendommen. Dette gir ikke optimal driftsmessig løsning, men det er det heller ikke krav om. Bare dersom løsningen er så dårlig at det ligger an til avslag på konsesjonssøknaden, plikter kommunen å forhøre seg om alternative løsninger (naboers interesse). Foreliggende løsning oppfattes ikke som så dårlig at den gir grunnlag for å gripe inn i en frivillig inngått avtale. Det oppfattes dermed også som uaktuelt for kommunen å aktivt undersøke alternative løsninger. De innspill som er kommet i ettertid oppfattes primært å gjelde deler av konsesjonseiendommen for å få redusert teigblandingen i området. Landbruksforvaltningen i kommunen tok initiativ til et grunneiermøte tidlig på 1990-tallet for å orientere om mulighet for jordskifte nettopp for å gripe tak i dette problemet. Ingen av grunneierne ville den gang eller seinere gjøre bruk av denne løsningen. Det oppfordres derfor til at de nå tar kontakt med evt. nye eiere for å redusere teigblandingen og dermed oppnå bedre driftsmessige løsninger for alle. Dette momentet gir ikke grunnlag for å endre innstillingen i saken. Prisvurdering Saken må behandles etter lovverket slik det var da søknaden ble fremmet. Da skulle pris vurderes for å hindre en for høy prissetting på et produksjonsmiddel. I foreliggende sak er det heller tale om at eiendommen selges til en lavere pris enn takst. Lovverket gir ikke grunnlag for å benytte en slik pris som et moment mot å innvilge konsesjon. Ut fra en fornyet helhetsvurdering finner ikke kommunen grunnlag for å endre innstilling i saken. Frank Kismul Jordbrukssjef Mottakere: Tjenesteutvalget Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 015/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 014/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Wenche Flaa Eieland K1 - 233, K2 - D11 15/48 Friluftslivets år 2015 - valg av kommunens friluftsområde Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune utpeker Tovdalselva friluftsområde/Elveplassen som sitt mest attraktive friluftsområde. Valg av kommunens mest attraktive friluftsområde markeres samtidig som åpning av ny tursti fra Flakkeholmen til Slågedalen. Kostnader dekkes gjennom vedtatt kulturbudsjettet. Vedlegg: Åpning av Friluftslivets år 2015 og oppfordring om å kåre kommunens mest attraktive friluftsområde Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Det er friluftslivets år i 2015. Klima og miljøvernministeren har oppfordret alle kommuner til å velge sitt mest attraktive friluftsområde. Kommunen overtok ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning i 2004 et område fra Teinefossen og nedover langs elva på østsiden på ca 90 mål. Det ligger i gangavstand fra Birkeland sentrum. Eiendommen ble dermed et offentlig sikret friluftsområde. Det er tinglyst at hovedformålet skal være friluftsliv. Bakgrunn Regjeringen har vedtatt at 2015 skal være friluftslivets år. I løpet av året vil det bli gjennomført en rekke friluftsaktiviteter og ulike arrangement over hele landet. Barn, unge og barnefamilier er prioriterte målgrupper. I Birkenes ble friluftslivets år åpnet 18.januar med arrangement i Ogge med ulike aktiviteter på søndagen og der ordfører overnattet sammen med speiderne fra lørdag til søndag. Arrangementet var et samarbeid mellom Birkenes Speidergruppe, Midt-Agder Friluftsråd og kulturkontoret. I tillegg til å skape aktivitet og oppmerksomhet om friluftsliv, er en viktig målsetning med året at enda flere oppdager friluftslivets gleder og positive verdi for helsen, og dermed fortsetter med et aktivt friluftsliv på egenhånd etter at året er over. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har oppfordret alle kommuner til å utpeke sitt mest attraktive friluftsområde Vurdering Birkenes er en naturkommune med et mylder av muligheter for et aktivt friluftsliv. Her er heier, vann og vassdrag, skog og ikke minst Tovdalselva som innbyr til aktivitet På slutten av 90-tallet ble det satt stort fokus på folkehelse i hele Norge. Undersøkelser viste at folk ble stadig mer passive og slet med ulike livsstilsykdommer. Regjeringen satset derfor sterkt på at folk skulle bli mer fysisk aktive og leve et sunnere liv. Staten delte ut ekstramidler til de kommunene som ville satse ekstra på dette og bli med i satsingen. Birkenes var på banen og det ble igangsatt flere tiltak for å øke folkehelsen. Det ble igangsatt tiltak både i regi av kommune og i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Det ble etablert flere friluftsområder og grønne lunger i nærmiljøet rundt Birkeland i årene 20102012, deriblant Elveplassen friluftsområde. Tovdalselva har betydd mye for livet i Birkenes, både for friluftsliv, næring og andre aktiviteter. Langs elva ser vi i dag rester etter mange fine steinmurer som ble bygget da elva var viktig for transport av tømmer. Tømmerfløtingen tok slutt på begynnelsen av 1960 -årene. Tovdalselva ble regnet som landets tredje beste lakseelv på slutten av 1800-tallet. På 1880-tallet ble det tatt opptil 18 000 kg laks årlig. Gjennom de siste 10-15 årene har det vært arbeidet aktivt for å bygge opp en ny laksebestand til glede for sportsfiskere fra inn- og utland. Det har ved hjelp av statlige midler vært kalket i flere år, og rundt århundreskiftet begynte endelig fisken å svømme oppover elva igjen. Bading ved Flakkebra og Teinefossen er populært. I forbindelse med rafting og elvepadlingsaktivitet ble gapahuken «Tellefsbu» bygget. Tellefsbu ligger på vestre side av elva ovenfor Teinefossen. Ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning(DN) ble Teinefossen og området sørover til Flakkebrua sikret for allmennheten. Overtakelsen fant sted med et stort arrangement tirsdag 8.juni 2004 som en del av barnas kulturuke. Da var eier Daa på Birkeland og overrakte området. Også representant fra DN var til stede. Hele kommunestyret var med og gikk i tog, speiderne gikk med bambusfiskestenger og mange birkenesinger fulgte med. Daa var litt dårlig til bens og ble kjørt i veteranbil sammen med ordfører Harald Vestøl og Fylkesmann Hjalmar Sunde. I Teinefossen spilte Birkeland musikkorps nede på rullesteinene ved fossen, ungdommer i raftingflåter og kajakker fløt nedover Teinefossen, noen hoppet og stupte midt i fossen, og det var masse folk til stede. Daa sa etterpå at det han satte aller mest pris på, var da den lille speidergutten i sin speiderskjorte, tok ham i hånda og takket for at han hadde overgitt fossen slik at barn og unge fortsatt kunne bruke den til sine aktiviteter. Umiddelbart etter overtakelsen gikk kommunen i gang med å lage planer for området. Det var et samarbeid mellom kultur og plan og miljø. Ved hjelp av midler fra fylkesmann og statlige spillemidler kunne man offisielt åpne Elveplassen friluftsområde i 2007. Ny tursti fra Teinefossen til Flakkebrua,toalett og en stor gapahuk ved elva var nå ferdig. I 2010 kom to sandvolleyballbaner, og den store fløtermuren ble restaurert slik at folk nå kunne fiske fra muren. Området er mye brukt etter at det ble åpnet og er blitt en berikelse for friluftslivet både for store og små. Lysløypa går like i nærheten og binder området sammen med den varierte og flotte Birkenesparken. Birkenes kommune tok i 2014 inititativ til å få i gang en tursti på vestsida fra Teinefossen til Slågedalen. Det var nesten uframkommelig langs elva på denne siden.I løpet av høsten 2014 har aktive pensjonister ryddet ny tursti på denne strekningen. De har brukt nesten 150 timer på dette og har gjort en fantastisk jobb. Grunneierne Tellef Flakk og Inger Slågedal/Leif Salve Håkedal stilte seg positive til at det kunne lages sti langs elva oppover. Fra Flakkeholmen og oppover langs elva har det vært en tursti i mange år. Det har imidlertid vært en del røtter i området og det har også vært ganske bløtt enkelte steder. Høsten 2014 ble hele turstien anlagt med ny grus og det ble laget en fin bru over søkket ved travbanen. Grunneier Nils O. Birkeland var positiv til dette og det ble inngått tinglyst avtale som gjorde at kommunen da kunne søke om statlige spillemidler til dette prosjektet. I denne sammenheng bør det også nevnes at deler av stien mellom Elveplassen og Teinefossen er rast ut etter flom i 2014. Stien vil bli reparert i løpet av 2015. Midler til dette er satt av i plan for idrett og fysisk aktivitet, samt at det er søkt eksterne midler til dette tiltaket. I løpet av vår/sommer vil det settes opp nye skilt på hele strekningen etter at kommunen sammen med Birkenes IL har fått midler via Gjensidigestiftelsen/Den norske turistforening til skilting og det planlegges et åpningsarrangement for allmennheten. Flakkeholmen heter stedet der elva renner ut i Flaksvann og er et sted med rike tradisjoner. Fiane er navnet på hele området fra elva og innover mot veien ved miljøstasjonen. Før i tida var det årlig fesjå på Fiane med utstilling og omsetning av dyr, klokkebytter, marked og mye moro. St.Hans ble også feiret her i mange år og i årene etter krigen var Flakkeholmen et yndet utfartssted for den gode gammeldagse søndagsturen. I de senere år er Flakkeholmen fortsatt populær og mange tar turen innom når de går stien langs elva, det arrangeres klasseturer og det har vært arrangert flere konserter med stor suksess ute på selve Flakkeholmen. (konsert med Asbjørn Ribe, Thea Stapnes og konserter under Gummibåtfestivalen.) Teinefossen og området rundt har vært mye brukt til bading opp gjennom årene. Noen år var fossen også populær ifht. rafting og elvepadling. I 2013 ble stien fra veien inn mot fossen oppgradert og det ble sat ut bord og benker på fjellet vis a vis fossen. Her kan folk sitte å se laksen hoppe eller bare nyte den fine naturen. Kommunen eier nå også området oppå platået mot riksveien, bl a den gamle hytta etter Ove Daa. Det er ønskelig at man i 2015 setter ned ei gruppe som kan se på utvikling av Teinefossområdet. Hvordan ønsker man at dette området skal utvikles i fremtiden? Laksefiskere og andre friluftsfolk har bl a meldt inn behov for flere parkeringsplasser langs elva og det bør vurderes som en del av et slikt prosjekt. I denne sammenheng bør også Øynaheia/Toplandsheia nevnes. Dette området kunne også vært et godt alternativ ifht. kommunens mest attraktive friluftsområde. Når det er snø, er dette område et av de mest attraktive skiutfartsområder for hele Sørlandet. Det er et unikt tilbud vinterstid til alle skiglade sørlendinger. Hovedgrunnen til at man har falt ned på Tovdalselva/Elveplassen er at dette området ligger i nærområdet til Birkeland sentrum og derfor er lett tilgjengelig for lokale brukere; eldre, barn og unge, familier, funksjonshemmede og selvsagt også turister, kanskje spesielt laksefiskere. Anbefaling Med bakgrunn i både historikken omkring elva og hva den har betydd opp gjennom årene samt de nye tiltak som er utført, anbefales det at Elveplassen /Tovdalselva utpekes som Birkenes kommunes mest attraktive friluftsområde. Friluftsområde ligger nær der folk bor og brukes av mange året rundt! Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 019/15 Planutvalget PS 18.03.2015 012/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 016/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1 - 140, K3 - &13 13/1996 Sluttbehandling kommuneplanens samfunnsdel Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker tilrår at kommunestyret godkjenner kommuneplanens samfunnsdel for Birkenes kommune jf. plan- og bygningslovens § 11-15. Vedlegg: Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Høringsuttalelse - ingen merknader Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Planforslaget er forankret i plan- og bygningslovens kapittel 1, 3 og 11 og vedtaket hjemles i § 11-15 Vedtak av kommuneplan. Foreliggende forslag til samfunnsdel har en planhorisont på 12 år. I løpet av denne perioden forventes store endringer i kommunesamfunnet gjennom ny kommunereform. Det er behov for fornyelse av offentlig forvaltning blant annet gjennom endret oppgavefordeling mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå. Det vil som følge av dette komme endringer i både kommune- og fylkesstrukturen. Administrasjonen har foreslått en ny kommuneplan som skal bidra til å ruste kommunen til å møte de utfordringene som kommer. Bakgrunn Bakgrunnen for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel kan oppsummeres slik: · · · · · · · · · · · Gjeldende kommuneplan 2010-2022 ble vedtatt i september 2011 Målene er for altomfattende. De må spisses og konkretiseres Visjonen – trygghet og trivsel – bør løftes ytterligere Samfunnsdelen må ta tak i kommunens største utfordringer og prioritere disse Den økonomiske situasjonen Høy befolkningsvekst med høy andel barn og unge Utfordringer i folkehelse, levekår og velferd Utfordringer i oppvekst – skole og barnehage Stedsutvikling Strøget, Herefoss og Engesland Nye sentrumsnære boligområder og infrastruktur Næringsutvikling –organisering, strategier og prosjektutvikling I forbindelse med behandling av kommunal planstrategi i kommunestyret den 13.12.2012 ble det vedtatt at samfunnsdelen av kommuneplanen skulle revideres og ses i sammenheng med et utviklingsprogram for kommunen. Gjeldende kommuneplan ble vurdert å være for altomfattende og for lite spisset i forhold til de utfordringer kommunen står overfor. Antallet satsingsområder er derfor begrenset med færre og tydeligere mål. Arbeidet med programmet for revisjon av samfunnsdelen startet opp i januar 2013. Det er gjennomført en prosess i et utvidet formannskap med flere møter på vinteren og våren. Planutvalget vedtok 23.10.13 et program for arbeidet med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen. Det inneholder en disposisjon over innhold og tema og beskriver prosess for medvirkning og fremdrift. Planens oppbygning 1. Visjon: Sammen skaper vi et vekstmiljø for alle. Birkenes kommune er i sterkt vekst og utvikling. Dette gjør at endring og omstilling vil prege alle kommunens tjenester i tiden fremover. Vår ledestjerne bør derfor handle om å legge til rette for felles vekst og utvikling for innbyggere, næringsdrivende, brukere, besøkende og medarbeidere i hele kommunen. På den måten bygger vi et samfunn med mulighet for vekst og utvikling for alle. Hele hensikten med visjonen er å vise en tydelig retning for hva vi vil ha mer av. Begrunnelse for valg av ord: · · · · · Sammen: understreker at vi påvirkes av hverandre og tar et felles ansvar for miljøet vi er en del av Skaper: gjenspeiler at vi er aktive og kreative sammen om smarte løsninger Vi: omfatter at vi er deltakere og aktører i eget liv Et vekstmiljø: fremhever hva vi ønsker at kommunen skal legge til rette for, dvs. et miljø hvor alle kan utvikle seg positivt og skape merverdi sammen For alle: betyr at vi er en inkluderende kommune uavhengig av hvem du er og hvilke tjenester du trenger Analyse og og bakgrunn: I utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel har kommunen vært opptatt av å innta en kunnskapsbasert tilnærming til de utfordringene som må løses og sette de mål som er nødvendige. Til dette har det blitt samlet inn data innenfor ulike tema som er samlet i et vedlagt analysedokument. I tillegg har det blitt supplert med allerede eksisterende analyser gjort i utarbeidelsen av sektorplaner. 2. Satsingsområder: Det er mange hensyn som skal tas i utarbeidelsen av en kommunal plan. I denne planen har vi valgt å fokusere på tre satsingsområder. · · · Folkehelse og velferd (tidlig innsats) Utdanning Stedsutvikling Tidlig innsats er et begrep som i Birkenes kommune favner bredt. Innen for undervisning innebærer det at et barn med læringsproblemer får hjelp så snart problemet avdekkes (Kunnskapsdepartementet). For Birkenes kommune handler det om at denne tilnærmingen skal prege vårt arbeid innenfor alle sektorer. Gjennom forebygging skal kommunen minimere behovet for ektraordinære tiltak. Utdanning er bærebjelken i et kunnskapssamfunn. Birkenes kommune har fire grunnskoler, tre kommunale barnehager, fire private barnehager og voksenopplæring som leverer tjenester i det som benevnes som utdanningsløpet. I tillegg har vi støttetjenestene PPT og spesialpedagogiske tiltak i barnehage. Det må arbeides pedagogisk gjennom hele utdanningsløpet basert på hva som virker og som er forskningsforankret. Ressurser og innsats må styres etter et grunnleggende prinsipp om at Tidlig Innsats gir best effekt. Stedsutvikling er viktig for å skape vekst og engasjement i kommunen. Birkenes kommune har tre sentrum. Utviklingen av disse betyr mye for bosettingen, næringsaktiviteten og «bolyst». Disse tre sentrene er Engesland, Herefoss og Birkeland. Det er i den videre prosess viktig å få belyst hvilke stedskvaliteter de har og hvordan disse kan videreforedles som et ledd i å skape et vekstmiljø med bolyst og næringsutvikling. 3. Organisasjonen Birkenes kommune: Organisasjonen eksisterer for å levere tjenester til innbyggerne etter oppdrag fra kommunestyret. Dette tydeliggjøres gjennom mål og strategier i ulike styringsdokumenter, som vedtas av Kommunestyret. Disse følges opp med handlingsplaner, hvor konkrete tiltak defineres og prioriteres. Hensikten er å gi organisasjonen en felles og langsiktig retning som gjør det mulig å levere tjenester innenfor de rammene vi har. Alle tjenestene skal tilfredsstille krav i lover og forskrifter som til enhver tid er vedtatt av Stortinget. Birkenes kommune har flere strategier for å legge til rette for en organisasjonskultur som preges av godt medarbeiderskap og lederskap. Blant disse er aktiv bruk av kvalitetsvurderinger og risikovurderinger. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal være en viktig del av kommunens strategiske arbeid slik at uønskede hendelser kan forebygges (tidlig innsats). Samtidig skal kommunen være forberedt på at uønskede hendelser skjer og håndtere disse riktig. Kommentarer/merknader til planen Det har kommet inn høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Sistnevnte hadde ingen merknader til planforslaget. Aust-Agder fylkeskommune er positive til planforslaget. Blant annet peker fylkeskommunen på at det er svært positivt at kommunen prioriterer stedsutvikling og fortsetter arbeidet med å videreutvikle Engesland, Herefoss og Birkeland. Fylkeskommunen peker også på folkehelse og kulturminnevern og er positive til at kommunen skal jobbe videre med dette. Fylkesmannen i Aust-Agder har kategorisert kommentarene under temaene sosial og helse, friluftsliv og biologisk mangfold, landbruk og beredskap. Fylkesmannen er i stor grad positive til Birkenes kommunes arbeid med kommuneplanen. Fylkesmannen peker imidlertid på at beredskap ikke er godt nok ivaretatt i planen. Vurdering Etter at høringen ble avsluttet har administrasjonen jobbet videre med planen. Blant annet har beredskap blitt innarbeidet i planen på en slik måte at kommunens tre satsingsområder fortsatt står i fokus, men at beredskap er en del av planen. Ut over dette har administrasjonen ikke foretatt noen større endringer fra forslaget som ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Anbefaling Det faste utvalget for plansaker tilrår at kommunestyret godkjenner kommuneplanens samfunnsdel for Birkenes kommune jf. plan- og bygningslovens § 11-15. Birkenes kommune Postboks 115 4795 Birkeland Deres ref. 13/1996 - 20, jp. 2014018682 Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sak nr. 2013/3335 / FMAATFL Dato 10.12.2014 Birkenes kommune – Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Vi viser til oversendelse den 07.11.2014, der dere legger ut kommuneplanens samfunnsdel til offentlig ettersyn, og åpner for innspill til denne i perioden fram til 31.12.2013 Prosess og medvirkning Fylkesmannen gav uttalelse til melding om oppstart og høring av planprogram i brev datert 12.09.2013. Vi minnet der særlig om kravene i folkehelseloven som sier at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne, og viste til forskrifter og veiledere som omhandler temaet. Videre støttet vi kommunens satsning på området «Tidlig innsats, folkehelse og velferd i alle faser av livet». Utover dette bemerket vi at forslaget til planprogram var så åpent og lite konkret at det var vanskelig å gi klare tilbakemeldinger. I planen beskrives det hvordan prosessen fram til godkjenning av planen skal være, og det legges vekt på at arbeidet krever involvering fra flere hold, både de ulike tjenesteområdene i kommunen, lag/foreninger og innbyggere. Det pekes også på et sterkt politisk engasjement og deltakelse som en forutsetning for arbeidet. Innspill fra Fylkesmannen Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, og bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utvikling i kommunen, jf.r. pbl § 11-2, 1. ledd. Samfunnsdelen er en viktig premissleverandør for øvrig planlegging i kommunen, både sektorplaner og ikke minst arealplaner. Det er derfor en viktig plan som også skaper forventninger for revisjon av kommuneplanens arealdel og annen planlegging. Birkenes kommune har lagt fram kommuneplanen med visjonen «Sammen skaper vi et vekstmiljø for alle», med en begrunnelse for hvert av ordene som utgjør denne visjonen. Tidligere visjon gjennom flere år har vært «Trygghet og trivsel for alle innbyggerne», denne er nå forlatt men det bygges videre på det samme fundamentet. Kommunen definerer i planen sin posisjon som en vekstkommune og det defineres kjerneverdier som all virksomhet skal preges av: «Sprek, ekte og dyktig». E-post: [email protected], Tlf.: 37 01 75 00, www.fylkesmannen.no/aa Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal Samfunnsdelen bygges opp rundt tre satsningsområder: 1) Folkehelse og velferd/tidlig innsats, 2) Utdanning og 3) Steds- og næringsutvikling. Hvert av disse satsningsområdene deles inn i avsnittene «Sånn har vi det» - «Slik vil vi ha det» - «Sånn gjør vi det», og gis på denne måten et innhold i form av en beskrivelse av dagens situasjon, mål/ønsket utvikling og tiltak for å komme dit. Som et vedlegg til planen er det utarbeidet et eget dokument med statistikk og analyser, som beskriver både nåsituasjon og forventet utvikling på flere ulike områder. Dette er en viktig del av grunnlaget for de valg og prioriteringer som er gjort i kommuneplanen og vi vil gi kommunen ros for dokumentet. Sosial og helse I høringsforslaget til kommuneplanen til Birkenes er folkehelse og velferd (tidlig innsats) ett av tre satsingsområder. For å lykkes med dette, foreslås det å samle flere delplaner i en kommunedelplan, og det forslåes å utarbeide et helhetlig og tverrsektorielt oversiktsdokument over folkehelsetilstanden i kommunen. Noe er påbegynt i vedlegget Statistikk og analyse til kommuneplanens samfunnsdel, under overskriften Levekår, folkehelse og utdanning. Det stilles krav i den nye folkehelseloven om at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter folkehelseloven §§ 20 og 25 (eksempelvis Folkehelseprofilene), kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3, og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Det stilles krav om både en løpende oversikt og ett samlet oversiktsdokument som skal foreligge ved oppstart av arbeidet med ny planstrategi etter plan- og bygningsloven §§ 7-1 og 10-1 som skal vedtas innen ett år etter nytt kommunestyre konstituerer seg i 2015. Vi viser til Forskrift om oversikt over folkehelsen som spesifiserer kravene i loven ytterligere. Det står hvilke punkter oversikten skal omfatte og at «oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold». Det står også at kommunen skal «særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller». Vi viser også, slik som det er nevnt i høringsforslaget, til veilederen «God oversikt – en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer» utgitt av Helsedirektoratet i 2013. Vi er kjent med at det jobbes strategisk med hvordan gripe an folkehelsearbeidet videre i Knutepunkt Sørlandet, blant annet med eget folkehelsenettverk. I de kommende år, med stort fylkesmannen.no/aa Side 2 fokus på kommunesammenslåing, ser Fylkesmannen positivt på at Birkenes jobber med folkehelse også i samarbeid med nabokommuner. Friluftsliv og biologisk mangfold 2015 er av Klima og miljødepartementet utpekt som friluftslivets år. Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Det er videre et mål å gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Prioriterte målgrupper er barn, unge og barnefamilier. Samtidig er det et mål å nå hele befolkningen. Birkenes kommune peker på at de har flere helseutfordringer i befolkningen, bl.a. er overvekt blant små barn i ferd med å utvikle seg i en ikke ønsket retning. Fylkesmannen ser derfor positivt på kommunens delmål om en aktiv fritid for alle, og at det skal være lett å ta sunne valg. I forbindelse med friluftslivets år byr det seg en særlig anledning til å fokusere på friluftsliv, og i den forbindelse vil vi peke på viktigheten av å legge til rette for turløyper, stier og snarveier som har sine utgangspunkt i byggefeltene. Hverdagsaktiviteten er svært viktig for folkehelsen, og Birkenes kommune har flotte naturområder som innbyr til aktivitet for alle aldersgrupper. Det er viktig at flest mulig kan komme ut i naturen uten å måtte bruke bil. Kommunen bør også vurdere andre måter som de naturgitte ressursene og det biologiske mangfoldet i kommunen kan inspirere innbyggerne til å bruke naturen til friluftsliv, trening og andre opplevelser. Landbruk Birkenes kommune er rik på naturressurser, med store verdier knyttet til både vann/vassdrag, utmark, jord- og skogbruk. I planen trekkes det fram at fornybare ressurser knyttet til skog, utmark og vann antas å gi flere muligheter innen næringsutvikling i framtiden. Kommunen er blant de aller største og viktigste skogbrukskommunene i landsdelen, både når det gjelder produktivitet og avvirkning, og allerede i dag har kommunen mange industriarbeidsplasser knyttet opp mot bl.a. trebearbeiding. Vi støtter kommunen i å fokusere på de fornybare ressursene som en viktig bidragsyter til verdiskaping og næringsutvikling i framtiden. Det er positivt med målsettinger om å utvikle en bærekraftig produksjon og nye nisjeprodukter knyttet til jord, skog og utmark. Tankene om utvikling av utmarksnæring og turisme er spennende, og det er også positivt at kommunen legger opp til å se på styrking av vernet av ressursgrunnlaget, inkludert et sterkt jordvern. Vi savner imidlertid en noe tydeligere beskrivelse av jordbrukets betydning i kommunen, særlig knyttet til langsiktige arealbehov. I denne sammenhengen vil vi også understreke samfunnsdelens betydning som premisslegger for kommuneplanens arealdel. Beredskap Kommunen er fundamentet i det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, med et særlig ansvar for befolkningen. Det er stilt særlig krav til arbeidet i lov 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og forskrift 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt (forskriften). fylkesmannen.no/aa Side 3 Sivilbeskyttelsesloven § 14 sier at kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som skal skaffe en oversikt over risikobildet i kommunen. Analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer. Analysen skal danne grunnlag for de mål og strategiske valg i utviklingen av kommunen som samfunnssikkerhetsaktør. Videre sier forskriften § 3 at de samfunnssikkerhetsutfordringer som identifiseres skal følges opp gjennom å angi langsiktige mål, strategier og føringer for kommuneplanleggingen. Dette vil si at samfunnssikkerhet skal være et integrert tema i planleggingens ulike deler og prosesser, på lik linje med økonomi, barns interesser, miljø, osv. Slik Fylkesmannen ser det bør kommunen integrere samfunnssikkerhet og beredskap på en bedre måte i planen. Det er hverken satt mål eller delmål for dette arbeidet. Det fremgår heller ikke av planen hvordan kommunen ønsker å prioritere å følge opp samfunnssikkerhet. Dette selv om kommunens beredskapsteam har fått innspill fra Fylkesmannen på hvordan man kan inkludere samfunnssikkerhet i planen. Kommunen er, med bakgrunn i tilsyn om kommunal beredskapsplikt våren 2014, i prosess med å oppdatere kommunens helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse da den eksisterende analysen ikke lengre tilfredsstilte gjeldene krav. Vi mener derfor at kommunen bør vurdere å samkjøre prosessen med utarbeidelse av kommunens samfunnsdel og den helhetlige risikoog sårbarhetsanalysen. Videre er Fylkesmannen gjort kjent med at man også er i prosess med å oppdatere kommunens beredskapsplan. Etter samtaler med kommunens beredskapsteam har Fylkesmannen fått innsyn i utkast til denne planen. Vi vil presisere ut fra utkastet som vi har fått tilsendt, at kommunen i denne planen har satt seg flere delmål for hvordan man ønsker å følge opp samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen. Flere av de målene som skisseres er vel så relevante for kommunen å inkludere i kommunens samfunnsdel. Fylkesmannens faglige råd er at kommunen innarbeider samfunnssikkerhet og beredskap på en bedre måte i planen. Fylkesmannen ønsker Birkenes kommune lykke til med det videre planarbeidet, fylkesmannen og fagavdelingen står til disposisjon dersom det er problemstillinger kommunen ønsker å diskutere nærmere. Med hilsen Tore Haugum landbruksdirektør Terje Flaten rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Terje Flaten, telefon: 37017594 fylkesmannen.no/aa Side 4 fylkesmannen.no/aa Side 5 Fra: Taxerås Tor Hallvard <[email protected]> Sendt: 15. desember 2014 09:39 Til: Postmottak Birkenes kommune Emne: Kommuneplanens samfunnsdel - høring. Birkenes kommune. Vi viser til oversendelse av 7.11.2014, hvor kommuneplanenes samfunnsdel blir sendt på høring jfr. pbl § 11-14. Statens vegvesen har vurdert planforslaget og har ingen vesentlige merknader. Med hilsen Tor Hallvard Taxerås Seksjon: Plan og forvaltning Aust-Agder Postadresse: Statens vegvesen Region sør, Postboks 723 Stoa, 4808 ARENDAL Besøksadresse: Langsævn 4, ARENDAL Telefon: +47 37019982 Mobil: +47 47704956 e-post/Lync: [email protected] www.vegvesen.no e-post: [email protected] Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten? Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 017/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 007/15 Formannskapet PS 18.03.2015 019/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marianne Moen Knutsen K2 - A22 10/2383 SFO-tilbudet i Birkenes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune opprettholder dagens tilbud med de nåværende ytre rammer og bemanning på SFO ut skoleåret 2014/2015 2. Som følge av innføringen av 5 dagers uke fra august 2015, holdes SFO åpent 5 dager dersom etterspørselen ved det årlige hovedopptaket på våren viser et slikt behov. 3. Omfanget av tilbudet vurderes ved det årlige opptaket på våren, på bakgrunn av faktisk etterspørsel. 4. Endringer i løpet av året skal vurderes politisk, dersom det medfører behov for endring i bemanning og åpningstid. 5. Nye vedtekter gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Vedlegg: vedtekter for skolefritidsordningen.doc Vedtekter for SFO pr. mai 2014 med endringsforslag pr mars 2015 Vedtekter SFO SFO vedtekter i Birkenes kommune – Ny behandling Nye vedtekter innen skolefritidsordningen (SFO) vedtekter for skolefritidsordningen.doc Oversikt over antall timer det er søkt sfo plass for skoleåret 2009.doc Saksopplysninger: Følgende vedtak har betydning for saken: · Kommunestyrets vedtak i oktober 2010 Sak 065/10 Nye vedtekter innen skolefritidsordningen (SFO) – se vedlegg · Kommunestyrets vedtak i desember 2013 Sak 070/13 – pkt. 4 b om budsjett: Det innføres fem dagers skoleuke for alle elever i Birkenes kommune med virkning fra august 2015. · Kommunestyrets vedtak i mai 2014 sak 029/14 – Vedtekter for SFO · Kommunestyrets vedtak i 2014 Sak 089/14 – pkt. 9 om budsjett: SFO Engesland opprettholdes uavhengig av antall elever inntil justerte vedtekter er vedtatt · Kommunestyrets vedtak i 2014 Sak 089/14 og vedtak februar 2015 innebærer reduserte budsjettrammer til tjenesteområdet barnehage og skole. Lovverk: Opplæringsloven § 13 – 7 Skolefritidsordning Bakgrunn SFO skal i følge Opplæringslovens § 13-7 ha egne vedtekter. I disse vedtektene skal følgende forhold være med: eierforhold, hvem som er opptaksmyndighet, hvilke kriterier det er for opptak, opptaksperiode og frister for oppsigelse av plass, foreldrebetaling, leke og oppholdsareal, daglig åpningstid og årlig åpningstid, samt bemanning og ledelse. Fram til mai 2014 har det vært følgende vedtekter i kommunen rundt opptak av barn: §7 Opptak av barn: Søknadsfristen kunngjøres hvert år i april. Det forutsettes at antall påmeldte barn ikke blir mindre enn 3 I de samme vedtektene stod det under følgende under åpningstider: §10 Ytre ramme for åpningstid er kl. 07.30 – kl. 16.40 for SFO. Den enkelte skolefritidsordning står fritt til å bestemme sin åpningstid innenfor budsjettets ramme og ut fra behov, skolens organisering av skoledagen, skoleskyss og lignende. I mai 2014 ble det fremmet forslag til nye vedtekter for SFO, blant annet på bakgrunn av økonomi: § 7 Opptak av barn: Søknadsfristen kunngjøres hvert år i april. I skoleåret er det ikke åpen SFO dersom forhåndspåmeldingen er under 5 elever pr skole. Tilbudet for vårsemesteret vurderes ut fra etterspørsel pr 30. november. Det er på bakgrunn av disse endringene at man har vurdert SFO-tilbudet ved skolene i Birkenes for skoleåret 2014/2015. Det har vært spesielt fokus på Engesland og tilbudet som gis der på grunn av lav og varierende etterspørsel av SFO. De siste årene har lav søkning i forhold til vedtektene ført til at det ikke har vært tilbud på onsdagene. Dette har sammenheng med at det har vært firedagers skoleuke for de yngste elevene. I skoleåret 2013/2014 ble det i tillegg til onsdag stengt på torsdager på grunn av for lav søkning denne dagen. Ved hovedopptaket til SFO for 2014/2015 var det for få barn til å holde åpent på onsdagene, også i henhold til de gamle vedtektene som da gjaldt. Innstrammingen til minimum fem barn, som ble vedtatt i mai 2014, forsterket dette ytterligere. I tillegg ble det sagt opp plasser for tre barn høsten 2014, noe som førte til for lav søkning flere dager i uken og som kunne ha ført til at tilbudet skulle blitt ytterligere redusert. I påvente av ny vurdering 30. november, ble det besluttet å opprettholde tilbudet, selv om antall brukere var redusert. Ved 30.11 gjennomførte Engesland SFO en ny innsøkningsprosess, for å sikre at alle som kunne ha fått endret sitt behov, samt eventuelle tilflyttere, ble hensyntatt. Det ble også presisert i informasjon til SFO-brukerne og på skolens hjemmeside, at det også var anledning til å søke om plass på onsdager. Opptellingen i etterkant viste at det kun var to søkere til onsdagen og at det også andre dager var for lite barn i h.h.t. vedtektene. Kommunestyret vedtok i desember 2014: «SFO Engesland opprettholdes uavhengig av antall elever inntil justerte vedtekter er vedtatt». Dette er bakgrunnen for at tilbudet ved SFO Engesland ble opprettholdt slik det var på vedtakstidspunktet. Kommunestyret vedtok i sak 070/13 pkt. 4b at det skulle innføres 5 dagers skoleuke for alle i Birkenes med virkning fra august 2015. I den forbindelse må Birkenes kommune legge til rette for at SFO tilbudet utvides til 5 dager. Opplæringslovens § 13- 7 sier følgende: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Vurdering Opplæringsloven sier at det skal være et SFO tilbud i kommunen som gir tilbud før og etter skoletid. Dette innbefatter ikke et tilbud på hver skole, men at kommunen må gi et slikt tilbud minst et sted i kommunen. Dersom man vil gi et tilbud som oppfattes som et reelt tilbud for alle, er det nødvendig å fatte et nytt vedtak som gir hjemmel for økt åpningstid ved alle skolene. Det vil si at man fatter et vedtak som fra august 2015 åpner for å ha 5 dagers SFO på Engesland-, Herefoss- og Birkeland skole, dersom etterspørsel ved hovedopptaket tilsier det. Det er i skrivende stund ikke klart hvor stort behovet for SFO vil være, eller om det påløper ekstra kostnader. Dette er det flere årsaker til: · · · Det knytter seg usikkerhet til hvordan et ekstra stort kull i 1. klasse på Birkeland skole vil slå ut i forhold til behov for SFO. Erfaringen viser at det er mange forhold som påvirker dette, blant annet om det er søsken i barnehage, om det tas ut foreldrepermisjon for et annet barn samtidig, foreldrenes stillingsstørrelse m.m. De samme forholdene vil påvirke behovet i forhold til omlegging til 5 dagers uke for alle. I tillegg ser man at de ytre rammene for skoledagene vil påvirke behovet for SFO. Birkenes kommune er fortsatt i forhandlinger med Aust-Agder fylkeskommune om skyss, noe som kan medføre behov for å justere de foreslåtte ytre rammene. Antall barn som har behov for SFO vil være av avgjørende betydning i forhold til bemanning. Bemanningsnormen ligger i kommunens egne vedtekter. Økonomiske konsekvenser Skolene innehar tilstrekkelig arealer til å ta imot en eventuell økning i SFO-tilbudet. Det er flere faktorer som påvirker nettoutgiftene til SFO-tilbudet, og endelige beregninger må gjøres når bla hovedopptaket og forhandlinger om skoleskyss er ferdig. Behov for økt bemanning i forhold til ekstra dag, og økt behov totalt sett, kan medføre økte utgifter. Erfaringen tilsier at økte utgifter vil overstige økte inntekter, når tilbudet utvides. Omfanget av økte kostnader vil fremkomme når endelig opptak er gjort og bemanningsbehovet er kjent. Forslag til inndekning av eventuelt økte kostnader vil fremkomme seinest innen 2. tertialrapportering. Bemanningsnorm og priser vil bli vurdert som følge av dette, når behovet og rammebetingelser for SFO-tilbudet (hovedopptak, skyss ol) er avklart. Konklusjon Kommunestyrets budsjettvedtak i desember i sin helhet gir grunnlag for at tilbudet opprettholdes ved Engesland Skole slik det var på vedtakstidspunktet ut skoleåret. Det forutsettes videre at kommunestyret ønsker et fast tilbud om SFO 5 dager i uka uavhengig av antall barn, for å skape forutsigbarhet i tjenestetilbudet. Denne utvidelsen av tilbudet bør samkjøres med innføring av 5 dager skole for alle fra 1.8.2015 av både praktiske og økonomiske hensyn. I forslag til nye vedtekter for SFO er dette tatt med. I forslag til vedtak i denne saken, legger man til grunn at det skal behandles politisk dersom endring av barnetallet i løpet av året bør føre til endringer i bemanningssituasjonen eller i de ytre rammene for åpningstid. Vedtektene må justeres i tråd med signalene fra kommunestyret, samt justeres på noen punkter i forbindelse med etablert og god praksis. Forslag til konkrete endringer i vedtektene, se også vedlegg: § 6 BEMANNING Bemanningsnorm 1 – 14 barn: 1 voksen 15 – 25 barn: 2 voksen 26 – og over: 3 voksne Daglig leder skal ha pedagogisk utdanning. Det skal avsettes tilstrekkelig tid til administrasjonen. For barn med særskilte behov kan det ansettes personell etter behov og sakkyndig vurdering. Det skal alltid være 2 personer på jobb for å ivareta barnas sikkerhet. Det foretas løpende vurderinger av bemanningsbehovet for å ivareta barnas sikkerhet. § 7 OPPTAK AV BARN Søknadsfristen kunngjøres hvert år i april. I skoleåret er det ikke åpen SFO dersom forhåndspåmelding er under 5 elever pr skole. Tilbudet for vårsemesteret vurderes ut fra etterspørsel pr 30. november. SFO holdes åpent før og etter skoletid inntil fem dager i uken, dersom etterspørselen ved det årlige hovedopptaket på våren viser et slikt behov. § 7.1 OPPTAKSKRITERIER a) Som hovedregel gis alle barn plass i skolefritidsordningen ved hovedopptaket. b) Er det flere søkere enn det er plasser, avgjøres opptaket etter disse kriteriene: Ved søknad på et senere tidspunkt, avgjøres opptaket etter disse kriteriene: 1) Ledig kapasitet 2) barn som etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av tilbudet. 3) barn av enslige foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 4) begge foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 5) barn fra 1. klasse/ førskolen og 2. klasse prioriteres før de eldre barna § 10 ÅPNINGSTIDER Ytre ramme for åpningstid er kl. 07.30 – kl. 16.40 16.45 for SFO. Tilbudet gjelder for alle barn fra 1 – 4 klasse og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Den enkelte skolefritidsordning står fritt til å bestemme sin åpningstid innenfor budsjettets ramme og ut fra behov, skolens organisering av skoledagen, skoleskyss og lignende. I skolens ferier og fridager kan skolefritidsordningen tilby et heldagstilbud. Utenom skoleåret og i ordinære ferier er det åpen SFO ved Birkeland skole for hele Kommunen, forutsatt forhåndspåmelding av minimum 10 elever. Det betales dagsats for oppholdstiden på SFO i skolens ferier og fridager. Skolefritidsordningen skal være stengt i juli måned, romjula og hellig- og høytidsdager. SFO har åpnet 11 måneder i året, det betales for halve august og halve juni. SFO har inntil 5 planleggingsdager i året. (Saksopplysning: Det har vært gjort redaksjonelle endringer på rekkefølgen i § 10) § 11 BUDSJETT Budsjettforslag utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettforslaget behandles av samarbeidsutvalget og sendes Tjenestesjef for barnehage og skole. skole- ogoppvekstsjefen. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune opprettholder dagens tilbud med de nåværende ytre rammer og bemanning på SFO ut skoleåret 2014/2015 2. Som følge av innføringen av 5 dagers uke fra august 2015, holdes SFO åpent 5 dager dersom etterspørselen ved det årlige hovedopptaket på våren viser et slikt behov. 3. Omfanget av tilbudet vurderes ved det årlige opptaket på våren, på bakgrunn av faktisk etterspørsel. 4. Endringer i løpet av året skal vurderes politisk dersom det medfører behov for endring i bemanning og ytre rammer for åpningstid. 5. Nye vedtekter gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Vedlegg: Vedtekter for SFO BIRKENES KOMMUNE 7. november 2014 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGER. §1 RETNINGSLINJER Skolefritidsordningene drives etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret og de krav som er fastsatt av staten når det gjelder slik virksomhet. §2 DEFINISJON OG FORMÅL Skolefritidsordning Skolefritidsordning er et frivillig tilbud om opphold og tilhørighet før og /eller etter skoletid og på skolefrie hverdager, der behov for tilsyn, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. Skolefritidsordningen skal ha en pedagogikk som er - tilpasset barnas fritid - tilpasset alder og modningsnivå - tilpasset den enkeltes behov Skolen tilbyr leksehjelp inntil 2 timer i uka, dette tilbudet er gratis. Det er påmelding til leksehjelp sammen med påmeldingsfrist til sfo hvert skoleår. Skolefritidsordningen gir tilbud om tilsyn, kulturaktiviteter, lek og samvær til barn på småskoletrinnet og til funksjonshemmede barn opp til tolv år. §3 LEKE – OG OPPHOLDSAREAL Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Skolefritidsordningen benytter deler av skolens lokaler, og må ha tilstrekkelig leke – og oppholdsareal. §4 ANSVARLIG STYRINGSORGAN Tjenesteutvalget er det ansvarlig styringsorganet. §5 STYRING OG LEDELSE Skolefritidsordningen er administrativt underlagt skole og oppvekstsjefen. Rektor er den faglige og administrative leder. Skolefritidsordningen skal ha en daglig leder. En representant for foreldrene som har barn i skolefritidsordningen, velges til skolens samarbeidsutvalg. Den daglige lederen har møte – og talerett i skolens samarbeidsutvalg. Alle foreldrene utgjør til sammen foreldreråd. §6 BEMANNING Bemanningsnorm: 1 – 14 barn 1 voksen 15 – 25 barn 2 voksen 26 – og over 3 voksne Daglig leder skal ha pedagogisk utdanning. Det skal avsettes tilstrekkelig tid til administrasjonen. For barn med særskilte behov kan det ansettes personell etter behov og sakkyndig vurdering. Det skal alltid være 2 personer på jobb for å ivareta barnas sikkerhet. § 6.2 TAUSHETSPLIKT Ansatte i skolefritidsordningen har taushetsplikt etter reglene i opplæringsloven § 15 – 1, jf. Forvaltningsloven §§ 13 – 13 f. § 6.3 POLITIATTEST De som skal arbeide i skolefritidsordningen, må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeidet i skolefritidsordningen. §7 OPPTAK AV BARN Søknadsfristen kunngjøres hvert år i april. I skoleåret er det ikke åpen SFO dersom forhåndspåmelding er under 5 elever pr skole. Tilbudet for vårsemesteret vurderes ut fra etterspørsel pr 30. november. § 7.1 OPPTAKSKRITERIER a) Som hovedregel gis alle barn plass i skolefritidsordningen. b) Er det flere søkere enn det er plasser, avgjøres opptaket etter disse kriteriene: 1) barn som etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av tilbudet. 2) barn av enslige foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 3) begge foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 4) barn fra 1. klasse/ førskolen og 2. klasse prioriteres før de eldre barna § 7.2 OPPTAKSPERIODEN Hovedopptaket gjennomføres om våren. Opptaket kan også skje i løpet av skoleåret. Økning eller reduksjon av oppholdstiden i løpet av skoleåret skjer etter skriftlig avtale med daglig leder. § 7.3 OPPTAKSMYNDIGHET Opptaket av barn i skolefritidsordningen foretas av rektor og daglig leder. Skole- og oppvekstsjefen er klageinstans. § 7.4 OPPSIGELSE Gjensidig oppsigelsestid er en måned med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Oppsigelse skjer skriftlig og leveres leder for skolefritidsordningen. Ved oppsigelser etter 1. mai må det betales for plassen ut juni måned. §8 BETALING FOR OPPHOLDET Det betales for opphold etter betalingssatser og retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Betalingssatsene kan bli endret i løpet av skoleåret. Ved vesentlig betalingsmislighold mister barnet plassen. Ved to ubetalte terminer vil det bli sendt ut brev om oppsigelse av sfo plassen. Det tildeles ikke plass i sfo før alle tidligere terminer er betalt. §9 MÅLTID Det kan serveres et lettere måltid hver dag hvis forholdene ligger til rette for det. Matpenger kommer i tillegg til gjeldende satser for oppholdet. § 10 ÅPNINGSTIDER Ytre ramme for åpningstid er kl. 07.30 – kl. 16.40 for sfo. Den enkelte skolefritidsordning står fritt til å bestemme sin åpningstid innenfor budsjettets ramme og ut fra behov, skolens organisering av skoledagen, skoleskyss og lignende. I skolens ferier og fridager kan skolefritidsordningen tilby et heldagstilbud. Det betales dagsats for oppholdstiden på sfo i skolens ferier og fridager. Tilbudet gjelder for alle barn fra 1 – 4 klasse . Skolefritidsordningen skal være stengt i juli måned, romjula og hellig og høytidsdager. Sfo har åpnet 11 måneder i året, det betales for halv august og halv juni. Sfo har inntil 5 planleggingsdager i året. Utenom skoleåret og i ordinære ferier er det åpen SFO ved Birkeland skole for hele kommunen forutsatt forhåndspåmelding av minimum 10 elever. § 11 BUDSJETT Budsjettforslag utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettforslaget behandles av samarbeidsutvalget og sendes skole- og oppvekstsjefen. § 12 GYLDIGHET Endringer i vedtektene behandles i tjenesteutvalget og godkjennes av kommunestyret. BIRKENES KOMMUNE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGER. § 1 RETNINGSLINJER Skolefritidsordningene drives etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret og de krav som er fastsatt av staten når det gjelder slik virksomhet. § 2 DEFINISJON OG FORMÅL Skolefritidsordning Skolefritidsordning er et frivillig tilbud om opphold og tilhørighet før og /eller etter skoletid og på skolefrie hverdager, der behov for tilsyn, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. Skolefritidsordningen skal ha en pedagogikk som er - tilpasset barnas fritid - tilpasset alder og modningsnivå - tilpasset den enkeltes behov Skolen tilbyr leksehjelp inntil 2 timer i uka, dette tilbudet er gratis. Det er påmelding til leksehjelp sammen med påmeldingsfrist til sfo hvert skoleår. Skolefritidsordningen gir tilbud om tilsyn, kulturaktiviteter, lek og samvær til barn på småskoletrinnet og til funksjonshemmede barn opp til tolv år. § 3 LEKE – OG OPPHOLDSAREAL Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Skolefritidsordningen benytter deler av skolens lokaler, og må ha tilstrekkelig leke – og oppholdsareal. § 4 ANSVARLIG STYRINGSORGAN Tjenesteutvalget er det ansvarlig styringsorganet. § 5 STYRING OG LEDELSE Skolefritidsordningen er administrativt underlagt skole og oppvekstsjefen. Rektor er den faglige og administrative leder. Skolefritidsordningen skal ha en daglig leder. En representant for foreldrene som har barn i skolefritidsordningen, velges til skolens samarbeidsutvalg. Den daglige lederen har møte – og talerett i skolens samarbeidsutvalg. Alle foreldrene utgjør til sammen foreldreråd. § 6 BEMANNING Bemanningsnorm 1 – 14 barn: 1 voksen 15 – 25 barn: 2 voksen 26 – og over: 3 voksne Daglig leder skal ha pedagogisk utdanning. Det skal avsettes tilstrekkelig tid til administrasjonen. For barn med særskilte behov kan det ansettes personell etter behov og sakkyndig vurdering. Det skal alltid være 2 personer på jobb for å ivareta barnas sikkerhet. Det foretas løpende vurderinger av bemanningsbehovet for å ivareta barnas sikkerhet. § 6.2 TAUSHETSPLIKT Ansatte i skolefritidsordningen har taushetsplikt etter reglene i opplæringsloven § 15 – 1, jf. Forvaltningsloven §§ 13 – 13 f. § 6.3 POLITIATTEST De som skal arbeide i skolefritidsordningen, må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeidet i skolefritidsordningen. § 7 OPPTAK AV BARN Søknadsfristen kunngjøres hvert år i april. I skoleåret er det ikke åpen SFO dersom forhåndspåmelding er under 5 elever pr skole. Tilbudet for vårsemesteret vurderes ut fra etterspørsel pr 30. november. SFO holdes åpent før og etter skoletid inntil fem dager i uken, dersom etterspørselen ved det årlige hovedopptaket på våren viser et slikt behov. § 7.1 OPPTAKSKRITERIER a) Som hovedregel gis alle barn plass i skolefritidsordningen ved hovedopptaket. b) Er det flere søkere enn det er plasser, avgjøres opptaket etter disse kriteriene: Ved søknad på et senere tidspunkt, avgjøres opptaket etter disse kriteriene: 1) Ledig kapasitet 2) barn som etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av tilbudet. 3) barn av enslige foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 4) begge foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 5) barn fra 1. klasse/ førskolen og 2. klasse prioriteres før de eldre barna § 7.2 OPPTAKSPERIODEN Hovedopptaket gjennomføres om våren. Opptaket kan også skje i løpet av skoleåret. Økning eller reduksjon av oppholdstiden i løpet av skoleåret skjer etter skriftlig avtale med daglig leder. § 7.3 OPPTAKSMYNDIGHET Opptaket av barn i skolefritidsordningen foretas av rektor og daglig leder. Skole- og oppvekstsjefen er klageinstans. § 7.4 OPPSIGELSE Gjensidig oppsigelsestid er en måned med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Oppsigelse skjer skriftlig og leveres leder for skolefritidsordningen. Ved oppsigelser etter 1. mai må det betales for plassen ut juni måned. § 8 BETALING FOR OPPHOLDET Det betales for opphold etter betalingssatser og retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Betalingssatsene kan bli endret i løpet av skoleåret. Ved vesentlig betalingsmislighold mister barnet plassen. Ved to ubetalte terminer vil det bli sendt ut brev om oppsigelse av sfo plassen. Det tildeles ikke plass i sfo før alle tidligere terminer er betalt. § 9 MÅLTID Det kan serveres et lettere måltid hver dag hvis forholdene ligger til rette for det. Matpenger kommer i tillegg til gjeldende satser for oppholdet. § 10 ÅPNINGSTIDER Ytre ramme for åpningstid er kl. 07.30 – kl. 16.40 16.45 for SFO. Tilbudet gjelder for alle barn fra 1 – 4 klasse og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Den enkelte skolefritidsordning står fritt til å bestemme sin åpningstid innenfor budsjettets ramme og ut fra behov, skolens organisering av skoledagen, skoleskyss og lignende. I skolens ferier og fridager kan skolefritidsordningen tilby et heldagstilbud. Utenom skoleåret og i ordinære ferier er det åpen SFO ved Birkeland skole for hele Kommunen, forutsatt forhåndspåmelding av minimum 10 elever. Det betales dagsats for oppholdstiden på SFO i skolens ferier og fridager. Skolefritidsordningen skal være stengt i juli måned, romjula og hellig- og høytidsdager. SFO har åpnet 11 måneder i året, det betales for halve august og halve juni. SFO har inntil 5 planleggingsdager i året. (Saksopplysning: Det har vært gjort redaksjonelle endringer på rekkefølgen i § 10) § 11 BUDSJETT Budsjettforslag utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettforslaget behandles av samarbeidsutvalget og sendes Tjenestesjef for barnehage og skole. skole- ogoppvekstsjefen. § 12 GYLDIGHET Endringer i vedtektene behandles i tjenesteutvalget og godkjennes av kommunestyret. Birkenes kommune Tjenesteområde skole og oppvekst Vår ref. 10/2383 - 3, jp. 2014018531 Saksbehandler: GESV Deres ref. Dato: Birkeland: 05.11.2014 Vedtekter SFO Med hilsen Geir Svenningsen Skole- og oppvekstsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur Postboks 115 Telefon: 4795 Birkeland 37 28 15 00 E-post: [email protected] Nettside: www.birkenes.kommune.no Org.nr.: 964 965 870 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr 029/14 Utvalg Type Dato Kommunestyret PS 20.05.2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Geir Svenningsen K2 - A22 10/2383 SFO vedtekter i Birkenes kommune – Ny behandling Administrasjonens forslag til vedtak: Skriv inn forslag her Forslag fra Eva Aabel Retteholt Sp: Siste setning i administrasjonens forslag strykes. Kommunestyret - 029/14 KS - behandling: Skole og oppvekstsjef Geir Svenningsen og rådmann Gro Anita Trøan informerte og besvarte spørsmål. 4 stemmer for Retterholts forslag. Administrasjons forslag vedtatt med 18 mot 1 stemme. KS - vedtak: Kommunestyret vedtar at de vedtatte minimumsgrensene for SFO opprettholdes. Det etableres SFO tilbud på alle skolene i kommunen høsten 2014 ut fra dagens søkertall og vedtatte minimumsgrenser. SFO tilbudet for våren vurderes ut fra etterspørsel pr 30. november. Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn Vurdering Anbefaling SÆRUTSKRIFT Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget Kommunestyret MØTEDATO 19.10.2010 02.11.2010 Saksbehandler: Geir Svenningsen SAKSNR 065/10 069/10 Arkiv/arkivsaksnr.: A22 10/2383 Nye vedtekter innen skolefritidsordningen (SFO) Saksopplysninger Skolefritidsordning, SFO Skolefritidsordning er et frivillig tilbud om opphold og tilhørighet før og /eller etter skoletid og på skolefrie hverdager, der behov for tilsyn, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. Skolefritidsordningen skal ha en pedagogikk som er - tilpasset barnas fritid - tilpasset alder og modningsnivå - tilpasset den enkeltes behov Skolen tilbyr leksehjelp inntil 2 timer i uka, dette tilbudet er gratis. Det er påmelding til leksehjelp sammen med påmeldingsfrist til sfo hvert skoleår. Det er med utgangspunkt i generelle endringer for ordningen behov for oppdaterte vedtekter for SFO i Birkenes kommune. Det har vært nedsatt et utvalg bestående av Elisabeth Mosfjell, Ragna Amlid Aas og Martin Trengereid som har utarbeidet forslag til vedtekter for SFO i Birkenes kommune. Dokumentliste: Trykte vedlegg Forslag til nye vedtekter Alternative nye SFO satser Utrykte vedlegg Eksisterende vedtekter Administrasjonens forslag til vedtak: Tjenesteutvalget tilrår at kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for SFO i Birkenes kommune med virkning fra 1. januar 2011. Betalingssatser vedtas årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Betalingssatser fastsettes ut fra alternativ 1 med utgangspunkt i spesifisert antall timer pr uke. Det settes et minimumstall på 6t/uke. Betalingssats for 2011 settes til kr 112 pr t/uke Søskenmoderasjon settes til 30% for barn nr 2 og 50% for alle påfølgende barn. TJENESTEUTVALGET 19.10.2010 Avstemming: Enstemmig, 11 stemmer. Tjen-065/10 VEDTAK: Tjenesteutvalget tilrår at kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for SFO i Birkenes kommune med virkning fra 1. januar 2011. Betalingssatser vedtas årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Betalingssatser fastsettes ut fra alternativ 1 med utgangspunkt i spesifisert antall timer pr uke. Det settes et minimumstall på 6t/uke. Betalingssats for 2011 settes til kr 112 pr t/uke Søskenmoderasjon settes til 30% for barn nr 2 og 50% for alle påfølgende barn. KOMMUNESTYRET 02.11.2010 Skole og oppvekstsjef Geir Svenningsen informerte om presisering av vedtektenes § 6 4. ledd: Det skal alltid være 2 personer tilstede på jobb i SFO/skolen for å ivareta barnas sikkerhet. Avstemming: Enstemmig, 26 stemmer. KS-069/10 VEDTAK: Kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for SFO i Birkenes kommune med virkning fra 1. januar 2011. Betalingssatser vedtas årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Betalingssatser fastsettes ut fra alternativ 1 med utgangspunkt i spesifisert antall timer pr uke. Det settes et minimumstall på 6 t/uke. Betalingssats for 2011 settes til kr 112 pr t/uke Søskenmoderasjon settes til 30% for barn nr 2 og 50% for alle påfølgende barn. Bakgrunn Det er med utgangspunkt i generelle endringer for ordningen behov for oppdaterte vedtekter for SFO i Birkenes kommune. Dette er endringer som har kommet over tid og som innebærer både endringer fra sentrale myndigheter og i form av endret politisk og administrativ organisering i Birkenes kommune. Det siste som må reguleres inn er ordningen med gratis leksehjelp fra skolestart 2010/2011. Forslaget til vedtekter bygger på eksisterende vedtekter, men det vurderes med bakgrunn i flere endringer over tid som mest formålstjenlig at det gjøres nytt vedtak i kommunestyret om nye vedtekter for SFO. Opplæringslova behandler skolefritidsordninga i § 9a-8 § 9a-8. Skolefritidsordninga Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Opplæringslova.html ( http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html ) Vurdering / Anbefaling De nye vedtektene bygger på eksisterende vedtekter og de fleste paragrafene er identiske eller uvesentlig endret i forhold til det eksisterende. De viktigste endringene er : §2 Definisjon og formål: Leksehjelp er skrevet inn §3 Leke og oppholdsareal: Ny paragraf §4 Ansvarlig styringsorgan: Synliggjør kommunen v/ tjenesteutvalget som ansvarlig §5 Styring og ledelse: Ordningen med eget styre for SFO faller bort §6 Bemanning: Endret bemanningsnorm med noe redusert voksentetthet pr antall barn §7 Opptak: Klageinstans ved opptak er skole og oppvekstsjef, ellers bare små justeringer Økonomi Det anbefales fortsatt at prosentsatsen for søskenmoderasjon vedtas i budsjettet og dermed ikke ligger inne i vedtektene. Administrasjonen anbefaler en harmonisering av satsene for søskenmoderasjon mellom kulturskolen, barnehagen og SFO. I dag har kulturskolen 30 % mens barnehage/SFO har 50 % for påfølgende søsken. Det ligger sentrale føringer på at søskenmoderasjon skal være på minimum 30 %. Dette er en sats som de fleste omkringliggende kommuner har lagt seg på, og det er rådmannens vurdering at Birkenes kommune skal legge seg på en tilsvarende sats for søsken nr 2. Dersom det er flere enn 2 søsken så anbefales det 50 % moderasjon for disse. Utvalget har vurdert 3 ulike modeller for beregning av SFO satser. Alt 1 Timepris x antall timer/uke = månedsbeløp Alt 2 Beregning av sats ut fra timer/uke gruppert fra 1-8 t/uke, 9-14t/uke og 15-24 t/uke Alt 3 Fast dagspris Utvalget vurderer alternativ 1 med en minimumssats på 6 timer/uke som det best egnede og mest presise alternativet. Den økonomiske konsekvens for de ulike alternativene vil være avhengig av hvilke satser man legger seg på, men ut fra utvalgets bergning av satser så vil alternativ 1 gi en noe høyere inntekt. Det foreslås en timesats pr uke på kr 112 for 2011. Denne er beregnet ut fra eksisterende satser som er kr 531 for 1-5 t/uke. ( 531: 5 = 106 ) og med et påslag for prisstigning. Det er også sammenlignet med Vennesla kommune som har en sats på kr 112 pr t/uka. BIRKENES KOMMUNE FORSLAG DATO 25.05.10 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGER. §1 RETNINGSLINJER Skolefritidsordningene drives etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret og de krav som er fastsatt av staten når det gjelder slik virksomhet. §2 DEFINISJON OG FORMÅL Skolefritidsordning Skolefritidsordning er et frivillig tilbud om opphold og tilhørighet før og /eller etter skoletid og på skolefrie hverdager, der behov for tilsyn, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. Skolefritidsordningen skal ha en pedagogikk som er - tilpasset barnas fritid - tilpasset alder og modningsnivå - tilpasset den enkeltes behov Skolen tilbyr leksehjelp inntil 2 timer i uka, dette tilbudet er gratis. Det er påmelding til leksehjelp sammen med påmeldingsfrist til sfo hvert skoleår. Skolefritidsordningen gir tilbud om tilsyn, kulturaktiviteter, lek og samvær til barn på småskoletrinnet og til funksjonshemmede barn opp til tolv år. §3 LEKE – OG OPPHOLDSAREAL Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Skolefritidsordningen benytter deler av skolens lokaler, og må ha tilstrekkelig leke – og oppholdsareal. §4 ANSVARLIG STYRINGSORGAN Tjenesteutvalget er det ansvarlig styringsorganet. §5 STYRING OG LEDELSE Skolefritidsordningen er administrativt underlagt skole og oppvekstsjefen. Rektor er den faglige og administrative leder. Skolefritidsordningen skal ha en daglig leder. En representant for foreldrene som har barn i skolefritidsordningen, velges til skolens samarbeidsutvalg. Den daglige lederen har møte – og talerett i skolens samarbeidsutvalg. Alle foreldrene utgjør til sammen foreldreråd. §6 BEMANNING Bemanningsnorm: 1 – 14 barn 1 voksen 15 – 25 barn 2 voksen 26 – og over 3 voksne Daglig leder skal ha pedagogisk utdanning. Det skal avsettes tilstrekkelig tid til administrasjonen. For barn med særskilte behov kan det ansettes personell etter behov og sakkyndig vurdering. Det skal alltid være 2 personer på jobb for å ivareta barnas sikkerhet. § 6.2 TAUSHETSPLIKT Ansatte i skolefritidsordningen har taushetsplikt etter reglene i opplæringsloven § 15 – 1, jf. Forvaltningsloven §§ 13 – 13 f. § 6.3 POLITIATTEST De som skal arbeide i skolefritidsordningen, må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeidet i skolefritidsordningen. §7 OPPTAK AV BARN Søknadsfristen kunngjøres hvert år i april. Det forutsettes at antall påmeldte barn ikke blir mindre enn 3. § 7.1 OPPTAKSKRITERIER a) Som hovedregel gis alle barn plass i skolefritidsordningen. b) Er det flere søkere enn det er plasser, avgjøres opptaket etter disse kriteriene: 1) barn som etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av tilbudet. 2) barn av enslige foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 3) begge foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 4) barn fra 1. klasse/ førskolen og 2. klasse prioriteres før de eldre barna § 7.2 OPPTAKSPERIODEN Hovedopptaket gjennomføres om våren. Opptaket kan også skje i løpet av skoleåret. Økning eller reduksjon av oppholdstiden i løpet av skoleåret skjer etter skriftlig avtale med daglig leder. § 7.3 OPPTAKSMYNDIGHET Opptaket av barn i skolefritidsordningen foretas av rektor og daglig leder. Skole- og oppvekstsjefen er klageinstans. § 7.4 OPPSIGELSE Gjensidig oppsigelsestid er en måned med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Oppsigelse skjer skriftlig og leveres leder for skolefritidsordningen. Ved oppsigelser etter 1. mai må det betales for plassen ut juni måned. §8 BETALING FOR OPPHOLDET Det betales for opphold etter betalingssatser og retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Betalingssatsene kan bli endret i løpet av skoleåret. Ved vesentlig betalingsmislighold mister barnet plassen. Ved to ubetalte terminer vil det bli sendt ut brev om oppsigelse av sfo plassen. Det tildeles ikke plass i sfo før alle tidligere terminer er betalt. §9 MÅLTID Det kan serveres et lettere måltid hver dag hvis forholdene ligger til rette for det. Matpenger kommer i tillegg til gjeldende satser for oppholdet. § 10 ÅPNINGSTIDER Ytre ramme for åpningstid er kl. 07.30 – kl. 16.40 for sfo. Den enkelte skolefritidsordning står fritt til å bestemme sin åpningstid innenfor budsjettets ramme og ut fra behov, skolens organisering av skoledagen, skoleskyss og lignende. I skolens ferier og fridager kan skolefritidsordningen tilby et heldagstilbud. Det betales dagsats for oppholdstiden på sfo i skolens ferier og fridager. Tilbudet gjelder for alle barn fra 1 – 4 klasse . Skolefritidsordningen skal være stengt i juli måned, romjula og hellig og høytidsdager. Sfo har åpnet 11 måneder i året, det betales for halv august og halv juni. Sfo har 2 planleggingsdager i året. § 11 BUDSJETT Budsjettforslag utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettforslaget behandles av samarbeidsutvalget og sendes skole- og oppvekstsjefen. § 12 GYLDIGHET Endringer i vedtektene behandles i tjenesteutvalget og godkjennes av kommunestyret. 3 ALTERNATIVER TIL NYE SFO SATSER Alternativ 1 Inntil 6 t/u Inntil 7 t/u Inntil 8 t/u Inntil 9 t/u Inntil 10t/u Inntil 12t /u Inntil 13 t/u Inntil 14 t/u Inntil 15 t/u Inntil 16 t /u Inntil 17 t/u Inntil 18 t/u Inntil 23 t/u Alternativ 2 1-8 t/u 8-14 t/u 14-24 t/u Alternativ 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 20 stk 112x6x20 4 stk 112x7x4 10 stk 112x8x10 3 stk 112x9x3 10 stk 112x10x10 4 stk 112x12x4 2 stk 112x13x2 4 stk 112x14x4 2 stk 112x15x2 2 stk 112x16x2 1 stk 112x17x1 1 stk 112x18x1 1 stk 112x23x1 sum 13440 3136 8960 3024 11200 5376 2912 6272 3360 3584 1904 2016 2576 67760 30 stk x 900 21 stk x1250 3 stk x 1800 Sum 22500 26250 5400 54150 40 stk *250 40 stk *250 25 stk *800 40 stk *250 35 stk*250 Sum 10000 10000 20000 10000 8750 58750 Alternativene er regnet ut fra antall barn på sfo skoleåret 2009/2010 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 018/15 Tjenesteutvalget PS 17.03.2015 006/15 Formannskapet PS 18.03.2015 017/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Halvor Nes K2 - U01, K3 - &13 14/653 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Handlingsplan Administrasjonens forslag til vedtak: Under henvisning til kommunestyrets vedtak i sak 065/14(strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen) vedtas forslag til handlingsplan for perioden 2015-2018 Vedlegg: Handlingsplan for Birkenes 2015-2018 Saksopplysninger: Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen ble vedtatt av kommunestyret 04.11.14 (sak 065/14). Alle knutepunktkommunene har vedtatt likelydende plan. Som oppfølging av vedtaket er det utarbeidet forslag til oppfølgende handlingsplaner for alle knutepunktkommuner for å realisere næringsplanens mål og intensjoner. Utviklingen av handlingsplanene er en del av prosjektet «Styrke næringsutvikling i Kristiansandsregionen» støttet av kommunal- og moderniserings-departementets utviklingsprogram for byregioner. Prosjektet har vært grunnlag for grundig koordinering mellom alle syv knutepunktkommuner. Basert på den felles, likelydende strategiske næringsplanen har hver kommune utviklet forslag til egen handlingsplan tilpasset lokale prioriteringer og ressurssituasjon. Handlingsplanene er bygd opp etter felles mal og næringsplanens satsninger. På denne måten har en sikret sammenhengen mellom de syv handlingsplanene som inneholder både felles tiltak for flere kommuner og tiltak som skal gjennomføres i den enkelte kommune. Forslag til handlingsplan for Birkenes kommune 2015-2018 er utarbeidet for å realisere mål og intensjoner i strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen, for satsningsområdene 1.-4. (kompetanse, innovasjon, attraktiv storbyregion og internasjonal konkurranseevne). Satsingsområdene 5. transport og infrastruktur og 6. næringsarealer følges opp gjennom andre planer. Handlingsplanenes tiltak innarbeides i kommunens årlige økonomiplan der økonomiske konsekvenser vil bli vurdert som del av samlet økonomiplan- og budsjettbehandling. Når det gjelder prioritering av tiltakene er det for 2015 kun tatt med tiltak og prosjekter som allerede er godkjent i kommunens økonomiplan for 2015 – 2018 eller som kan igangsettes innenfor vedtatte budsjettrammer. En stor del av tiltakene er knyttet opp til samarbeidsprosjekter mellom Birkenes kommune, regionens kommuner og samfunns- og næringsaktører. Basert på dagens utfordringsbilde og innspill fra samfunns- og næringsaktører har satsingene kompetanse og innovasjon blitt fremhevet som særlig viktig for byregionens utvikling. Birkenes kommune vil delta i ulike omfang i disse prosjektene av hensyn til ressurssituasjonen. Et av de områdene Birkenes vil ta en sentral rolle i de felles tiltakene er innen nye bruksområder for teknologi og kompetanse, blant annet gjennom prosjektet Smartskog. For Birkenes kommune sine tiltak er det lagt vekt på samarbeidsprosjekter mellom kommunen og lokalt næringsliv eller rene tiltak der kommunen står med hovedansvar. Det er lagt opp til tiltak som skal bygge opp under satsningsområdene i kommuneplanen. Hovedtyngden av kommunens tiltak i handlingsplanen for strategisk næringsplan er knyttet til det tredje satsningsområdet med tre levende sentra og gode vekstvilkår for næringslivet. Det er også lagt inn tiltak knyttet til økt kvalitet i skole og barnehage. Birkenes næringsforum er en viktig samarbeidspart for å realisere målene i strategisk næringsplan. Det arbeides med tiltak som det er naturlig at blir tatt inn i senere oppdateringer av handlingsplanen. Det vil bli lagt til rette for god dialog med næringsforumet i det videre arbeidet med oppdateringer og revideringer. . Anbefaling Arbeidet med næringsplanen og handlingsplanen har vist at det er et godt samarbeidsklima både mellom kommunene i Kristiansandsregionen og med regionenes samfunns og næringsaktører. Gjennom involveringsarbeidet har alle tatt sterkt eierskap til strategisk næringsplan og vil bidra til implementering av strategien. Det anbefales at Birkenes kommune vedtar handlingsplanen med tiltak for å bidra til å realisere målene i strategisk næringsplan.
© Copyright 2025